Frykter inkassobølge: - Smellen kommer

Mot slutten av året begynte antallet inkassosaker å ta seg kraftig opp. Det bekymrer inkassotopper.

BEKYMRET: Økningen i antallet inkassosaker på tampen av fjoråret gjør inkassotopper bekymret. Foto: Berti Roald / NTB
BEKYMRET: Økningen i antallet inkassosaker på tampen av fjoråret gjør inkassotopper bekymret. Foto: Berti Roald / NTB Vis mer
Publisert

- Smellen kommer - det er bare et tidsspørsmål. Inkassosaker og konkurser kommer til å eksplodere utover året, det er jeg helt overbevist om, sier Geir Grindland, daglig leder i InkassoPartner, til Børsen.

Bakgrunnen for den ventede inkassosmellen er i første omgang de skyhøye strømprisene i Sør-Norge den siste tida.

- Økning i desember

På toppen av det kommer høyere rente, og høyere varepriser. Inkassoselskapet Fair Group beskriver det som en trippelsmell som rammer nordmenn.

- Vi ser på våre data at antall saker øker. Selv om tallene samlet sett gikk litt ned i fjerde kvartal, så er det en ganske krapp stigning på tampen av året. Det var en økning på 20 prosent sammenliknet med inngangen på året, sier Christian Aandalen, daglig leder i FairGroup, til Børsen.

«Med økt inflasjon, høyere renter og strømpris som stadig setter nye prisrekorder, er det liten grunn til å tro at veksten vil avta, og det er sannsynlig at vi vil se en stor økning gjennom første halvår», skriver FairGroup i sin kvartalsrapport Credit Quarterly, som kom mandag.

De er også bekymret for bedriftene. FairGroup peker på at en stor vekst i inkassosaker, betaling av coronalettelser fra i fjor og mer defensive tiltakspakker gir grobunn for uro og bekymring.

«Manger virksomheter er ikke rustet til å betale dobbelt opp: Både for aktivitet nå, og lettelser fra tidligere».

- En tendens

Aandalen sier at det finnes mange typer inkassokrav, og at man kan rangere regninger etter hvilke nordmenn prioriterer.

- Banklån er det siste du misligholder. Det første du misligholder er bompenger. Det er enkle fakturakrav. Det er det vi har mest av. Når du ser en økning der, på det man misligholder først, så har det en tendens til å forplante seg over tid.

Han legger til at også strømregninga er en som blir høyt prioritert.

- Strømprisene er så høye nå at folk som ikke har betalingsproblemer vil kunne få det av dem, sier inkassotoppen.

Det siste året har man sett at antall inkassosaker har vært synkende, men den trenden er altså ikke inkassotoppene like sikre på vil fortsette.

Grindland i InkassoPartner opplever at tilstrømmingen av saker er sterkt økende, og en ting bekymrer ham spesielt med inkassosakene han får inn til selskapet nå.

- Det kommer inn nye, både firmaer og personer, som ikke har hatt inkassosaker før. Den gruppen vokser, og det har vært en klar økning fra tidligere, sier Grindland, og fortsetter:

- Det skyldes at folk prioriterer strømregninga, som er skyhøy, så går det ut over de andre regningene, som er vanlige fakturaer, netthandel og liknende, sier Grindland.

Bekymret for bedriftene

Det store spørsmålet er om det kommer noen konkursbølge. En av de tingene som blir mest interessant å følge med på, er den utsatte skatteregninga norske bedrifter har til staten.

Den ordningen har vært gjenstand for justeringer underveis. Norske bedrifter har en utsatt regning på til sammen 4,6 milliarder norske kroner, og første avdrag skulle betales 31. oktober, andre i slutten av november.

Men så kom en ny smittebølge med den nye coronavarianten omikron, og det norske samfunnet ble delvis nedstengt. Det førte til at regjeringen utsatte neste nedbetalingsfaktura, og alle etter, med tre måneder.

Foreløpig er det ikke kjent hvor mange som ikke klarte å betale de første avdragene av regninga, men dette kommer altså i tillegg til alt annet.

For utelivet og reiselivsnæringas del kan det etter hvert handle om hvilke regninger man prioriterer å betale.

- Utelivet er nedstengt, og de ligger allerede med brukket rygg. De prioriterer regninger som gjør at de kan overlever, og da blir andre regninger ikke prioritert, sier Grindland.

- Kan strømregninga ta knekken på norske bedrifter?

- Ja, absolutt. Når det gjelder bedriftsmarkedet - når de ikke får støtte - så er jeg jo nokså bekymret for at det kan være nok til å slå beina under dem.

- Blinker et rødt lys

Grindland er overbevist om at det blir en økning i betalingsanmerkninger både for personer og firmaer.

- Det blinker et rødt lys for mange, konkluderer han.

Så langt under coronapandemien har antall konkurser gått ned år for år. I 2021 gikk 2573 selskaper konkurs, viser tall fra Creditsafe.

Det var en nedgang på 26 prosent sammenliknet med 2020, og 33 prosent sammenliknet med det coronafrie 2019.

Dette kommer altså på tross av nedstengning. Årsakene til dette er naturlig nok myndighetenes krisepakker, og at Skatteetaten, som er den store konkursdriveren, har vært tilbakeholdne med å slå selskaper konkurs.

Den utsatte skatteregningen har vært en viktig faktor også her.

Aandal i FairGroup tror ikke det kommer et konkursras, og mener man ikke kan kalle det det, selv om det skulle komme en konkursøkning på 50 prosent.

Det er rett og slett som følge av at konkurstallene har vært kunstig lave de to siste åra, og at en økning i realiteten bare betyr at man kommer tilbake til det konkursnivået som var før pandemien.

- Enkelte medier har jo skrevet at nå kommer konkursene i serveringsbransjen. Det stemmer ikke med de tallene vi sitter med, sier Aandalen.

Færre utelivskonkurser

Fra 1. desember til og med 6. januar ble det meldt 29 konkurser i serveringsbransjen. Sammenliknet med året før er det en nedgang på sju konkurser.

- De har vist en utrolig evne til å overleve gjennom de tøffe tidene de har vært gjennom, sier Aandalen, som analyserer situasjonen slik:

- I disse bransjene så har du hatt redusert aktivitet. noe som har ført til redusert antall konkurser. Det kan jo hende at i disse bransjene, som er veldig konkursutsatte, så betyr mindre aktivitet at de tar mindre risiko, og derfor går færre konkurs.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer