Fnyser av raseriet

- Kapitalsterke næringer og de som har mest er nødt til å akseptere at de blir avkrevd å bidra mer. Det burde de også kunne gjøre uten å vri seg i smerte, sier SV-leder Audun Lysbakken om kritikken mot regjeringens skattebombe.

FNYSER: SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Shad Madian / Dagbladet
FNYSER: SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Vi er vant til at det kommer trusler i situasjoner som denne, men det kan man ikke bøye seg for. Skulle man gjort det hver gang, så hadde man hatt et dønn urettferdig skattesystem i Norge, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagbladet.

Da regjeringen onsdag morgen presenterte sin skattebombe i form av grunnrenteskatt for blant andre havbruksnæringen, tok det ikke lang tid før sjømataktører freste.

Leder i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, mener lakseskatten «vil slokke lysene langs kysten».

SV er på sin side blant partiene som har etterlyst regjeringens nye skattegrep lenge.

- I tidene vi har nå, hvor vi har hatt en lang tid med økte forskjeller og en dyrtid med en rekke andre kriser på toppen, så er kapitalsterke næringer og de som har mest nødt til å akseptere at de blir avkrevd å bidra mer. Det burde de også kunne gjøre uten å vri seg i smerte, er Lysbakkens kontante svar til fortvilte laksebaroner.

- Et gunstig skattesystem

- Dette er alltid innvendingene mot et mer rettferdig skattesystem. Da må vi huske på at for mange av de som har mest i Norge, også for en del næringer som tjener på våre naturressurser, så har vi et gunstig skattesystem.

- Selv om det gjentas til stadighet, så er ikke Norge et høyskattland for kapitaleiere og næringsliv, fortsetter Lysbakken.

Leder i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, frykter at regjeringens nye skatteløfte vil sørge for at milliardverdier forsvinner ut av landet og mener dette skattegrepet åpenbart vil kunne ramme investeringer langs kysten, redusere bosetting og føre til færre arbeidsplasser i distriktene.

Lysbakken tar forbehold om begrenset tid til å sette seg inn i detaljene. Flere av disse kommer heller ikke før i statsbudsjettet. Likevel lar han seg altså ikke bekymre nevneverdig av truslene om at det kan bety at store verdier og arbeidsplasser vil forsvinne utenlands.

- Er det sånn at land med lavere beskatning av kapital lykkes bedre med å få høyere sysselsetting? spør Lysbakken før han raskt kommer med sitt svar:

- Nei. Tvert imot så er jo Norges historie en historie om at en rettferdig beskatning og offentlig regulering har gitt et mer effektivt næringsliv med høyere sysselsetting. Så nei. Det er marginer i laksenæringen, som et eksempel nå, som gjør at det er godt rom for en slik skatt.

Han påpeker at det også er et spørsmål om hva vi kan bruke disse økte inntektene til.

- Vi kan nemlig bruke disse pengene på ting som utvikler samfunnet vårt videre.

- Så du mener dette skattegrepet kan generere nye arbeidsplasser i Norge?

- Det er klart det kan det.

Trekker fram riking-liste

Lysbakken mener dette er et godt tidspunkt for en lakseskatt av flere grunner enn økonomiske krisetider.

Han benytter anledningen til å påpeke at i laksenæringen har eierskapet blitt konsentrert på færre hender og at nettopp disse eierne er noen av dem som tjener aller mest penger i landet vårt.

I forrige uke la Kapital fram sin årlige liste over landets 400 rikeste. Den viste, kort fortalt, at de rikeste er blitt enda rikere. Laksebaronene John Fredriksen og Gustav Witzøe ligger på henholdsvis første og sjetteplass på denne lista.

I stedet for å tørke tårer for laksebaronene, trekker Lysbakken fram nettopp Kapitals liste.

- Nå holder det ikke engang å være milliardær for å komme inn på lista. Så denne klagesangen er bare ikke riktig, sier han før han konkluderer:

- Det er på tide at vi klarer å vende blikket mot dem i samfunnet som har størst grunn til å klage. Nå er det vanlige arbeidstakere og dem som har minst som trenger å prioriteres. Det er ikke noen annen måte å gjøre dette på enn en mer rettferdig skattlegging nå, for vi kan ikke bruke mer penger i statsbudsjettet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer