Norske myndigheter vurderer fortløpende sikkerheten for norske skip i Persiabukta, etter at USA likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani - på ordre fra president Donald Trump.
Siden angrepet natt til fredag har den iranske revolusjonsgarden sverget å «straffe amerikanere uansett hvor de er innenfor den islamske republikkens rekkevidde». Trump har på sin side lovet at alle angrep mot amerikanske interesser vil gjengjeldes.
Seint lørdag kveld meldte Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace at de to britiske marinefartøyene «HMS Montrose» og «HMS Defender» setter kursen mot Hormuzstredet. Der skal de eskortere britisk-flaggede skip i det strategisk viktige stredet som forbinder Omanbukta med Persiabukta.
Norske rederier er dypt bekymret over situasjonen.
- Åpenbar risiko for norske styrker
Langt høyere tall
Aftenposten kunne i helga melde at Sjøfartsdirektoratet følger den spente situasjonen mellom USA og Iran tett opp mot skipenes sikkerhet i regionen.
Sjøfartsdirektoratet uttalte i den anledning til avisa at fire norskregistrerte skip befant seg i Persiabukta lørdag kveld. I tillegg kom minst tre norskkontrollerte skip.
- Kan ha vært et fatalt feilgrep
Det reelle tallet på norske skip i regionen er imidlertid langt høyere enn sju, ifølge Norges Rederiforbund.
I skrivende stund befinner det seg rundt 45 norske skip i området, fra Fujariah ved inngangen til Hormuzstredet og vestover i Persiabukta.
Det inkluderer et mindre antall norskregistrerte skip, og langt mer enn tre norskkontrollerte skip. Det opplyser John Hammersmark, direktør for sikkerhet og beredskap i Rederiforbundet, til Børsen.
- Åpenbart bekymret
Rederiforbundet har fulgt situasjonen i regionen ekstra tett, helt siden den norskeide oljetankeren «Andrea Victory» ble angrepet utenfor Fujairah i mai i fjor. En måned seinere ble skipet «Front Altair», som eies av John Frediksens Bermuda-registrerte rederi Frontline, utsatt for et liknende angrep. USAs vurdering er at Iran er ansvarlig for angrepene.
- Vi opplever at vi nå er i en ekstraordinært alvorlig situasjon. Vi deler den dype bekymringen flere har nå for den generelle situasjonen og utviklingen i Midtøsten, sier Hammersmark.
- Det er åpenbart at vi har bekymringer knyttet til potensielle nye angrep framover. Samtidig foreligger det ikke i dag konkret etterretning eller informasjon som tyder på at sivile skip utpekes som aktuelle mål, fortsetter han.
Flere norske redere har i løpet av de siste dagene kontaktet Rederiforbundet i forbindelse med den dramatiske utviklingen i forholdet mellom USA og Iran.
- Rederiene er selvfølgelig bekymret for utviklingen og potensialet i situasjonen. De ber oss om råd og vurderinger jevnt og trutt, sier Hammersmark.
Siden i sommer har beredskapsnivået i området være «spenningsnivå 2», noe som innebærer at fartøyer og rederier må utvise årvåkenhet og bruke en rekke sikkerhetstiltak. Med bakgrunn i fredagens hendelse, og Irans trusler om hevn, har Sjøfartsdirektoratet nok en gang vurdert sikkerheten for norske skip i Persiabukta.
- Irans dummeste mann
Direktoratet fortalte Aftenposten i helga at de ikke har planer om å endre sikringsnivået på nåværende tidspunkt, men at dette kan «endre seg raskt»
- Det er en vurdering vi følger og støtter, sier Hammersmark til Børsen.
Det finnes bare ett høyere nivå - som er sikringsnivå 3. Det vil bli opprettholdt for en begrenset tidsperiode «når en hendelse som kan true sikkerheten er umiddelbart forestående eller sannsynlig».
- Det vil i praksis bli veldig krevende å gjennomføre seilinger i et scenario med sikringsnivå 3. Da er det snakk om en umiddelbar trussel.
Norsk ekspert tror USAs anklager stemmer
1800 norske skip
Alle segmenter av norsk skipsfart er representert i regionen, ifølge Rederiforbundet.
- Vi sier at den norske flåten totalt består av 1800 skip. Av dem seiler 800 under norsk flagg, som betyr at de er norskregistrerte og underlagt norsk jurisdiksjon. De resterende 1000 skipene er norskkontrollerte. De seiler ikke under norsk flagg, men har fortsatt mer enn 50 prosent norsk eierskap og hovedkontor i Norge.
- Sjøfartsdirektoratet forvalter de 800 skipene, som de har et ansvar og en interesse for. Vår medlemsmasse består av alle de 1800 skipene og derfor kan vi komme med totalantallet, sier Hammersmark.
Lover hevn mot USA
Hvert år har norske eller norskkontrollerte skip 1700 anløp til havner inne det spente området, viser tall fra Sjøfartsdirektoratet, ifølge Aftenposten. Lørdag kveld hadde minst 30 av de mange skipene slått av GPS eller radiotranspondere slik at de skulle være vanskeligere mål for et angrep fra Iran eller iranske støttespillere, skriver avisa.
Det har ikke lykkes Børsen å få en uttalelse fra Sjøfartsdirektoratet mandag ettermiddag.
- Bekymret
Hammersmark understreker at rederiene er gode på å ta egne risikovurderinger, men sier at Rederiforbundet deler erfaringer fra alle medlemmer for å unngå at norske skip havner i vanskeligheter. Dette skjer i dialog og samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, UD, Forsvaret og Nærings- og fiskeridepartementet.
- Vi følger dette så tett vi kan. Vi har et veldig godt utviklet internasjonalt nettverk, som vi er i løpende dialog med. Vi er også i tett dialog med myndighetene. Det vi gjør nå er å trekke ut lerretet for mulige utviklingsløp. Da ser vi på både de verst tenkelige scenarioene og de mindre indirekte truslene, og utvikler respons og beskyttelsestiltak deretter.
- Trump truer med krigsforbrytelser
- Dette er uten tvil den største militære trusselen mot sivil skipsfart, sier Hammersmark.
Han viser blant annet til en stadig overhengende pirattrussel i Vest-Afrika.
- Men det mest alvorlige potensialet akkurat nå, er i Midtøsten. Veien videre avhenger av om dette eskalerer ut av kontroll, eller om partene klarer å roe ned og komme til enighet. Vi anbefaler tiltak som kan stabilisere og roe ned situasjonen.
Dyrere enn på mange år
- Og et direkte angrep på et norsk skip er skrekkscenarioet?
- Det er et veldig spenn i mulige utfordringer. I den ene enden kan man se for seg at mindre iranske småbåter skal inspisere lasten - i den andre enden snakker man om missiler som kommer mot skipet, sier han og legger til:
- Da er vi i så fall i krigsliknende tilstander og en situasjon vi selvsagt håper å unngå, men det er viktig for oss å planlegge for hele mulighetsspekteret.
