Frykter «ond spiral»: - Rammes hardt

Regnskap Norge er bekymret for at økte skatter skal ta knekken på flere norske bedrifter.

MØRKE SKYER: Det er mørke skyer i horisonten for norske næringsliv, mener administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen. Han frykter vi er på vei inn i en konkursbølge. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
MØRKE SKYER: Det er mørke skyer i horisonten for norske næringsliv, mener administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen. Han frykter vi er på vei inn i en konkursbølge. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Vis mer
Publisert

Tidligere denne uka kom ferske tall som viser at antall konkurser i Norge stiger. Innenfor serveringsbransjen er tallene nå spesielt dystre.

Det gjør daglig leder i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen, bekymret.

- Konkurstallene vi hadde tidligere i år nærmet seg et normalår, for vi har hatt uvanlig få konkurser under pandemien. De siste tallene tyder på at vi er i ferd med å gå over det normale. Det er en konkursbølge som er mer enn vi kunne forventet, slår Aale-Hansen fast.

- Mer krevende enn på lenge

Ifølge tall fra Fair Group var det 2781 konkurser ved utgangen av november. Det er en økning på 12,5 prosent fra i fjor, og bare i november var økningen på 18 prosent.

For serveringsbransjen er det spesielt ille. Så langt i år har 310 serveringsvirksomheter gått konkurs. Det er en økning på 27 prosent fra de elleve første månedene av 2019, det siste året som kan kalles et normalår før coronapandemien.

Aale-Hansen påpeker at det nå er «mer krevende tider enn det har vært på lenge», og det på en rekke forskjellige områder.

Alt startet med etterdønningen av coronapandemien, som jo førte til at mange måtte stenge bedriftene sine som følge av myndighetenes restriksjoner.

Dette måtte bedriftene leve med helt til starten av dette året, og da kom det økte strømkostnader og generelle prisøkninger.

- Det er jo på en måte en del av den virkeligheten man må forholde seg til. At noen går konkurs er naturlig, fordi de ikke er lønnsomme i denne konjunkturen, sier Aale-Hansen.

- Rammer næringslivet hardt

Samtidig retter han en liten pekefinger mot regjeringen. Han mener at alt dette blir «ekstra forsterket av kraftige skatteøkninger for 2022, og ytterligere økninger for 2023».

- De går rett inn der man rammer næringslivet hardt, med økt formues-, selskaps- og utbytteskatt, sier Aale-Hansen.

KRITISK: Administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen. Foto: CF-Wesenberg
KRITISK: Administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen. Foto: CF-Wesenberg Vis mer

Han trekker også fram den økte skatten på arbeidsgiveravgiften, fem prosent på lønn over 750 000, som noe som øker skattebyrden for bedriftene.

Dette gjør Regnskap Norge-sjefen spesielt bekymret for de små og mellomstore bedriftene.

- Der er marginene og kapitalen mindre. Når de må betale mer formuesskatt på fabrikken eller traktoren de eier, så blir skattebelastningen større. Det går ut over likviditeten, og så må de ta utbytte og betale enda mer skatt, sier Aale-Hansen, og fastslår:

- Det er i ferd med å bli en ond spiral.

For han mener det utvilsomt blir enda tøffere tider for norsk næringsliv. Han påpeker at regjeringen må balansere budsjettet, men at det også betyr å velge bort ting. Og hva som er prioritert bort i budsjettenigheten mellom regjeringen og SV, synes ikke Aale-Hansen er så tydelig.

- Staten trenger inntekter, men skal være vel så opptatt av å ha et levedyktig næringsliv og beholde verdiskapning og arbeidsplasser. Hvis de ikke gjør det så er det flere konkurser og økt arbeidsledighet i andre enden, sier Aale-Hansen.

Krever rentesletting

Et stadig tilbakevendende tema for Regnskap Norge, og for så vidt også norske bedrifter, har vært den utsatte skatteregningen.

Under pandemien gjorde regjeringen det mulig for bedrifter å få utsatt innbetaling på skatter og avgifter bedriftene hadde til staten. Med den utsettelsen kom det også en forsinkelsesrente på åtte prosent. Renta ble riktignok satt ned til seks prosent for tre måneder i begynnelsen av 2022, men det er store rentekostnader som har påløpt.

I fjor høst hadde det påløpt nærmere en halv milliard i rentekostnader, og Regnskap Norges anslag tilsier at det har blitt ytterligere et par hundre millioner siden den gang.

- Det er kynisk og brutalt av staten å sparke bedrifter som allerede er i knestående ved å kreve renter som bidrar til å dytte dem over i ruin, mener Aale-Hansen.

Han mener, og har lenge ment, at staten må slette disse forsinkelsesrentene for å gi bedriftene en hjelpende hånd.

- Det vil hjelpe kraftig. Forsinkelsesrentene er inntekter som man ikke har budsjettert med for å finansiere andre kostnader. Det er ekstraordinære inntekter som de aldri hadde tenkt skulle komme, sier Aale-Hansen.

Så langt har ikke regjeringen vært villig til å slette rentene.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer