Lønnsoppgjøret

Frykter at arbeidsfolk taper

Den mektige lederen for Fellesforbundet frykter at medlemmene igjen får reallønnsnedgang etter lønnsoppgjøret. Jørn Eggum sier de ikke kan leve med mindre enn 4,8 prosent lønnsøkning.

KLAR: Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, er klar for gule vester om LOs lønnskrav ikke blir innfridd. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
KLAR: Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, er klar for gule vester om LOs lønnskrav ikke blir innfridd. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer
Publisert

- Sånn inflasjonen har vært de siste to åra så kan vi ikke garantere det.

Lederen for LOs største fagforbund i privat sektor, Jørn Eggum, snakker om utsiktene for at medlemmene hans i industrien skal sitte igjen med mer penger etter årets lønnsoppgjør.

Tirsdag vedtok LO sitt krav til lønnsoppgjøret for 2023. De krever et oppgjør som er høyere enn den forventede prisstigningen på 4,8 prosent.

Ikke smålåten

- Vårt krav er slå den forventede prisstigningen. Det beste anslaget er fra teknisk beregningsutvalg. Når de kommer med det anslaget er det vårt mål.

Det er Eggum og hans Fellesforbundet som skal først ut i lønnsforhandlingene, og danne grunnlaget med det såkalte frontfagsoppgjøret som skal være rettesnor for alle andre lønnsoppgjør.

Han har god tro på at de ender med et resultat over 4,8 prosent.

- Jo, selvsagt. Det må vi, hvis vi skal slå den anslåtte prisveksten.

Eggums motpart i lønnsforhandlingene, Stein Lier Hansen i Norsk Industri, har gått ut og antydet et oppgjør på rundt 4,5 prosent. Men det er Eggum langt fra fornøyd med.

- Kan dere leve med et lavere oppgjør enn 4,8 prosent?

- Nei, jeg ser ikke noen grunn til at vi skal være mer smålåten enn det våre handelspartnere i Europa er. Der ligger det OECD tall på 5-tallet. Her må det være et handlingsrom.

- Da blir det streik

Likevel frykter Eggum at hans medlemmer kan gå på et tredje år på rad med mindre penger å rutte med etter lønnsforhandlingene. Både i 2021 og 2022 steg prisene mer enn lønnsøkningen de framforhandlet.

- Det er vanskelig å si. Med de erfaringene vi har fra fjoråret, i en så usikker tid kan det skje hvis prisstigningen blir høyere enn 4,8. Også kommer det an på hva vi får ut av dette når vi er ferdig med oppgjøret. Nå skal vi først inn i det, så må vi få et resultat, sier Eggum.

- Hva gjør du hvis NHO setter foten ned og ikke vil gå over 4,8 prosent?

- Da er det jo gule vester. Da blir det streik. Vi har jo et felles ansvar for å leve opp til det som vi har vedtatt i LO. Vi er beredt til det og vi har store forventninger i eget forbund. Vi må levere et resultat som medlemmene er fornøyde med.

Han stiller seg med det bak de samme truslene som hans kollega Mette Nord mandag antydet.

- Det er ingen som går inn med et utgangspunkt at du skal gå i streik. Vi går ut fra at arbeidsiver også vil ha en løsning, sier Eggum.

NHO: LO bommer

NHOs direktør for arbeidslivspolitikk og tariff, Nina Melsom, mener at LO bommer i selve grunnlaget for årets lønnskrav.

Hun viser til NHOs siste kvartalsvise medlemsundersøkelse, der et flertall av bedriftene varsler trangere tider, magrere resultater og færre ansettelser framover.

- Framtidsutsiktene oppleves som dårlige for mange, sier Melsom til Børsen. Før hun smeller til med en konklusjon som samtidig er en iskald skulder til LOs krav:

- Frontfagsmodellen forutsetter at det er bedriftenes lønnsevne som skal ligge til grunn for lønnsoppgjøret - ikke prisstigningen.

- Ordentlig provosert

En av de store snakkisene på LO-møtet der lønnskravet ble vedtatt, var de store økningene i lederlønningene, mens vanlige arbeidere altså har fått dårligere råd.

I enkelte sektorer har lederne hatt en lønnsvekst på opp mot 30 prosent. Det har vakt reaksjoner, forteller LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

- Folk er ordentlig provosert på grunn av disse tallene. Sånn kan vi ikke ha det framover, sier Følsvik.

Hun mener NHO og bedriftene må ta ansvar for å stanse lønnsgaloppen.

- Det er først og fremst arbeidsgiverne som har ansvaret. Og mange av dem er organisert i NHO-fellesskapet. Så det forutsetter at NHO og arbeidsgiverne faktisk tar ansvar for det, sier Følsvik.

- Da må de også ta sitt ansvar og begrense seg når det gjelder å kare til seg det overskuddet som blir skapt i bedriftene, legger LO-sjefen til.

Melsom har følgende kommentar til kritikken:

- NHOs representantskap har vært opptatt av dette spørsmålet over tid og lagt til grunn at rammen fra frontfaget skal tjene som norm. NHOs representantskap har understreket signaleffekten av at ledere og funksjonærer får en lønnsutvikling i tråd med bedriftens øvrige ansatte.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer