«Her er vi fri. Her må du bli. Ingen som slår oss, renser og flår oss, bon appétit!»
Det sang den jamaicanske krabba Sebastian, underfundig nok på kav bergensk, i Disney-filmen «Den lille havfruen» i 1989.
Budskapet var klart nok: «Klart du må bli!»
Men om du er en blå svømmekrabbe som befinner deg på kysten av nordlige Italia akkurat nå, er det trolig best om du kommer deg av gårde så fort som mulig.

For selv om kamskjell, musling, storfisk og pusling er på parti, har krabbene sørget for disharmoni og frykt for økonomisk havari.
Nå kjemper fiskere nord i landet med nett og klør for å stoppe en pågående invasjon av de uønskede blå krabbene. Ifølge lokale myndigheter truer krabbene hele regionens økonomiske framtid.

Advarer turister etter skrekkscener
- Folkene i Roma er nødt til å forstå at denne katastrofen truer framtida til flere tusen familier og bedrifter, uttalte guvernøren i Emilia-Romagna, Stefano Bonaccini, etter et toppmøte på mandag, ifølge The Guardian.
- Denne invasjonen risikerer å ruinere en økonomi som ikke bare gir levebrød for et helt samfunn, men som også er en identitetsmarkør på linje med parmaskinke og parmesan, fortsetter Bonaccini.
Milliardtap
Ifølge avisa har fiskere i de berørte områdene fått beskjed om å slå kloa i så mange blå krabber som mulig, i et forsøk på å holde populasjonen under kontroll. Forsøkene skal imidlertid så langt ikke ha hatt betydelig effekt.
For selv om 326 tonn av krabbearten har blitt fanget i Veneto-distriktet så langt i år, har krabbene rukket å påføre det lokale næringslivet tap på over én milliard kroner, ifølge fiskeriforeningen Fedagripesca-Confcooperative.
Krabbene, som beskrives som «aggressivt invaderende», har naturlig opprinnelse på Atlanterhavskysten av Nord-Amerika. Det er antatt at krabbene fant veien til Middelhavet om bord i ballasttankene på et lasteskip.

- Ikke tid til å vente
Etter ankomst var det ingen grunn til å krabbe tilbake til Atlanterhavet. For der de blå krabbene jaktes på av haier og større fisk utenfor kysten av USA, kan de forsyne seg av småfisk, blåskjell og muslinger uten å frykte å bli jaktet på av andre rovdyr i Middelhavet.
Derfor har også antallet blå krabber i området eksplodert, siden de først ble oppdaget der i 2008. Men blåskjell og muslinger er ikke bare krabbemat, det er også livsgrunnlaget for flere tusen familier som lever av fiske nord i Italia.
Nå frykter fiskeriforeningen Fedagripesca-Confcooperative at de små krabbene skal gjøre livet ulevelig for mange italienere.
- Vi er vitne til en sosial katastrofe, så vel som en økologisk katastrofe, sier foreningens lokale visepresident, Vadis Paesanti, i en uttalelse på eget nettsted.

- En vits
Han understreker at selv om Emilia-Romagna-regionen har handlet raskt for å begrense spredningen, er det «fortsatt rød alarm».
- Det som virket som en umiddelbar seier, framstår nå som en vits, sier han videre.

Havnespy kveler over halve havbunnen
Guvernøren i naboregionen Veneto, Luca Zaia, er ikke mindre bekymret:
- De river i stykker alt og forårsaker katastrofer, sa Zaia under en pressekonferanse forrige uke, ifølge The Guardian.
Den italienske regjeringen har foreløpig satt av 2,9 millioner euro, som skal gå til jobben med å bekjempe spredningen av krabbene. Mer oppsiktsvekkende er imidlertid myndighetenes parallelle strategi, skriver den britiske avisa.
- En illusjon
For mens krabbene kanskje hadde håpet at de kunne «swing it på dypet», jobber nå italienske myndigheter for at de skal ende opp i landets kokebøker.
Søndag delte landets landbruksminister et bilde av sin svigerinne, som tilfeldigvis også er Italias statsminister, hvor hun holder et fat med det som skal være serveringsklare blå krabber, ifølge Rai News.

«Perfekt storm»: - Potensiell katastrofe
Forsøket imponerer ikke Gianmichele Passarini, som er lokal leder av landbruks- og handelsorganisasjonen CIA i Veneto.
- Å bekjempe en så omfattende nødssituasjon med ei kokebok er feil. Tusenvis av fiskere sliter. Vi trenger et seriøst tiltak for å kontrollere den blå krabba i våre farvann. Det er en illusjon å tro at vi skal kunne klare å utrydde denne arten på kort sikt, sier Passarini.