Forskere: Dette kan utløse Nato-svar

Flere statsledere mener gasslekkasjene i Østersjøen skyldes sabotasje, og det meldes om artikkel fem-diskusjoner i Nato. - De må svare robust, sier forsker.

LEKKASJE: Gassbobler fra Nord Stream 2 i Østersjøen utenfor danske Bornholm. Foto: Det danske forsvaret / NTB
LEKKASJE: Gassbobler fra Nord Stream 2 i Østersjøen utenfor danske Bornholm. Foto: Det danske forsvaret / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tirsdag ble det kjent at det lekker fra gassrørledninger på tre ulike steder i Østersjøen, i svensk og dansk farvann.

Målestasjoner i de to landene registrerte to kraftige undervannseksplosjoner mandag. Alt tyder på at lekkasjene er resultat av villet handling.

Om det viser seg å være snakk om sabotasje, som alle de skandinaviske statsministrene tror, hvordan skal en slik hendelse besvares?

- Nato diskuterer artikkel fem

Ifølge Dagens Næringsliv ble dette drøftet i Nato tirsdag kveld.

Helt konkret skal diskusjonene ha handlet om hvordan alliansen skal svare ved et eventuelt nytt angrep mot vestlig energi-infrastruktur, og om det vil være en situasjon der artikkel fem er aktuell.

De skal også ha handlet om hvordan Nato skal avskrekke angrep mot operativ infrastruktur og beskytte seg.

Artikkel fem i Nato utgjør en sikkerhetsgaranti for medlemslandene: Den fastslår at et væpnet angrep på én anses som et væpnet angrep på alle.

- En ny sabotasje kan fort få et Nato-svar, skriver DN-kommentator Sverre Strandhagen, uten å nevne eventuelle utfall av diskusjonene.

Dagbladet har vært i kontakt med Nato-hovedkvarterets presseavdeling, som ikke ønsker å svare på spørsmål om dette.

Generalsekretær Jens Stoltenberg skriver torsdag på Twitter «ethvert overlagt angrep mot alliertes kritiske infrastruktur vil bli møtt med en samlet og bestemt respons».

BOBLER: Det danske forsvaret har publisert det første bildet som viser gassboblene fra lekkasjene i rørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen utenfor Bornholm. Vis mer

At de vestlige landene vil respondere på eventuelle angrep, gjennom EU eller Nato, er åpenbart, mener Karsten Friis. Han er seniorforsker ved Nupi og leder Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.

- Hvordan kan en slik respons se ut?

- Ved et fysisk angrep på europeisk infrastruktur, selv om vi ikke har «smoking gun»-bevis, er man likevel over en prinsipiell terskel, og i en alvorlig skala. Da vil vi sannsynligvis se mer av det samme - flere sanksjoner og flere våpen til Ukraina, sier han.

- Vesten ønsker ikke en eskalering, men ønsker heller ikke å bli bøllet med. De må svare på en robust måte, uten direkte bruk av militær makt.

Forsker: - Ingen sikkerhetsgaranti

Seniorforskeren svarer med en antakelse av at eventuelle nye angrep på vestlig infrastruktur vil komme fra Russland.

Det er foreløpig ikke bevist hvem som står bak den påståtte sabotasjen i Østersjøen, men mange peker i samme retning.

- Jeg ser ikke hvem andre det skulle være, sier Friis.

Det begrunner han med at tidspunktet for de registrerte undervannseksplosjonene. De skjedde mandag, tett opp mot åpningen av gassrørledningen Baltic Pipe, som forsyner Polen og Danmark med gass fra Norge.

- Det er et klart politisk signal, konstaterer han.

Natos artikkel fem er gjort gjeldene bare én gang: Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Dersom det skulle skje igjen, er det ikke sikkert at responsen vil ha en militær karakter.

Artikkelen sier at bistand til den eller de angrepne partene skal bistås ved skritt som anses som «nødvendig».

- Det kan hende man synes det er nødvendig å sende en jurist. Det er egentlig ingen sikkerhetsgaranti, selv om det tolkes sånn, sier Ståle Ulriksen, forsker og høgskolelektor ved Sjøkrigsskolen.

Også han mistenker Russland for å stå bak lekkasjene.

- Det er et girskifte i deres krig nå, der mye kan skje. Dette kan styrke deres narrativ om Vesten, ved å anklage vestlige land for å stå bak, og brukes som unnskyldning for blant annet bruk av tyngre våpen i Ukraina.

Tror ikke på artikkel fem-respons

Natos sikkerhetsgarati, som ikke egentlig er en sikkerhetsgaranti, forutsetter også et «væpnet angrep» på en av medlemmene.

Forskerne tror ikke at lekkasjene i Østersjøen vil utløse artikkel fem.

Hendelsen befinner seg i en juridisk gråsone.

Lekkasjene er også utenfor svensk og dansk territorialfarvann, men innenfor landenes økonomiske soner, der de blant annet har rett til havets naturressurser og til å håndheve egne lover.

Både den svenske og den danske statsministeren har fått spørsmål om det er begått en krigshandling.

- Svaret er at det har skjedd i internasjonalt farvann, dermed nei, svarte danskenes Mette Fredriksen under en pressekonferanse.

- Det er nettopp den typen spørsmål som nå må undersøkes ordentlig av ansvarlige myndigheter, svarte svenskenes Magdalena Andersson til TT.

Lekkasjen tettest på Bornholm er bare to kilometer utenfor dansk territorialfarvann.

- Uansett hvor du treffer er effekten den samme. Det er kanskje vel så viktig som hvor det skjer, mener Friis.

Sigmund Simonsen er jusprofessor ved Institutt for maritime studier på Høgskulen på Vestlandet. Han forklarer at det ikke utgjør noen forskjell om en installasjon ligger innenfor eller utenfor territorialfarvannet.

- De norske er like norske som ting som står på land. Et angrep på norske installasjoner vil derfor være et angrep på Norge og Nato, sier Simonsen.

Han mener det er viktig å være krystallklare på dette.

- Når Stoltenberg sier at hver tomme skal forsvares, mener han også hver enkelt oljeplattform og hvert eneste skip. Dette er sikker jus.

Russland utelukker ikke sabotasje

Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov ville tirsdag ikke utelukke at lekkasjene kunne skyldes sabotasje.

- Ingenting kan utelukkes, sa Peskov til pressen.

Han understreket at Kreml ser på det som har skjedd med stor bekymring, og hevdet at Russland igangsatte omfattende etterforskning.

Arnold Dupuy, leder av en forskningsgruppe i Nato som undersøker såkalte hybride trusler, mener at flere land og grupper kan ha interesse av å angripe gassledningene.

- Det kan være grupper som er mot Kreml, kanskje fra Ukraina eller andre steder. Det kan også være prorussiske aktivister som anser dette som en god løsning for å sikre at gass ikke når Europa, sier Dupuy til SVT.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer