I september skrev Børsen om Hjartdal kommune i Telemark. Den lille kommunen inneholder i utgangspunktet flotte naturskjønne områder og glitrende vann. Det siste året har imidlertid innbyggerne sett vannstanden krympe til et minimum.
- Dette opprører innbyggerne. Selv om det er et regulert vassdrag, er det ingen som vil ha det på den måten det ser ut nå, sier ordfører Bengt Halvard Odden til Børsen nå, og legger til:
- Det er steinørken og gjørmehull som blir synlig for allmennheten, det er ikke et vakkert skue. Jeg syklet en tur til et av fjellvannene i langhelga, og man kan ta sykkelen langt ut i områder som det normalt sett ikke skal være mulig å sykle. Innbyggere som har bodd her lenge aldri har sett at det har vært slik.
- Klassisk interessefelle
Kommunen håpet på en snørik vinter som kunne fylle opp vannmagasinene, men måtte se seg skuffa. Det siste halve året har bare bydd på mer frustrasjon. Men ordføreren understreker at kraftselskapet ikke gjør noe galt når de tapper vann fra innsjøene.
- Jeg er ikke ute etter å ta dem på noe vis. Vi har regler for å regulere, og dette er helt innafor. Men jeg tror bare ingen av dem som var med på å bestemme reglene så for seg hvordan det skulle se ut i fjellvannene våre, sier han.
- Dette er galskap
I årevis har det pågått en diskusjon om revidering av konsesjonsmålene. Reglene for vannstand har stått stille siden 1952, men Hjartdal kommune mener at disse må endres.
- Når situasjonen er som i år, med svært lite nedbør, så må man stille seg spørsmålet om vassdraget er riktig regulert, og om man kjører kraftproduksjonen riktig opp mot naturens behov. Det er en klassisk interessefelle, påpeker ordføreren.
For Sør-Norge har vært preget av historisk høye strømpriser i vinter og vår, og en redusert kraftproduksjon ville kjørt prisene enda høyere til værs. Allerede i fjor var det mindre tilsig til vannkraftmagasinene enn normalt på store deler i Sør-Norge.
I Oslo ble det i starten av mai sendt ut en oppfordring til innbyggerne om å redusere vannforbruket.
Ba innbyggerne om hjelp
For ordføreren har det imidlertid vært viktigst å dokumentere vannstanden og påvirkningen på naturen. Han ba derfor innbyggerne gjennom en Facebook-gruppe å sende inn bilder og beskrivelser.
«Vi er inne i sluttfasen av en såkalt revidering av konsesjonsvilkår for denne kraftutbyggingen - en utbygging som har skaffet mye energi til storsamfunnet, men ikke uten belastning for naturen, grunneiere, hytteeiere og innbyggere i kommunen vår», skrev han i midten av mai.
Her har det kommet en rekke bilder og reaksjoner på den lave vannstanden. Flere påpeker at man ikke får satt ut båtene, og at det er et trist skue. Andre går så langt som å kalle vanntappingen «hærverk» og «miljøkriminalitet».
Odden håper nå at det blir fattet en beslutning som tar hensyn til hvilke konsekvenser vanntappingen får for naturen.
- Jeg har vært i kontakt med fiske- og naturfolk som mener det er katastrofalt for fiskebestanden i alle fall i det ene fiskevannet. Når det blir så synlig som nå, og også i høst, er det på tide å ta samle dokumentasjon, ta en diskusjon og konkludere med om det er sånn vi vil ha det. Og den allmenne oppfatningen blant innbyggerne er at det ikke er sånn vi vil ha det, avslutter han.
Ikke unormal
Det er Skagerak Energi som er kraftverkseier og regulant i Hjartdal kommune. I et skriftlig svar sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes at det ikke er unormalt med lav vannstand i kraftmagasinene på denne tida av året.
- Siden år 2000 har magasininnholdet i Sør-Norge vært lavere både i 2003 og 2011. Det som er spesielt i år er at det er lite snø i flere av fjellområdene, og at oppfyllinga går saktere enn vanlig, sier han.
Omnes forklarer at regulering av vassdrag gir både fornybar energi og vern mot flom, men at det kommer med en pris, blant annet lav vannstand.
- I en situasjon med lave tilsig vil reguleringsgraden bli utnyttet. Det er også derfor magasinene er bygget. Kraftprodusentens oppgave er å utnytte fleksibiliteten magasinene gir best mulig, alltid innenfor de rammene konsesjonen gir, sier Omnes.
