Rydding på hjemmekontoret

- For puslete

Trengte storrengjøring. Leverte småpirk, mener fagforeningstopper om forslaget til nye regler for arbeid på hjemmekontor.

STRYK: Regelverket for arbeid på hjemmekontor har ikke fått den moderniseringen som trengs med regjeringens forslag, mener flere fagforeningstopper. Foto: Thomas Brun / NTB
STRYK: Regelverket for arbeid på hjemmekontor har ikke fått den moderniseringen som trengs med regjeringens forslag, mener flere fagforeningstopper. Foto: Thomas Brun / NTB Vis mer
Publisert

Denne uka la arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fram regjeringens forslag til nytt regelverk for arbeid på hjemmekontor.

Den gamle forskriften er 19 år gammel. Den var gått ut på dato lenge før halve Norge ble sendt på hjemmekontor i mars i fjor.

- Det er åpenbart at mye har skjedd både i arbeidslivet og på teknologifronten siden 2002. Reglene er rett og slett ikke tilpasset dagens situasjon, sa Røe Isaksen til Børsen.

Nå kommer reaksjonene. De er ikke nådige.

- Pirker

- Dette er for puslete. Regjeringen pirker i regelverket når de burde tatt en helhetlig gjennomgang av reglene, sier Akademikernes leder Kari Sollien til Børsen.

SVIKTER: Akademikernes leder Kari Sollien mener regjeringen svikter hjemmekontorister. Foto: Ole Berg-Rusten/ NTB
SVIKTER: Akademikernes leder Kari Sollien mener regjeringen svikter hjemmekontorister. Foto: Ole Berg-Rusten/ NTB Vis mer

Mange av hennes 230 000 høyt utdannede medlemmer har sittet på hjemmekontor i over et år nå. En stor andel ser for seg å fortsette med det i større eller mindre grad også etter pandemien. Men da må Røe Isaksen levere helt andre varer enn småpirk, framholder Sollien.

- Røe Isaksen hopper bukk over en lang rekke ubesvarte spørsmål. Alt fra ansvar for å dekke utstyr og internett, forsikringsregler og skatteregler. Han gjør bare endringer i selve hjemmekontorforskriften, og det holder bare ikke, tordner Akademikernes leder.

- Frustrerende

Hun får følge av landets største arbeidstakerorganisasjon.

- For det første vil jeg si at det var på høy tid at det kom et forslag om å oppdatere regelverket. Mer enn en million arbeidstakere ble sendt på hjemmekontor i mars i fjor uten at viktige spørsmål var avklart, sier LO-topp Julie Lødrup til Børsen.

- Det er veldig frustrerende at det har tatt så lang tid, og at svært mye av det vi har etterspurt fortsatt ikke er avklart, sier Lødrup.

Det fungerer ikke å overlate til partene lokalt å finne gode løsninger, mener LO-toppen. En fersk undersøkelse blant 2 400 tillitsvalgte avdekker nemlig store hull i regelverket for et liv på hjemmekontor - 13 måneder inn i pandemien.

- Våre tillitsvalgte forteller at et flertall av bedriftene fortsatt ikke har avklart juridisk ansvar, tilrettelegging, kostnader for utstyr eller ivaretakelse av medarbeidernes vel og ve, sier Lødrup, som er førstesekretær i LO.

Røe Isaksens oppdaterte forslag til ny forskrift svarer heller ikke ut disse spørsmålene, poengterer hun.

LOs tillitsvalgt-undersøkelse

LO er landets største arbeidstakerforening med over 1 million medlemmer. Dette er rapporten fra tillitsvalgt-undersøkelsen:

  • 45 prosent har ikke vært involvert i diskusjoner om hjemmekontor.
  • Seks av ti rapporterer at bedriften ikke har tiltak for å kompensere for mangel på sosial kontakt. En av fire er usikre.
  • Mange har erfart at arbeidstid og fritid kan flyte litt over i hverandre på hjemmekontoret. 55 prosent av de tillitsvalgte sier at det ikke har vært drøftinger om arbeidstid ved virksomheten.
  • Like mange, 55 prosent, har ikke avklart ansvar for kontorutstyr. Enda noen flere, 57 prosent, sier at arbeidsgivers ansvar for HMS ikke er avklart. Ytterligere nesten tre av ti (28 prosent) er usikre på disse spørsmålene.
  • Bare 2 prosent rapporterer at bedriften har avklart juridisk ansvar og forsikringsordninger. Seks av ti sier et klart nei, tre av ti er usikre. 7 prosent har hatt drøftinger.

Kontorutstyr

Heller ikke i NITO, organisasjonen for ingeniører og teknologer med høyere utdanning, blir Røe Isaksens ryddesjau på hjemmekontoret møtt med noe annet enn strykkarakter.

SKUFFET: NITO-president Trond Markussen ble skuffet over regjeringas rydding i regelverket for arbeid på hjemmekontoret. Foto: Carina Johansen / NTB
SKUFFET: NITO-president Trond Markussen ble skuffet over regjeringas rydding i regelverket for arbeid på hjemmekontoret. Foto: Carina Johansen / NTB Vis mer

- Vi er skuffet over at det bare kommer noen mindre endringer, og særlig fordi statsråden selv sier at hensikten er å tilpasse forskriften til framtidas arbeidsliv, sier NITO-president Trond Markussen til Børsen.

I likhet med Akademikerne og LO trekker han fram dekning av utgifter til helt nødvendig utstyr som en av flere svarte flekker i regelverket.

- Det er åpenbart at arbeidsgiver må sørge for og betale for nødvendig kontorutstyr, internett og telefoni, også der hjemmekontor baseres på frivillighet. Arbeidstaker er ikke alltid i posisjon til å forhandle slike ting, sier Markussen.

Mange av Akademikernes medlemmer jobber i offentlig sektor. Disse kommer aller dårligst ut når det kommer til arbeidsgivers vilje til å dekke nødvendig kontorutstyr, ifølge Kari Sollien.

- Dette kan vi ikke overlate til arbeidsgivers goodwill. Uten at vi nødvendigvis snakker om mengder av ergometriske kontorstoler til hytta av den grunn. Men det må være en rimelig kostnadsdekning, mener Akademikernes leder.

På pinnestol

En av LOs bekymringer handler om det fysiske arbeidsmiljøet, en annen om det psykososiale.

SKADER: Belastningskader ved bruk av pinnestol på hjemmekontor er noe av det som bekymrer Julie Lødrup, førstesekretær i LO. Foto: Terje Pedersen, NTB
SKADER: Belastningskader ved bruk av pinnestol på hjemmekontor er noe av det som bekymrer Julie Lødrup, førstesekretær i LO. Foto: Terje Pedersen, NTB Vis mer

- En sak er alle som har sittet på pinnestol ved kjøkkenbenken i over et år. Det er åpenbart uheldig med tanke på belastningskader. Så har du alle som kanskje bare har et møte eller tre med kollegene i løpet av ei uke, og som ellers opplever å bli overlatt til seg selv, sier Lødrup.

- Derfor er det positivt at regjeringen nå understreker at arbeidsgiver skal forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige, også når det gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet, sier Lødrup.

NITO-presidenten er enig:

- Dette punktet er den eneste positive endringen, sier Markussen.

Forsikring er en gråsone

Flere undersøkelser peker i retning av økt bruk av hjemmekontor også etter pandemien. Det tvinger fram en langt tydeligere avklaring av forsikringsansvar, fastslår fagforeningstoppene.

- Hva skjer dersom du for eksempel skader deg under en spisepause på hjemmekjøkkenet? Det finnes det ikke noe klart svar på, mens du helt utvetydig er dekket av ordningen dersom du skader deg i kantina på jobben, sier Julie Lødrup.

Ifølge regjeringen er en arbeidstaker sikret godt nok med dagens regler.

- Feil, mener Akademikernes leder Kari Sollien:

- Vi frykter at det vil oppstå tvilstilfeller med konflikter om man har vært på jobb eller ikke. Regelverket må tydeliggjøres. Det holder ikke når regjeringen sier at de vil kartlegge praksis og deretter på et ikke tidfestet tidspunkt komme tilbake til saken, sier hun.

STRYK: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ville rydde i reglene for jobbing hjemmefra. Ikke godt nok, mener fagforeningstopper. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
STRYK: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ville rydde i reglene for jobbing hjemmefra. Ikke godt nok, mener fagforeningstopper. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

Også NITO-presidenten frykter tvilstilfeller.

- Slik regelverket er utformet, kan stilles spørsmål om man var «i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstida», sier Markussen.

NHO vil unngå detaljer

Landets største arbeidsgiverforening, NHO, vil på ingen måte gå like langt.

- Vi mener det er fornuftig å ta utgangspunkt i den spesielle situasjonen vi nå er i. Før man eventuelt vurderer større regelendringer, trenger vi mer kunnskap. Til nå har jo hjemmearbeid vært myndighetsfastsatt grunnet pandemien, og vi vet lite om hvilke effekter slikt arbeid kan ha over lengre tid og i en normalsituasjon, sier arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO til Børsen.

Hun advarer mot krav fra arbeidstakersiden som kan bli for kostbare.

- Da kan vi risikere at mange bedrifter vil motsette seg arbeidstakernes ønsker om større fleksibilitet. Det kan rett og slett bli for krevende å innfri, sier Melsom.

NHO har spurt bedriftene om hva de ser for seg etter pandemien. Mange ønsker å legge til rette for å imøtekomme et større ønske enn før om å jobbe litt hjemmefra.

- Gjennomgående ser mange for seg en til to dager i uka på hjemmekontor etter pandemien. Her blir skillet mellom pålagt og frivillig helt sentralt. Et ønske fra arbeidsgiver om å legge til rette for mer fleksibilitet, utløser ikke uten videre noe økonomisk ansvar for bedriften, sier Melsom.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer