De kalles gjerne Russlands «spøkelses-» eller «skyggeflåte». Et sted rundt 500 skip som frakter olje, gass og kull fra russiske havner og videre til land som ikke er bundet av vestens sanksjoner mot Russland.

- Norske myndigheter bør være bekymret når det gjelder skyggeflåten. Hver dag går rundt 12 slike skip forbi norskekysten. Om de får motorstopp, havari eller skipskollisjoner, kan vi oppleve oljeulykker langs kysten, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund, til Dagbladet.

Unngår sanksjonene

«Skyggeflåten», mange av dem eldre tankskip med uoversiktlig eierskap og ukjente forsikringsforhold, spiller en stor rolle i å frakte russisk olje, gass og kull til land som ikke er bundet til vestens sanksjonsregime, som i Midtøsten og Asia. The Guardian skrev nylig om «spøkelsesskipene».

- En stor del av verden forholder seg ikke til Vestens sanksjoner mot Russland, og benytter seg av disse skipene, som for eksempel India, Kina, i Midtøsten og Asia, sier Solberg og fortsetter:

- Skyggeflåten er skip som bevisst ikke forholder seg til sanksjonene, og som unngår sanksjonskontroll ved ikke å gå innom vestlige havner. Skipene kan ikke ha normale forsikringsordninger, og benytter seg gjerne av russiske, iranske eller andre asiatiske forsikringsordninger. Som er en risiko i seg selv.

Forventer ulykker

Nettstedet TradeWinds skrev tidligere i år at en ulykke fra «skyggeflåten» vil skje. Nettstedet viser til at enkelte aktører, gjerne fra Midtøsten, er villig til å ta stor risiko ved å kjøpe eldre tankskip for å frakte russisk olje og gass, mot stor fortjeneste.

- I normal oljevernberedskap, vil norske myndigheter trekke på europeiske kapasiteter, men slepebåtberedskap, tungløftefartøy og liknende vil være forhindret fra å ta del i aksjoner hvor den rammede part er sanksjonert, sier Solberg.

- Norge én av de dårligste i klassen

Sjøfarts-forsikringsselskapet Gard skriver til Dagbladet at de er «bekymret av flere grunner».

- Først og fremst på grunn av den økte miljø- og samfunnsrisikoen skyggeflåten utgjør. Den opererer på siden av vestlige sanksjoner, og ofte med lite innsyn i både eierskap og hvem som står for forsikring, sier Rolf Thore Roppestad, administrerende direktør i Gard og fortsetter:

- Det betyr at når noe først går galt, så risikerer vi å ikke vite hvem det er vi har å gjøre med. Vi risikerer å stå overfor et alvorlig oljesøl der vi ikke vet hvem som eier skipet eller hvem som skal ta ansvaret og regningen. En redningsoperasjon vil derfor kunne ta lengre tid enn nødvendig og en ulykke kan derfor få større konsekvenser, både for mennesker og miljø, ifølge Roppestad.

- Kan bli grisete

Det var denne uka at Solberg i Rederiforbundet kom med advarselen, under et innspillsmøte om de norske havområdene, i regi av Klima- og miljødepartementet.

- Det har allerede vært grunnstøtinger, motorhavari og eksplosjon i regi av «skyggeskip» andre steder i verden. Vi har historiske erfaringer om hvor grisete det kan bli med utslipp langs norskekysten. Vi har en krevende kyst, sier Solberg.

Han legger til:

- Disse skipene seiler i internasjonalt farvann, langt unna kysten, så det er ikke en akutt fare for at de går på grunn nær norske strender. Men om de får motorstopp, kan de drive inn. Det er den store faren, og grunnen til at vi advarer, sier rederidirektøren.

- Se for deg et skyggeskip som går på grunn utenfor Lofoten, midt i sårbare naturområder. Olja renner ut, alarmen går, og så viser det se at dette er et skyggeskip: Eierne er ukjente, og det er også uklart hvordan skipet er forsikret. Hvem skal oljevernmyndighetene da forholde seg? Og ikke minst, hvem tar ansvaret for opprydning og kompensasjon? Spør Roppestad i Gard.

Økt problem

Han mener «risikoen for alvorlige ulykker som involverer skyggeflåteskip er stor, og den har også økt det siste året».

- Vi ser økende trafikk også langs norskekysten, først og fremst ut fra Primorsk og gjennom Skagerak – altså svært nær både norsk, svensk og dansk kystlinje – men også i nord til og fra Murmansk. Disse skipene går langs svært sårbare områder. Og vi kan ha så god eller dårlig oljevernberedskap vi bare vil – en stor oljeulykke i disse områdene vil uansett være svært ødeleggende, sier Roppestad.

Solberg håper norske myndigheter er oppmerksomme på «skyggeflåten», og at de er forberedt på mulige ulykker.

- Det er viktig å være oppmerksom og være forberedt. Høststormene er på vei, og kan true norskekysten. Myndighetene må ha tenkt gjennom tanken før det skjer, sier Solberg.

Han legger også til at norske myndigheter bør sørge for at «skyggeskipene» blir diskutert blant ledere på den internasjonale arenaen.

Minister: - God oversikt

Fiskeri-og havminister Bjørnar Skjæran skriver i en epost til Dagbladet at «Norge har god oversikt over tankskip som seiler gjennom våre sjøområder».

- Det er så langt ikke observert en økning i antall eldre tankskip som seiler langs Norskekysten, men myndighetene følger situasjonen nøye, sier Skjæran og fortsetter:

- Regjeringen ser alvorlig på aktiviteten. Først og fremst bidrar dette til å undergrave Ukrainas kamp mot det folkerettsstridige angrepet fra Russland. Og det utgjør en alvorlig miljø- og sikkerhetsrisiko. Det at skip seiler uten tilstrekkelig forsikring er også en trussel mot det internasjonalt etablerte ansvars- og erstatningsregimet i skipsfarten, ifølge Skjæran.

Han viser til at Norge deltar i diskusjoner i IMO, FNs internasjonale skipsfartsorganisasjon, om skyggeflåten.

- Utfordringer knyttet til den såkalte skyggeflåten er på den internasjonale dagsorden. Norge har også bedt Sjøfartsdirektoratet og Kystverket om å følge anbefalinger som er støttet i IMO, sier Skjæran.