I lys av bankkollapsene i USA og de massive problemene for storbanken Credit Suisse, var det usikkert om den europeiske sentralbanken (ESB) ville heve styringsrenta torsdag.
Men ESB gjorde som de hadde varslet, og dro til med en dobbel heving på 0,5 prosentpoeng.
Rentehevingen føyer seg inn i et foruroligende scenario som tegnes av investorlegenden Larry Fink i fondsgiganten Blackrock.
Som Børsen skrev i går, advarer den 70 år gamle milliardæren om at verden kan være på vei mot en ny finanskrise.
- Prisen vi betaler
Nå er flere detaljer fra hans årlige brev til investorene blitt kjent. Blant annet at han beskriver de dagsaktuelle hendelsene som fallende dominobrikker på vei mot en mulig ny finanskrise, skriver Finans.
Det amerikanske fondsforvaltningsselskapet Blackrock er verdens største investor. Av den grunn er Flinks årlige investorbrev ansett som et viktig referansepunkt for bedriftsledere verden rundt, skriver Reuters.
I brevet skriver Flink at den første dominobrikken allerede har falt, nemlig de kraftige rentehevingene som verdens sentralbanker forsøker å bekjempe prisstigningen med.
Inflasjonen og de høye rentene er «prisen vi nå betaler for mange år med enkel tilgang på penger», skriver han blant annet.
Varsler høy inflasjon - lenge
Fink viser til kollapsen i Silicon Valley Bank i forrige uke, som er den største bankkollapsen i USA siden finanskrisen.
Krisemøte om trøbbel-bank
Videre spør han seg om den neste dominobrikken er at flere banker kan falle - som en følge av det han omtaler som et «likviditetsgap» i den finansielle sektoren.
På dette punktet er beskjeden fra den europeiske sentralbanken klar:
- Europeiske banker er motstandsdyktige og robuste, sa ESBs nestleder Luis de Guindos etter torsdagens renteheving.
- Fører til store fall
Fink mener på sin side at rentehevingene bare i begrenset grad vil få bukt med inflasjonen, som han forventer vil bite seg fast et sted mellom 3,5 og 4 prosent de neste åra.
Stramme inn
Dette åpner for at en tredje dominobrikke kan velte, ifølge Fink. Nemlig at bankene vil kunne stramme inn på lånevilligheten.
- Det framstår som uunngåelig at noen banker vil bli nødt til å begrense sine utlån, for på den måten å styrke sine balanser. Trolig vil det også bli innført strengere kapitalkrav for banker. Og på lengre sikt vil dagens bankkrise øke viktigheten av kapitalmarkedene, skriver Larry Fink.
- Mulig resesjon
Samtidig understreker veteranen at det er for tidlig å trekke noen konklusjoner om hvor dette vil ende:
«Det er for tidlig å vite hvor omfattende skadene vil bli. Reaksjonen fra myndighetene har vært rask og målrettet. Det har avverget smitteeffekter. Men markedene balanserer på eggen», skriver han.
Nødlån roet markedet
Markedet reagerte uansett med synlig lettelse på nyhetene om at kriserammede Credit Suisse vil benytte seg av nødlånet på 575 milliarder kroner som den sveitsiske sentralbanken stiller opp med.
Ved børsåpning torsdag steg aksjekursen på det meste med 40 prosent. Dagen endte med et pluss på 18,8 prosent, noe som ble en solid innhenting fra det brutale fallet på 24 prosent dagen før.
Samtidig skriver ESB at de «følger nøye med på spenninger i markedet og står klar for å respondere med nødvendige tiltak for å bevare prisstabilitet og finansiell stabilitet i eurosonen».
