- Det er ting som tyder på at krisen i boligmarkedet i Kina er i ferd med å spre seg til deler av Kinas finanssektor. Det gir nervøse rykninger hos mange investorer, skriver Kim Fæster, sjefanalytiker i Jyske Bank i et notat, ifølge Finans.dk.

For det er ting som tyder på at Kina ikke vil være den voldsomme motoren i den globale veksten som de har vært de seineste åra, der vekstraten har ligget på 8 prosent i året.

Det har vært mye snakk om problemene i det kinesiske boligmarkedet, etter at eiendomsgiganten Evergrande holdt på å gå over ende for snart to år siden.

Siden da har flere eiendomsselskaper fått problemer.

- Tilstanden i hele økonomien er under press på grunn av bråket i boligsektoren, risikoen for spredning inn i den finansielle sektoren via formuesforvalterne og uro rundt gjelden til lokale myndigheter, skriver økonom i Citigroup, Xiangrong Yu.

Frykter «moralsk risiko» etter gjeldseksplosjon

- Blir et problem

Ifølge Bloomberg hadde man sett for seg at den kinesiske økonomien skulle drive en tredel av veksten i den globale økonomien i år, så oppbremsingen der får alarmbjellene til å ringe over hele verden.

En av de viktigste årsakene til det er at Kinas import av alt fra konstruksjonsmaterialer til elektronikk faller.

Det finnes riktignok positive ting med en oppbremsing i den kinesiske økonomien også. Det vil dra oljeprisene nedover, og deflasjon i Kina vil bety at prisene på varer som blir shippet rundt i verden faller.

Likevel - om Kina skulle gå inn i en langvarig oppbremsing - så vil det skade økonomien i resten av verden mer enn det vil hjelpe.

En analyse fra Det internasjonale pengefondet viser hvor viktig veksten i verdens nest største økonomi er på globalt nivå: Når vekstraten i Kina går opp med 1 prosentpoeng, så går den globale veksten opp 0,3 prosentpoeng.

Peter Berezin, global sjefstrateg ved BCA Research Inc., sier at deflasjon i Kina «ikke er en dårlig ting», for den globale økonomien.

- Men dersom resten av verden, USA og Europa, går inn i en resesjon, og Kina forblir svake, så blir det et problem - ikke bare for Kina, men for hele den globale økonomien, sier Berezin.

Varsler prishopp

Strukturelle endringer i Kina

Ifølge Anders Johansen, forvalter for norske aksjer i Danske Invest, så er det fire strukturelle ting som skjer i Kina, som tilsier motvind for den kinesiske økonomien.

Det første er demografien. 2022 var første året de hadde negativ befolkningsvekst, noe man venter vil være trenden de neste 80 - 100 åra, og at utviklingen vil akselereres.

- Det skyldes ettbarnspolitikken fra 1980 til 2015. Alt som skjer i den vestlige verden med eldrebølgen, skjer i Kina, riktignok med et annet utgangspunkt, med dobbel styrke, sier Johansen.

Den andre strukturelle tingen er deglobaliseringen. Vestlige land er redde for å investere mer i Kina, og mange bedrifter ser seg nødt til å etablere seg utenfor Kina - i første omgang i andre asiatiske land.

- Det er en trend som fortsetter. Jeg tror ikke mange vestlige selskaper og styrer vil gå inn og investere ekstra i Kina nå, sier Johansen.

Heineken har trukket seg helt ut av Russland

- Et korthus

Kinesernes tredje strukturelle utfordring ligger i boligmarkedet, som altså er noe vi har sett allerede.

- Boligprisene er fallende og igangsettingen av nye boliger er avtakende. Dette har vært en vekstmodell for regionale myndighetene - de har holdt forbruket oppe ved å selge tomter til utbyggere. Alt dette har jo egentlig vært et korthus, sier Johansen.

Det siste er at Kina skal gå fra en investeringsdrevet økonomi til en som er forbrukerdrevet.

- Men med fallende boligpriser og lav tillit til myndighetene, og i den grad kinesere har noe oppspart så er det i eiendom, så er det vanskelig å få dem til å gjennomføre den endringen, sier Johansen.

Frykter kollaps: - En katastrofe

- Blir tøft

Dersom den kinesiske økonomien fortsetter å bremse så vil de redusere veksten i etterspørsel etter olje, og også innenfor andre råvaregrupper, som jernmalm og aluminium.

- Jeg tenker at den kinesiske strukturelle veksten er 2 - 3 prosent. Mange mener den er 5, mens den historisk har vært 8 prosent, sier Johansen.

Og dette vil man merke flere steder i verden, også her i Europa.

- For Europa er dette ganske viktig, for de har ganske mye eksport til Kina. Den blir lavere. Tyskland er et stort eksportland. Det er viktig for dem med eksport av tyske biler. Der ser vi at Kina satser på å eksportere det selv, og det er tøft for tyske bilprodusenter, sier Johansen, og legger til:

- De vil nok i økende grad konsumere kinesiskproduserte varer og importere mindre.