Frykter økonomisk nedgang: - Betydelig motvind

Krigen i Ukraina skaper bølger i verdensøkonomien.

PRISVEKST: Brutale krigshandlinger herjer i Ukraina, og de menneskelige kostnadene er enorme. Resultatene av krigen kan forplante seg over i økonomien, og føre til en resesjon i Europa, sier sjeføkonom. Foto: Maxar Technologies / AFP / NTB
PRISVEKST: Brutale krigshandlinger herjer i Ukraina, og de menneskelige kostnadene er enorme. Resultatene av krigen kan forplante seg over i økonomien, og føre til en resesjon i Europa, sier sjeføkonom. Foto: Maxar Technologies / AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Allerede før Russland invaderte Ukraina, og skapte stor uro både politisk og økonomisk, var inflasjonen i både Europa og USA på et høyt nivå.

Det kunne blant annet knyttes opp mot svært høye energipriser gjennom hele vinteren. Dette kom samtidig i kjølvannet av to svært utfordrende pandemiår.

- Høyere matvarepriser

Russland er på randen av bankerott, men krigen skaper også bølger i resten av verden.

Og vi kommer ikke bare til å merke det på de stadig økende energiprisene, sier sjeføkonom for Akershus Eiendom, Kari Due-Andresen.

- Etter hvert må vi også betale høyere priser på alle slags varer som fraktes på skip, fly og andre ting som går på drivstoff. Så de høye drivstoffprisene presser opp prisene på andre varer, sier Due-Andresen.

På toppen av dette står Russland og Ukraina for 20 prosent av verdens korneksport, noe som gjør at tilgangen på viktige råvarer blir mindre.

- Matvareprisene går veldig opp. Det er det frykt for også her i Norge, og at det blir krevende for den norske befolkningen, sier Due-Andresen.

- Kan bli resesjon

Sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum, har nettopp gjort en analyse av konsekvensene av Ukraina-konflikten.

- Resultatet er klart: Inflasjonen beveger seg enda høyere med kraftige økninger i råvareprisene. Det er bare én kur mot det på kort sikt. Så lenge tilbudet er redusert, må etterspørselen ned. Ellers vil det fortsatt være for stor etterspørsel i forhold til tilbudet, sier Jullum, og legger til:

- Det kan meget vel kreve en resesjon i etterspørselen - og dermed i hele økonomien.

FULL TANK: Sjeføkonom Kari Due-Andresen tror drivstoffprisene vil fortsette å stige i tiden som kommer. Vis mer

En resesjon er vanligvis definert som negativt økonomisk vekst i minst et halvt år.

En del av det som Jullum ser på som en nødvendig nedgang i etterspørselen vil sannsynligvis skje av seg selv, både fordi bedrifter kan sette planlagte investeringer på vent, og fordi forbrukernes etterspørsel vil reduseres som følge av redusert kjøpekraft.

SKUTT NED: Dette ukrainske flyet ble skutt ned i Kyiv-regionen, og krasjlandet i en åker. Foto: Ukrainas statlige nødetat / NTB
SKUTT NED: Dette ukrainske flyet ble skutt ned i Kyiv-regionen, og krasjlandet i en åker. Foto: Ukrainas statlige nødetat / NTB Vis mer

Jullum anslår at euroinflasjonen, altså prisstigningen, vil kunne stige til 8-9 prosent, noe som vil barbere så mye som 6 prosent av reallønnen.

- Vi er vitne til den største reallønnsnedgangen på mer enn 30 år. Økningen i matvareprisene skaper en global matkrise, som vil ha alvorlige effekter i mange framvoksende markeder og utviklingsland, hvorav mange ennå ikke har kommet seg etter pandemien, sier Jullum.

- Betydelig motvind

Sjeføkonomen slår fast at man nå «ser en betydelig motvind til global vekst, som har økt risikoen for resesjon betydelig, spesielt i Europa».

- Og det kan hende en resesjon faktisk er nødvendig for at etterspørselen skal være mer på linje med et globalt tilbud, som har blitt redusert, og forårsaket ny mangel på viktige produksjonsfaktorer, som har resultert i et nytt, kraftig inflasjonspress, påpeker Jullum.

EVAKUERING: Krigen har ført til at mange flykter fra hjemmene sine og de brutale krigshandlingene, som her i Irpin, nord for Kyiv. Foto: Aris Messinis / AFP / NTB
EVAKUERING: Krigen har ført til at mange flykter fra hjemmene sine og de brutale krigshandlingene, som her i Irpin, nord for Kyiv. Foto: Aris Messinis / AFP / NTB Vis mer

Ifølge Due-Andresen vil den kraftige prisstigningen også gi seg utslag i de kommende lønnsforhandlingene, der arbeidstakerne vil ønske å bli kompensert for den økende inflasjonen.

- Vi regner med at lønnskravene i forhandlingene blir friske, fordi folk vil opprettholde kjøpekraften. Problemet er at utsiktene har blitt dårligere, og dermed kan det hende at selskapenes evne og vilje til å imøtekomme disse lønnskravene ikke er like store, sier Due-Andresen.

En eventuell resesjon vil uansett være kortvarig, påpeker Jullum, og viser til at det trolig vil komme en offentlig drevet investeringsboom i energisektorene.

- Utsiktene er imidlertid ekstremt uklare, og eventuelle anslag må tas med stor forsiktighet, sier Jullum, og sier mye avhenger av hvordan krigen i Ukraina utspiller seg, hvor tøffe sanksjoner det blir, og hva regjeringen gjør for å redusere råvareprisene.

- Vi er igjen i ukjent territorium og krystallkula har plutselig blitt veldig tåkete.

Høy prisvekst

Den nevnte inflasjonen har altså vært svært høy rundt i verden den siste tida. I USA steg konsumprisindeksen med 7,9 prosent fra februar 2021 til februar 2022.

Dermed er inflasjonsnivået på sitt høyeste på 40 år.

I Norge har vi også fått merke den sterke prisveksten. Fra januar til februar steg matvareprisene 4,5 prosent, noe som er en sjeldent stor oppgang.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer