Krise for bedriftene

Frykter «dobbel smell»: - Ond spiral

Kompensasjonsordningene holder usunne bedrifter i live, mener inkassotopper. De advarer mot skummel utvikling.

NEDSTENGT: Oslos restauranter og uteliv sliter kraftig under nedstengningen. Inkassotopper frykter at det kommer en voldsom konkursbølge over sommeren. Foto: Cornelius Poppe / NTB
NEDSTENGT: Oslos restauranter og uteliv sliter kraftig under nedstengningen. Inkassotopper frykter at det kommer en voldsom konkursbølge over sommeren. Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer
Publisert

- Eksplosjonen kommer nå.

Advarselen er klar fra Geir Grindland i InkassoPartner. Han snakker i første gang om inkassotallene, som blir stadig høyere, men noe lenger fram i tid lurer konkursene.

- Mye verre enn finanskrisen

For fra mars og ut året så økte antall inkassosaker mot bedrifter med 20 prosent, viser tall InkassoPartner har tilgang til. Mye av veksten så man helt mot slutten av året, i november og desember.

ILLE: Geir Grindland, daglig leder i InkassoPartner, tror det kommer en smell etter sommeren.
ILLE: Geir Grindland, daglig leder i InkassoPartner, tror det kommer en smell etter sommeren. Vis mer

- Jeg har holdt på med dette nesten i 30 år og jeg har aldri opplevd maken, sånn som vi holder på nå. Dette er verre enn finanskrisen. Mye verre, sier Grindland.

Statlige kompensasjonsordninger og utsatte statlige avgifter er det som holder en del bedrifter flytende gjennom krisa. En del av dem skulle vært slått konkurs allerede, mener Grindland.

- Det er vanskelig for inkassobyråer å få inn penger når bedrifter holdes kunstig i live, forteller han.

Økningen i antall inkassosaker har likevel ikke gitt seg utslag i høyere konkurstall, noe som har en enkel forklaring.

Fall i konkurser

Det er nemlig i stor grad Skatteetaten som opptrer som mannen med ljåen for bedrifter med likviditetsproblemer. I fjor holdt de bevisst igjen konkursbegjæringer i starten av pandemien, men sendte likevel 1431 selskaper i skifteretten fra mars og ut året i fjor.

Året før var det samme tallet 3554 selskaper i samme periode.

Utviklingen er lik i år. I januar endte antall konkurser på 178, sammenliknet med 370 i fjor. Konkurstallet er det laveste på over 30 år, og «bryter alle naturlover i en krisetid».

En stor del av årsaken til det er nok å finne i den utsatte skatteregninga. Som Børsen skrev torsdag hadde skatteregningen norske bedrifter dytter foran seg bikket 4,7 milliarder midtveis i januar. Disse utsettelsene går som regel på autopilot, så lenge virksomhetene kan begrunne søknaden med coronarelaterte utfordringer.

Og siden det er Skatteetaten som er den store pådriveren for konkurser i Norge, ligger det en stor smell fram i tid.

- Fraråder konkursbegjæringer

- Ingen levedyktige selskaper vil slå noen konkurs med mindre de tror det er dekning for kravene. For det koster altfor mye penger. Det blir dermed Skatteetatens rolle å ta ut disse selskapene, sier Christian Aandalen, partner i Fair Group til Børsen.

BEKYMRET: Partner i Fair Group Christian Aandalen forteller er bekymret for at sunne bedrifter kan bli dratt med i konkursdragsuget til andre bedrifter. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
BEKYMRET: Partner i Fair Group Christian Aandalen forteller er bekymret for at sunne bedrifter kan bli dratt med i konkursdragsuget til andre bedrifter. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Vi fraråder å begjære selskaper konkurs når det ikke er midler å hente for våre kunder, så da venter vi på at det offentlige skal begjære dem konkurs, sier Grindland, som viser til at det koster dem 50.000 - 70.000 å begjære et selskap konkurs.

- Det er et tap. Vi prøver så godt vi kan å få til avdrag og betalingsløsninger, men det er ikke penger i mange av disse selskapene. Mange av disse har tapt egenkapital, og er teknisk sett konkurs.

«Dobbel smell»

I fjor var Skatteetaten svært tilbakeholdne med å begjære virksomheter konkurs. I år blir det en litt annen skål. Etter at ordningen med utsettelse av skatter og avgifter utløper, som pr nå er 1. juni, vil de begynne å kreve inn pengene.

Dagens ordning er lagt opp på en måte som gjør at innbetalingene kan strekke seg over seks måneder, men når regningene først begynner å forfalle, og Skatteetaten igjen finner fram konkursljåen, kan det ha den utilsiktede konsekvensen at også i utgangspunktet sunne bedrifter kuttes bort.

- Myndighetene får alltid sine penger først. Skattekravene skal betales før andre krav. Så dersom det skulle finnes dekning i et konkursbo, kommer skattedirektøren først i køen. Da kan de andre bli stående uten å få pengene sine, noe som igjen kan bli trøblete overfor andre som de igjen har lånt penger av. Det er helt klart fare for ringvirkninger som også kan velte sunne bedrifter, sier Aandalen.

Også Grindland frykter en «dobbel smell».

- Det er en ond spiral. Bedrifter risikerer å gå konkurs på grunn av andre bedrifters konkurs.

- Vil eksplodere

Grindland mener vi hadde sett en eksplosiv økning i antall konkurser i fjor dersom skatteetaten hadde operert som i et normalår i fjor, og at inkassosakene nå kommer til å øke noe voldsomt fram mot sommeren.

- Det blir mer. Jeg tror vi snaut har begynt. Inkassogjelda vil øke enormt, og konkurser vil eksplodere etter sommeren.

Det er altså tidspunktet skattegjelda forfaller, og bedriftene må begynne å betale avdrag. Aandalen i Fair Group mener også det vil være en negativ utvikling i tida som kommer.

- Mange av dem som driver for andres regning, vil fortsette å ta opp privat kreditt samtidig som de unngår å bli sendt til skifteretten fordi de har fått utsettelse på skatt og avgifter. Det bygger seg opp en gjeld de ikke kan betjene, sier Aandalen.

- Er ordningen med utsatt skatt og avgifter for gunstig?

- Jeg er helt sikker på at de som har utarbeidet dette også har vært klar over risikoen for at noen usunne bedrifter får forlenget levetid. Den risikoen har man valgt å ta. Men jeg er også temmelig sikker på at da utsettelsesordningen kom på plass, så man nok for seg kortere nedstengning for serveringsbransjen og raskere gjenåpning generelt enn det høyst usikre bildet vi nå står i.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer