Freser mot Vedum: - Sjokkert

Lederen av Sjømat Norge sier han er sjokkert over skattebomba regjeringen la fram onsdag morgen.

SJOKKERT: Administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, er sjokkert over dagens nyhet. Foto: Audun Braastad / NTB
SJOKKERT: Administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, er sjokkert over dagens nyhet. Foto: Audun Braastad / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg er sjokkert over at en finansminister fra Senterpartiet nå drar opp håndbrekket for en hel distriktsnæring, sier leder i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, til Børsen.

Klokka 08.30 onsdag morgen kom regjeringen med en ny skattebombe: De vil innføre lakseskatt på oppdrettsnæringen, og flere andre skatteøkninger rettet mot landets rikeste.

Ystmark frykter at regjeringens nye skatteløfte vil sørge for at milliardverdier forsvinner ut av landet.

- Det er ingen naturlov som sier at man må investere i Norge. Denne skatten vil føre til at bedrifter som ellers ville investert i Norge, nå heller velger å investere i andre land. Store verdier vil også flyttes fra norske eierskapsmiljøer til internasjonale, sier Ystmark som er tydelig opprørt.

- Så du ikke dette komme?

- Jeg har stolt på at regjeringen ville forholde seg til skatteforliket, egne valgkampløfter og Hurdalsplattformen. Jeg hadde aldri sett for meg at en finansminister fra Senterpartiet ville påføre distriktsnæringslivet en så vanskelig skatteordning.

- Ikke klokt

Overfor nettstedet Intrafish.no sier Ystmark at lakseskatten «vil slokke lysene langs kysten».

- Det står jeg for. Det er helt åpenbart at dette vil kunne ramme investeringer langs kysten, redusere bosetting og føre til færre arbeidsplasser i distriktene.

SKATTEBOMBE: Regjeringen hente inn 33 milliarder årlig ved å øke skattene på naturressurser. Video: NTB Vis mer

- Men det er en liten gruppe nordmenn som har tjent enorme summer på denne næringen i Norge. Er det ikke rimelig at de må gi mer tilbake?

- Denne næringen har i alle tider betalt alle ordinære skatter. De har også betalt merbeskattning på mellom 3 til 4 milliarder årlig. Det å dra strikken stadig lenger er ikke alltid klokt. Det er det regjeringen gjør nå, sier Sjømat Norge-lederen til Børsen.

- En gledens dag i andre land

Han mener det er mange ute i verden som vil juble når de får nyss i regjeringens nye skatteplan.

- Jeg er veldig skuffet. Havbruket er en næring som har gode muligheter i Norge, men det er også en konkurranseutsatt næring som kan etableres hvor som helst i verden, sier han og legger til:

- Dette er en gledens dag for havbruk i mange andre land. Det er allerede storstilt satsing i land som Kina, USA og Japan på landbasert oppdrett. Det er også mange land som nå er i posisjon til å ta et rykk innen havbasert oppdrett. Land som Chile, Storbritannia og Australia får nå gode konkurransefortrinn.

Ystmark viser til at ny teknologi gjør at fortrinnene landets oppdrettsnæring har fått av norsk natur, blir stadig mindre viktige.

- Derfor vil denne skatte føre til at investeringer flyttes ut av Norge. Vi gir nå fra oss ledertrøya for en av våre viktigste næringer.

- Dramatisk

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, raser mot regjeringens skattegrep.

- Det er dramatisk at regjeringen innfører så store skatteendringer. Det norske bedrifter trenger nå, er forutsigbarhet. I stedet innfører regjeringen en omveltning på rundt 33 milliarder kroner som kommer på toppen av allerede høye skatter for næringslivet, sier Almlid i en epost til Børsen.

Han fremholder at nye skatter for å dekke inn offentlige utgifter går ut over investeringsevnen i viktige bransjer for Norge.

Det var altså i dag morges at regjeringen foreslo å innføre grunnrenteskatt på havbruk, økt grunnrente på vannkraft og skatt på kraftpris over 70 øre.

RASER: NHO-direktør Ole Erik Almlid slakter regjeringens ferske skattegrep. Foto: Kristin Svorte
RASER: NHO-direktør Ole Erik Almlid slakter regjeringens ferske skattegrep. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Dette framkom på en pressekonferanse med statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Regjeringen vil hente 33 milliarder i ekstra skatt årlig.

- Å øke beskatningen på kraftproduksjonen kan bety mindre fornybarinvesteringer i en tid der vi trenger mye mer, understreker Almlid.

- Oppdrettsnæringen har allerede som en viktig distriktsnæring betydelige skatteutgifter. Norske private eiere er grunnstammen i norsk næringsliv – å undergrave dem nå går ut over norske lokalsamfunn og verdiskaping, raser NHO-toppen.

Almlid viser til at det i utgangspunktet er svært krevende tider:

- Verden rundt oss er på vei inn i et økonomisk tilbakeslag, og norsk økonomi er i ferd med å bremse kraftig. Ytterligere skatter og avgifter til private eiere og bedrifter er feil medisin i en tid hvor vi er på vei ut av coronakrise og midt i en tid med krig, økende råvarepriser, ekstreme strømpriser og økte renter, sier Almlid.

- Hardt, brått og brutalt

Leder for Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, sier til Børsen at nyheten tas svært dårlig imot.

- Det rammer næringa hardt, brått og brutalt, sier han.

Han mener at dagens skattenyhet må sees i sammenheng med andre skatter og avgifter som er innført i bransjen.

- I 2020 ble det innført produksjonsavgifter på 40 øre per kilo. Det som kom den gangen var en erstatning for å ikke innføre grunnrentebeskatning. Så kom de nye verdifastsettelsesreglene for å verdsette havbrukskonsesjoner i fjor høst, for inneværende statsbudsjett, som rammer de privateide, minste selskapene, sier han.

- DRAMATISK: Robert Eriksson, leder for Sjømatbedriftene, mener den nye skatten vil ramme bransjen hardt. Foto: Cornelius Poppe / NTB
- DRAMATISK: Robert Eriksson, leder for Sjømatbedriftene, mener den nye skatten vil ramme bransjen hardt. Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer

Eriksson mener at den totale konsekvensen blir «veldig dramatisk».

- Vi må selvfølgelig sette oss ordentlig inn i den nye skatten, men ut fra det vi har fått forelagt idag, så kan dette resultere i tidenes største sentralisering og konsolidering i norsk havbruksnæring. Det netur at vi får verdier og ressurser flyttet vekk fra kysten.

- Hva tenker du om dem som mener at det er bra at fiskegigantene må betale mer til fellesskapet for å tjene penger på Norges felles naturressurser?

- Det er jo ikke sånn at de ikke betaler til fellesskapet i dag. De betaler samme bedrifts- og formueskatt som alle andre næringsdrivene. Skattebidraget fra sjømatnæringa samlet i 2019, tilsvarte finansiering av alle pleie- og omsorgsplasser i kongeriket Norge. Vi ønsker å være en enda større bidragsyter i åra framover, men da med rammevilkår som gjør det mulig med utvikling, økt vekst og å være konkurransedyktig, sier Eriksson.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer