Frykter gigaregningen: - Skrekkelig høyt

Om en snau måned forfaller første avdrag på den gigantiske skatteregningen til norske bedrifter. SMB Norge frykter konkursras.

BEKYMRET: Den utsatte skatteregninga ligger som en mørk sky over norske småbedrifter. SMB Norge frykter konkursras. Foto: Jil Yngland / NTB
BEKYMRET: Den utsatte skatteregninga ligger som en mørk sky over norske småbedrifter. SMB Norge frykter konkursras. Foto: Jil Yngland / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Norske bedrifter har nå en utsatt skatteregning på 4,59 milliarder kroner. Det viser ferske tall Børsen har fått fra Skatteetaten.

Tallene ble sist ajourført ved månedsskiftet august-september. Det er heller ikke mulig å søke om utsettelse lenger, da søknadsfristen gikk ut i sommer.

Stor regning for de små

Opprinnelig utsatt beløp var på 5,39 milliarder kroner, så noen har allerede betalt sin skatteregning, men for mange henger regningen fremdeles som en sort sky over bedriften.

Til sammen er det 10736 bedrifter og enkeltpersonforetak som har bedt om utsettelse på enten moms eller arbeidsgiveravgift. Det er momsen som utgjør størstedelen av regninga, med 3,5 milliarder, mens staten har 612 millioner utestående i arbeidsgiveravgift.

Børsen har også fått tallene sortert på bedriftsstørrelse. Tallene her viser at bedrifter med ti eller færre ansatte har en ubetalt skatteregning på 1,2 milliarder kroner, fordelt på 4804 aktører.

Altså har nesten halvparten av bedriftene med utsatt skatteregningen 10 ansatte eller færre.

- Skrekkelig høyt

De minste bedriftenes milliardregning skremmer Jørund Rytman, leder for politikk og samfunnskontakt i SMB Norge.

- Jeg synes det er skrekkelig høyt jeg. Med det bakteppet vi nå har, med det jeg har lest i media med at nå er det optimisme i næringslivet og nå går det bra - det stemmer ikke helt overens med disse tallene, sier Rytman til Børsen.

Ordningen med utsettelse av skatter og avgifter er en ekstraordinær ordning i forbindelse med coronapandemien. Alle som har fått betalingsutsettelse kan betale ned det utsatte beløpet over tolv avdrag i perioden 31. oktober i år til 30. september neste år.

Forutsetningen for å få utsettelse var at man var à jour med skatter og avgifter ved inngangen til pandemien.

Første avdrag på regningen forfaller 31. oktober. Det er en skummel dato, mener Rytman.

- Jeg vil rope alarm. Dette må den nåværende regjering og en ny regjering ta inn over seg. Så håper jeg man rekker å gi en håndsrekning til disse bedriftene når statsbudsjettet legges fram 12. oktober, sier Rytman, som kommer med følgende dystre spådom:

- Jeg frykter et konkursras uten like. Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet flere politikere og økonomer tegner, som sier at nå går det bedre og at renta skal øke. Mange av de vi representerer sliter.

- Ettergi regningen!

At næringslivet har kunnet utsette skatteregninga gjør i første omgang utslag på en ting: Konkurstallene. Det er nemlig Skatteetaten som er den store driveren her, som begjærer selskap konkurs.

I det siste normalåret, altså 2019, sendte etaten 2850 konkursbegjæringer første halvår.

For 2020 og 2021 er tallene henholdsvis 1273 og 1258.

Ser vi på konkursbegjæringer fra og med uke 12 i fjor, som er den uka da coronapandemien for alvor traff Norge, og ut året, og sammenlikner med året før, taler tallene sin klare tale og viser hvor lite aktive Skatteetaten har vært på konkursfronten.

2019: 3554 konkursbegjæringer.

2020: 1431 konkursbegjæringer.

Som hittil eneste aktør har SMB Norge tatt til orde for at staten skal ettergi hele eller deler av den store skatteregninga, et forslag de fortsatt tar til orde for.

- Jeg tror det er bedre samfunnsøkonomi i det, i stedet for å tvinge bedrifter til oppbud og så må de starte opp igjen. Da får du ringvirkninger til alle kreditorer, sier Rytman.

- Klasseskille i næringslivet

Det andre derimot har tatt til orde for er å gjøre noe med forsinkelsesrenta på 8 prosent. Der har også NHO vært ute og bedt regjeringen om å gripe inn, og senke den til et lavere nivå. Mange opplever den høye renta som svært urimelig i ei tid da man ellers opererer med tilnærmet nullrente.

Så langt har ikke regjeringen vist tegn til at de vil gjøre noe med renta.

- Jeg har snakket på inn- og utpust om den renta, og det er mange bedrifter som klager på den og peker på hvor urimelig det er. Det tror jeg mange politikere har fått med seg at et samlet norsk næringsliv peker på, sier Rytman.

Børsen snakker med ham dagen før de tre rødgrønne partiene, SV, Sp og Ap, skal møtes for regjeringssonderinger i Hurdal. Hva som blir utfallet av sonderingsrunden kan selvsagt ikke forskutteres, men Rytman ber om at de tre partiene tenker på de små og mellomstore bedriftene når de skal meisle ut framtida.

- En ting er regjeringserklæringen, men det handler også om hva de rekker på statsbudsjettet for 2022, selv om det er begrenset hva de kan gjøre. Jeg håper de er innforstått med at det ikke er så stor optimisme i alle deler av næringslivet, sier Rytman, før han tar i bruk et språk som nok resonnerer på store deler av venstresiden:

- Det er et klasseskille i næringslivet også. Flere tusen småbedrifter faller gjennom.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer