Matvarepriser:

Freser etter «utbyttefest»

Dagligvaretoppene tar ut milliarder i utbytte samtidig som kassalappen lyser rødt for flere husholdninger. - Hårreisende, mener stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap).

UTBYTTE-KRITIKK: Stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) raser over matvaretoppenes gigautbytter. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
UTBYTTE-KRITIKK: Stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) raser over matvaretoppenes gigautbytter. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert

1. juli ble matvareprisene heftig skrudd opp, blant annet som følge av krigen i Ukraina, og de økte kostnadene den har medført på flere fronter. I tillegg er skyhøye strømpriser og drivstoff nok til å produsere en rekke grå hår hos norske husholdninger.

For noen passer ikke lenger kassalappen inn i et allerede trangt budsjett. To år med pandemi har også satt preg på bankkontoene til mange.

Dagligvaretoppene trenger imidlertid ikke å skru av strømmen på hytta. Forrige uke ble det kjent at Reitan-toppene Odd Reitan og sønnene Ole Robert og Magnus Reitan tok ut utbytte på 1,5 milliarder kroner for fjoråret. En halv milliard hver av dem.

Det samme gjorde Stein Erik Hagen, etter et enormt resultat for investeringsselskapet Canica, som er hovedaksjonær i dagligvarekjeden Orkla.

Maner til moderasjon

Kontrasten blir ikke godt mottatt av stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap).

- Det er umusikalsk og hårreisende at de har tatt ut de enorme utbyttene i ei tid som er krevende for mange. De aller færreste kan kjenne seg igjen i det. Det er ikke bare vanlige folk som må vise moderasjon nå når kassalappen og strømregninga øker, det er betimelig å også spørre disse dagligvaretoppene hvor samfunnsansvaret ligger, raser hun overfor Børsen.

- Hadde det ikke vært mulig å unngå å heve prisene i stedet for å ta ut utbytte? spør hun.

- Men skal dagligvaretoppene ta regninga for høyere priser som følge av krig i Europa?

- Overhodet ikke. Men utviklingen av ulikhet i samfunnet startet ikke med Ukraina. Den har vokst over tid, og dette er bare et bilde på det. Nei, det er ikke ansvaret til den konsentrerte dagligvaremakta, men vi mener at alle med makt, myndighet og mye penger i dette landet burde vise moderasjon og ta samfunnsansvar i situasjonen vi står i nå, sier hun.

Utbytte til skatt

Stein Erik Hagen sier imidlertid til Børsen at ingenting av utbyttet fra investeringsselskapet Canica havner i hans eller familiens lomme.

- Det går i sin helhet videre til andre selskaper i konsernet, og blir investert videre i nye virksomheter, svarer han i en e-post.

Han forteller at han personlig ikke eier noen aksjer i Canica AS.

- Dersom Cecilie Myrseth, og ikke minst Arbeiderpartiet, nå mener at norsk næringsliv ikke lenger skal være verdiskapende virksomheter, og i stedet bli «non-profit»-virksomheter, er det ikke mindre enn oppsiktsvekkende. Det vil totalt bryte ned norsk økonomi og den norske velferdsstaten, skriver han.

ANBEFALER KURS: Stein Erik Hagen virker ikke å være spesielt imponert over utspillene til Ap's stortingsrepresentant. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
ANBEFALER KURS: Stein Erik Hagen virker ikke å være spesielt imponert over utspillene til Ap's stortingsrepresentant. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Avslutningsvis anbefaler han stortingsrepresentanten et grunnkurs i sosial- og bedriftsøkonomi, «slik at hun kan forstå hvorledes ethvert godt samfunn er avhengig av et lønnsomt næringsliv, og en bærekraftig og verdiskapende økonomi».

- Da vil hun sikkert forstå at det ikke er så umoralsk og hårreisende at investorer får avkastning på sine investeringer.

Konserndirektør Håkon Mageli svarer følgende for Orkla AS:

- Orkla er et børsnotert selskap. Det er generalforsamlingen som vedtar utbyttet. For 2021 ble det satt til tre kroner pr. aksje. Et utbytte tilfaller alle som eier aksjer i Orkla, sier han.

Presseansvarlig i Reitan AS, Berit Hvalryg, svarer følgende på kritikken:

- Utbytte fra holdingselskapene for 2021 går i hovedsak til betaling av skatt nå og i åra framover.

I mai svarte Ole Robert Reitan, administrerende direktør i Rema 1000, på «dagligvarebaron»-kritikk fra Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen. Hun mente da at husholdninger og bønder blir skviset av dem på toppen av sektoren.

- De siste åra har vi fått bevist vår samfunnsrolle, og viktigheten av å ha trygge, gode verdikjeder for matproduksjon, matdistribusjon, matavfall og så videre. Jeg er veldig stolt av den jobben vi gjør, og sørger for at folk har mat. Noen må jo gjøre det. Jeg er veldig stolt av å være en av dem som gjør det, svarte Reitan til Børsen da.

«MATBARON»: Slik forholder Ole Robert Reitan, administrerende direktør i Rema 1000, seg til folk som kaller han en «matbaron» mens prisen på dagligvarer øker. Reporter: Lars Martin Gimse. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Han understreket også at Rema 1000 sysselsetter 42 000 mennesker.

Ut mot Forskjells-Norge

Det er imidlertid ikke bare dagligvaretoppene som får en verbal skyllebøtte, Myrseth mener Høyre-regjeringen må ta ansvar for å ha bidratt til at de rike har blitt rikere.

- Dette er også et bilde vi har sett over åtte år, hvor ulikhetene bare har økt. Det har også politikken ført til, hvor de med mest har fått mest. SSB viser også et veldig bekymringsfullt bilde, hvor de rike rykker fra. Det er viktigere enn noen gang at vi har politikk som har som formål å redusere forskjellene mer enn vi har gjort fram til nå, sier hun.

Hun peker på at Ap-forslag om å øke formuesskatten og inntektsskatten for dem som har mest, har blitt sablet ned av Høyre, og blitt omtalt som «næringsfiendtlig».

- Vi har kommet med tiltak på flere områder for å få ned forskjellene. Vi har nylig gjeninnført brillestøtte for barn, sikret gratis SFO og senket makspris på barnehage, ting som Høyre har vært imot. Hva tenker Høyre nå, når man ser en eksplosjon av ulikhet og utbyttefest for toppene i denne krevende tida?

Fnyser av pekefinger

Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle forklarer at partiets mål er at familier og enkeltmennesker skal få sitte igjen med mer av sin egen inntekt.

- Jeg er ikke, i motsetning til Arbeiderpartiet, særlig opptatt av å rette pekefingrer mot folk, jeg er opptatt av at verdier må skapes før de kan deles. At folk i Norge driver bedrifter og skaper verdier er bra, det betyr også at de bidrar til å skape jobber over hele Norge, sier hun, og begrunner Høyres politikk med dette.

Hva gjelder toppenes gigantutbytter, svarer hun:

- Jeg tror likevel det er viktig at også næringslivsledere viser moderasjon i en vanskelig tid, selv om jeg forstår at flere tar ut utbytte for blant annet å kunne betale formuesskatt.

Helle-Westgaard mener prisveksten på matvarer kan dempes dersom det blir økt konkurranse i dagligvaresektoren. Det har vært oppe til debatt gjentatte ganger at makten hviler på få.

- Høyre har vært tydelige på at det er et behov for bedre konkurranse i verdikjeden for dagligvarer, slik at vi kan dempe prisveksten på dagligvarer. Derfor har vi, i stedet for å peke på andre partier, fremmet konkret politikk. Her fikk Høyre og SV gjennomslag for en rekke forslag før sommeren, som de to regjeringspartiene stemte mot, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer