Verdens nest største økonomi, Kina, står overfor en rekke økonomiske utfordringer. Den knallharde coronahåndteringen, hvor målet var å utslette smitten helt, har kostet landet dyrt. Nå som samfunnet igjen er åpent, sliter gigantindustrien med å få hodet over vannet.
Manglende etterspørsel har sendt Kina i retning av deflasjon - det motsatte av hva de fleste andre land sliter med for tida, inflasjon. Et kraftig fall i økonomien er dårlig nytt når den kinesiske gjelda når stadig nye høyder.
Slår alarm: - Farlig kombinasjon
Overinvestering i infrastruktur over flere år, stup i avkastning fra salg av tomter og svimlende pandemikostnader utgjør når en stor trussel for landets økonomi, skriver Reuters.
Vil gripe inn
Nøyaktig hvor stor gjeld landet har er vanskelig å anslå på grunn av manglende offisielle data.
Den kommunale gjelda oversteg i fjor 92 billioner yuan, tilsvarende 133 billioner norske kroner, ifølge nyhetsbyrået. De lokale myndighetene fikk i våres påpakning om å innføre «streng kontroll» av landets ledelse.
Nå har pipa fått en annen lyd, og myndighetene skal nå ha innsett at de må spytte inn penger for å minske gjelda.
- Det lokale gjeldsproblemet er så komplekst at du rett og slett ikke kan unngå å ta ansvar, sier professor Guo Tianyong, ved Central University of Finance and Ecomomics i Beijing, til nyhetsbyrået.
To politiske rådgiver oppgir overfor Reuters at betingelsene for myndighetenes involvering fortsatt er usikker, og at man ikke vet om det blir tiltak over en kort periode eller over flere år.
Tidenes sterkeste
Kan måtte selge gjeld
En av dem advarer mot «moralsk risiko», som i dette tilfellet vil bety at man har økt risikovilje i vissheten om at myndighetene vil tre inn dersom det går galt. Vedkommende maner derfor til at myndighetene ikke dekker så mye av gjelda at man bidrar til mer uforsvarlig pengebruk.
Samtidig kan det å ikke gripe inn føre til at den økonomiske strukturen går i oppløsning og gir alvorlige konsekvenser for vekst og sosial stabilitet.
Økonomer mener Kina vil instruere sine statseide banker om å omgjøre gjeld til langsiktige lån med lavere renter, for å unngå at fristen går ut. Det kan imidlertid bidra til å ødelegge likviditeten til bankene.
Samtidig kan myndighetene utstede statsobligasjoner - som betyr å selge gjeld. Ifølge professor Tianyong må Kina selge statsobligasjoner for én billion yuan bare i år for å utgjøre en forskjell.
Uansett hvordan landet velger å gå løs på gjeldsproblematikken, må man forvente en langt lavere vekst enn man er vant med fra de siste fire tiåra, mener ekspertene.
- Om myndighetene er i stand til å akseptere en betydelig brems i kommunale investeringer kommer til å bli et av de viktigste spørsmålene uavhengig av hvilken restrukturering man går for, sier Logan Wright i forskningssenteret Rhodium Group til Reuters.
