Folkets nådeløse dom over matgigantene

Seks av ti nordmenn tror dagligvarekjedene setter opp prisene mer enn de trenger for å kompensere for økte utgifter. - Lett å tenke at de drar til litt ekstra, sier professor.

SKEPSIS: Norske forbrukere mistenker at kjedene setter opp prisene mer enn de strengt tatt trenger. Det kommer fram i en fersk spørreunderøkelse. Foto: Terje Pedersen / NTB
SKEPSIS: Norske forbrukere mistenker at kjedene setter opp prisene mer enn de strengt tatt trenger. Det kommer fram i en fersk spørreunderøkelse. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Den siste tida har matvareprisene skutt i været, og oppmerksomheten rundt prisøkninger har blitt stadig større.

At prisøkningene kommer i kjølvannet av to rekordår for dagligvaresektoren, der eierne har sett sine formuer ese ut, har bidratt til at både politikere og hvermannsen har rynket litt ekstra på nesa av dyrere varer.

Dagligvaregigantene viser til at deres utgifter øker - ikke bare stiger innkjøpsprisene, også andre innsatsfaktorer som strøm blir stadig dyrere - noe som tvinger dem til å øke prisene.

Nordmenn tror ikke på kjedene

Børsen har i den anledning fått InFact til å spørre et representativt utvalg nordmenn:

«I hvilken grad stoler du på at prisøkningene i dagligvarekjedene kun dekker deres egne økte utgifter?»

Resultatene må sies å være nedslående for kjedene:

Bare én av ti, 10,8 prosent, oppgir at de i stor eller svært stor grad stoler på kjedene.

Hele 60,4 prosent mener at prisøkningene i liten eller svært liten grad bare dekker kjedenes økte utgifter.

Menn er mer skeptiske til dagligvaregigantene enn kvinner, for 67,6 prosent av mennene mener prisøkningene ikke bare kan knyttes til økte utgifter. For kvinner er det samme tallet 53 prosent.

Med andre ord ei real tillitskrise.

- Ikke overraskende

Resultatene fra spørreundersøkelsen kommer likevel ikke som noe sjokk på kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Aakvaag Arvin.

- Det er selvsagt synd, men ikke overraskende, at dette er oppfatningen. Realiteten er at prisveksten ikke dekker de økte kostnadene vi har hatt. Marginene har blitt lavere, og lønnsomheten i 2022 blir dårligere enn i 2021, sier Aakvaag Arving til Børsen.

Hun påpeker at hovedårsaken til prisøkningene er innkjøpspriser fra leverandør, samtidig som hele verdikjeden har fått økte kostnader - spesielt til emballasje, transport og strøm.

- Prisene på dagligvarer i Norge har økt med 12,1 prosent de siste 12 månedene, mens de har økt langt mer i Sverige og Danmark. Vi gjør alt vi kan for å holde prisveksten nede, og vi presser priser som aldri før, fastslår kommunikasjonssjefen.

- Kompleks verdikjede

Også hos Rema 1000 møtes det norske folks skepsis med en viss grad av forståelse.

- Verdikjeden for mat er en kompleks verdikjede, så vi har stor forståelse for at det kan oppleves som vanskelig å få oversikt over alle ledd, sier kategori- og innkjøpsdirektør, Line Aarnes.

For å gjøre det enklere for kundene å forstå, tar Rema 1000 utgangspunkt i en hundrelapp de legger igjen i en Rema-butikk.

Av denne hundrelappen går rundt 20 kroner til staten i form av moms og avgifter, 73 kroner er varekostnader, og går til verdikjeden som produsenter, leverandører og transportører, mens de resterende sju kronene går til Rema 1000.

- Den største kostnad vi har er prisen vi betaler for varene vi kjøper fra leverandørene. Det betyr at øker prisen fra leverandørene, så vil dette også påvirke prisen ut til kunde. Derfor jobber vi systematisk med å passe på at de økningene som kommer fra leverandørene er faktiske og nødvendige økninger, fastslår Aarnes.

- Kan bli flinkere

Hos Coop er tonen den samme som hos konkurrentene.

- Vi har full forståelse for at de stiller spørsmål ved prisøkningene, og vi kan nok bli enda flinkere til å forklare de komplekse sammenhengene, sier kommunikasjonssjef i Coop, Harald Kristiansen.

Han understreker at de som forbrukereid kjede er opptatt av «å holde prisene lavest mulig».

- Vi har ikke fullt ut justert prisene for de økte innkjøpskostnadene vi har fått på varene vi selger. I tillegg må vi også betale mer for transport, strøm og andre tjenester som kreves for å drive dagligvarebutikk. Kostnadsbildet er komplekst, og det er derfor ikke overraskende at forbrukerne svarer som de gjør.

- De liker det ikke

NHH-professor Øystein Foros er ikke overrasket over tallene.

- Det har skjedd veldig store prisendringer, og da er det lett å tenke at her drar de til litt ekstra, sier Foros til Børsen.

- Men er det et problem for kjedene når folk opplever at det de sier ikke stemmer?

- Ja, det er opplagt at det ikke er et renommé de ønsker. Det er helt uavhengig av om det er rett eller galt. Dette er noe de ikke liker. Det betyr jo rett og slett at folk ikke føler tillit til forklaringene de har kommet med, sier Foros.

Professoren sier det er svært vanskelig å si om kjedene presenterer den hele og fulle sannhet, og at det er utfordrende for kjedene å kommunisere ut prisøkninger.

- Det er en vanskelig kommunikasjonsutfordring, selv om de skulle ha rett. Det er vanskelig å forklare hjem disse enorme prisøkninger, sier Foros.

«Umulig oppgave»

Han mener det er «en umulig oppgave» for kjedene å få folk til å godta at det er økte kostnader som ligger bak prisøkningene, selv om det faktisk stemmer.

Likevel påpeker han at kjedene har presentert argumenter for prisøkningene som er plausible.

- Prisene i Norge er veldig høye, men de har steget minst like mye i andre land det siste året. Det argumentet har de kjørt fram, og det er vel det sterkeste argumentet de har, sier Foros.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer