På Kolbotn i Nordre Follo ligger Ingierkollen Slalåmsenter

Siden 1984 har Ludvig Daae vært driftsansvarlig for det som var Europas første skianlegg med snøkanoner

I 37 år har han viet all sin tid til å legge til rette for at barn og unge skal ha et godt fritidstilbud

Nå er han redd for hva framtida bringer

Frykter for livsverket

Publisert
Sist oppdatert

INGIERKOLLEN SLALÅMSENTER (Dagbladet): Til tross for at sola gløtter fram mellom tretoppene på Kolbotn, er det mørke skyer som truer over Ingierkollen Slalåmsenter. Alpinanlegget, et steinkast fra Gjersjøen i Nordre Follo kommune, ble i 1965 Europas første anlegg med snøkanoner.

Hit reiste det østerrikske landslaget for å teste kunstsnø. Her ble Helene Olafsen bitt av snowboard-basillen, og her hadde Lasse Kjus utallige timer i hocke ned det stupbratte henget.

I bunn av bakken møter vi Ludvig Daae sammen med sønnen Andreas. I 1984 ble han driftsnsvarlig for anlegget. Ti år overtok han det som eier.

Han har viet hele livet sitt til den folkekjære bakken. Nå frykter han for framtida.

- Jeg ser mørkt på veldig mye akkurat nå, sier Ludvig.

60-åringen vet ikke lenger om han har en jobb å gå til når vinteren etter hvert melder sin ankomst. Han vet heller ikke om sønnen Andreas må permitteres eller ei. Andreas og Ludvig er nemlig de eneste ansatte i anlegget som består av én bakke for de voksne og en barnebakke for de yngste.

- Merker du noe forskjell på humøret til faren din?

- Jeg merker helt klart at humøret hans er annerledes. Han er mer deppet nå enn på lang, lang tid, svarer Andreas.

Umulig regnestykke

På grunn av de høye strømprisene, er ikke Ludvig sikker på om han i det hele tatt klarer å åpne bakken til vinteren.

For en ting er hvert fall sikkert: Det koster å drive alpinanlegg i Sør-Norge.

Ludvig drar fram kalkulatoren.

Når hele anlegget er i gang med heis og lys bruker de 70-80 kilowatt per time. Legger man snøanlegget på toppen av dette, er totalen oppe i 400 kilowatt per time.

Spesielt når de skal snølegge bakken før åpning blir det dyrt.

Med 400 kilowatt/time, 24 timer i døgnet, sju dager i uka, bruker Ludvig og Andreas 67 000 kilowatt i uka. Med en strømpris på fem kroner, vil det koste dem rett i overkant av 336 000 kroner for å produsere snø som dekker hele anlegget. Og det bare i måneden.

I et normalår er prisen mellom 50-100 000, forteller Ludvig.

Men 2022 er ikke et normalår. Det er krig i Ukraina, og hjemme i Norge er strømprisene høyere enn på veldig, veldig lenge. Utallige bedrifter, restauranter og butikker har etter at strømprisene økte, sett seg nødt til å kaste inn håndkleet.

For far og sønn Daae er håndkleet i ferd med å glippe ut av hendene.

Regnestykket er like enkelt som det er brutalt:

Blir det ikke endring i prisene, vil bakken stenges ned. Og det kanskje for godt.

Men om du tror det er gratis å holde bakken stengt, må du tro om igjen.

- Vi jobber som om at vi skal åpne, men det er ekstremt usikkert om vi får det til. Det vil koste oss mellom 400 000 og én million å holde stengt. Hvis det er 500 000 mindre enn det jeg taper ved å holde oppe, så er det regnestykket ganske enkelt. Da må jeg bare holde stengt og håpe på at skjer noe i løpet av et år.

Ludvig opplyser om at de har faste utgifter som avgift på taubanetilssyn, festeavgift og forsikringer som løper selv om bakken skulle holde stengt.

- Jeg har investert alt jeg eier

Personlig tragedie

Det er enkelt å se på Ludvig at han ikke lever sine beste dager.

- Jeg er ikke bare lei meg. Jeg går ikke til psykolog eller spiser antidepressiva ennå, men mange kunne gjort det. Jeg har investert alt jeg eier.

Ludvig blir mer alvorlig i stemmen. Som om ikke krigen i Ukraina eller de høye strømprisene var nok, har 60-åringen vært gjennom en tøff periode på hjemmebane.

Da moren hans gikk bort sist vinter, arvet Ludvig mye penger. Hele arven investerte han i skisenteret.

- Jeg håper ikke jeg har kastet vekk 2-3 millioner før denne sesongen.

Stikkordet er «håper». For Ludvig vet ikke om han får åpnet bakken. Derfor står han og Andreas på dag ut og dag inn, uten å vite om heisen vil starte opp i desember.

Arven etter moren gikk blant annet til å investere i både nye prepareringsmaskiner og nye kompressorer, slik at de bruker mindre strøm på å drive anlegget.

- Jeg tenkte det var den beste investeringen i framtida min. Men så blir vi spent bein på av politikerne.

Ludvig er tydelig engasjert.

- Å skylde på krigen og Putin er helt latterlig. Dette startet lenge før Ukraina-invasjonen, mener han.

Ludvig smilte og lo da han endelig kunne investere i to nye kompressorer

Det var før han visste at strømprisene skulle skyte i været

Ettersom Ludvig står som eier, og ikke den lokale alpinklubben Ingierkollen/Rustad Slalomklubb (IRS), har ikke Ludvig krav på noe strømstøtte.

- Hva skal vi gjøre? spør han seg.

Ludvig har jevnlig kontakt med eiere av andre skianlegg rundt om i det ganske land. For mange kan løsningen bli å snølegge halvparten av bakken. Andre har allerede besluttet å ikke åpne bakken i år.

- Om dere ikke får åpnet bakken i år, hva vil da skje?

- Da må jeg låne penger og leve på lånte midler. Det er så ille. Så må jeg skaffe meg en jobb som kan dekke opp for utgiftene jeg har her. Det er et stort underskuddsprosjekt.

Ludvig fortsetter:

- Jeg har et hus på Ingieråsen som er gjeldfritt. Jeg kan låne penger på det. Så må jeg selge hus og hjem om to år hvis det ikke skjer noe.

- Frykter du at det kan skje?

- Det er ikke noe å frykte. Det er livets harde realiteter. Jeg har ingen rik onkel som finansierer hvis jeg må holde stengt. Det er svært dramatisk.

SPRÅKBARRIÆRE: Svenskene Mathilda og Sofia elsker å være på afterski i Trysil, men de sliter litt med dialekter. Reporter: Siri Åbø Wiesen. Video: Christina Korneliussen Vis mer

- Klin umulig

Dramatisk ble det også for lokalbefolkningen da Ludvig la ut et Facebook-innlegg i august. Budskapet var ikke til å ta feil av:

«Vi har så å si ikke rørt prisene på to sesonger, og hadde håpet å ikke røre dem før denne heller, men det er dessverre bare å glemme om vi skal overleve», skrev han i et Facebook-innlegg.

Å øke prisene har lenge vært helt uaktuelt. Nå er det umulig å komme utenom.

- Det er ikke noe å lure på. Vi må skru opp prisene, hvis ikke overlever vi definitivt ikke. Det er klin umulig.

- Hvordan var tilbakemeldingene?

- Jeg fikk en mail fra en familiefar som rett og slett ikke hadde mulighet til å kjøpe sesongkort om prisene skulle opp. Det ga meg bange anelser om at man skal være forsiktig med å møte smertegrensen til folk. Spesielt nå som folk ikke har den samme økonomien som før.

- Hva får deg til å føle at dine over 30 år som sjef for skianlegget kan være over?

- Det er ikke meg det er synd på. Jeg tenker mer på Andreas som har satset utdanningen sin for å ta over etter meg. Jeg har passert 60. Jeg har levd et godt liv. Jeg er på det nivået. Jeg driter i hva som skjer. Går jeg konkurs, har jeg hatt et godt liv.

Men én ting er han klar på:

- Det er sårt for oss begge.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer