- Man må jo regne med at kineserne analyserer situasjonen og spør seg: hva er det vi kan be om? sier forsker og høyskolelektor Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til Dagbladet.

Mandag ankom Kinas øverste leder Xi Jinping Moskva for et tre dagers statsbesøk hos Russlands president Vladimir Putin.

USAs utenriksminister Anthony Blinken hevdet i februar at Kina kan komme til å støtte Russland med våpen i krigen mot Ukraina.

Kina benekter dette hardnakket - og EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen har uttalt at EU ikke har sett noen bevis for anklagene, ifølge Politico.

Offisielt har Kina verken støttet eller fordømt krigen i Ukraina.

- Hvis man ser kynisk på det: Denne krigen svekker Russland, men den svekker også Vesten. Da sitter Kina igjen som en vinner, sier Ulriksen.

Advarer: - Nødt til å reagere

«Worst case scenario»

Det er ikke gitt at det er i Kinas interesse å avslutte krigen, mener Ulriksen.

- Jeg tror det kommer til å bety at det er en sjanse for at Kina vil hjelpe Russland med våpen - for da må Vesten trappe opp, sier han.

Henrik Stålhane Hiim er førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier ved FHS og ekspert på kinesisk sikkerhetspolitikk.

- Jeg utelukker ikke at det kan skje, men vi har ikke fått noen bevis eller bekreftelser på det ennå. Hvis Kina sender våpen til Russland, vil det være en betydelig endring i politikk - så langt har de avstått fra å sende våpen, sier Stålhane Hiim til Dagbladet.

Ulriksen understreker at det er et «worst case scenario».

- Det er ikke sikkert at det inntreffer. Men det er en fare for det - og det er en viss logikk i det. Det er grenser for hvor svakt Russland kan bli før det blir problematisk for Kina. De vil ha dem «akkurat passe sterke» - som en juniorpartner, sier han.

Russland og Kina er i et partnerskap preget av gjensidig skepsis, ifølge Ulriksen. Før krigen luftet russiske akademikere misnøye med Russlands utbytte av forholdet mellom de to landene i russiske medier, forteller han.

Dette står på planen

«Naken og barbeint»

Den seinere tida har det imidlertid kommet andre signaler fra annet hold i Russland, ifølge Ulriksen.

Han viser til uttalelser fra den russiske militærbloggeren og tidligere FSB-offiseren Igor Girkin - også kjent under aliaset Igor Ivanovich Strelkov.

I et klipp publisert på Girkins Telegram-kanal, gjenpublisert på Twitter av BBC-journalist Francis Scarr, hevder Girkin at Russland vil stå «naken og barbeint» på slagmarken uten hjelp fra Kina.

Det kan representere et skifte, mener Ulriksen.

- Tidligere har kanskje det å holde seg uavhengig av Kina vært viktigere enn krigen i Ukraina. Men nå snur det - i hvert fall ifølge Girkin.

- En dyd av nødvendighet, sett fra russisk side?

- Ja. Og hvis Putin lander på det samme, da må han være villig til å gi noe. Kina vil nok i så fall komme med en liste.

Fiske og atomubåter

En slik liste vil trolig inneholde langsiktige handelskrav - som garantier for fortsatt tilgang på råvarer Kina har behov for.

Men den kan også inneholde punkter av potensiell betydning for Vesten, mener Ulriksen. Han nevner blant annet:

• Lisenser til produksjon av russisk-designede angrepsubåter.
• Bruksrett på russiske militære ubåtbaser.
• Tilgang til avgiftsfri bruk av Nordøstpassasjen.
• Fiskekvoter.

Ubåt til besvær

Ulriksen utdyper:

- Kina ligger teknologisk foran Russland på mange områder, og har mye større industriell kapasitet. Men det er noen felt hvor de ligger langt bak.

Et av dem er ubåter, ifølge forskeren.

- Da snakker vi først og fremst om atomdrevne jaktubåter - «hunter-killers» - som kan jakte og angripe fiendtlige strategiske atomubåter. De sistnevnte er såkalte «boomers», altså ubåter med interkontinentale missiler med mange atomstridshoder.

Russerne har de seinere åra produsert stadig mer avanserte ubåter innenfor den såkalte Jasen-klassen - og vil trolig produsere flere i tida som kommer, ifølge Ulriksen.

- Disse er antakeligvis blant de aller beste i verden.

- Er det et tenkelig scenario - at Kina tilbyr en eller annen form for våpenstøtte til Russland, i bytte mot at Russland tetter de teknologiske hullene i Kinas marine?

- Ja. At Russland rett og slett gir Kina rett til å produsere disse ubåtene på lisens.

La ut verve­­annonse på porno­­nettsted

- Det større bildet

Kina kan ha en god del å tape på å sende våpen til Russland - først og fremst i form av et dramatisk forverret forhold til land i Europa, mener Stålhane Hiim.

- Europeiske ledere har advart Kina i tydelige ordelag. Å sende våpen til Russland vil bidra til å styrke Kina-skepsisen kraftig i europeiske land, og å trekke europeerne mot USAs mer konfronterende Kina-politikk.

Stålhane Hiim tror ikke russiske gjenytelser kommer til å være det som avgjør hvorvidt Kina sender våpen eller ikke.

- Kina vil først og fremst vurdere det større bildet – hvordan det vil påvirke Kinas forhold til Europa, USA og andre viktige aktører og Kinas omdømme på den ene siden, og hvilken nytte våpen kan ha for Russland, som er en sentral strategisk partner, på den andre.

24. februar i år - på årsdagen for den russiske invasjonen - lanserte Kinas utenriksdepartement en «tolvpunktsplan» for å løse «Ukraina-krisen» - som ifølge Xi Jinping tar hensyn til «alle parters legitime bekymringer».

Mystiske detaljer vekker oppsikt

Trøbbel i Stillehavet

For noen år siden begynte Kina å bygge ut kapasiteten til Bohai-verftet i Huludao, som produserer landets atomdrevne ubåter.

I 2020 skrev United States Naval Institute at analyse av satellittbilder avslørte byggingen av en ny konstruksjonshall.

Hallen ville gjøre verftet i stand til å produsere fire eller fem ubåter parallelt, estimerte instituttet. Det inkluderte både ballistiske missilubåter og angrepsubåter.

Kapasiteten kan være mer enn doblet siden den gang, hevder Ulriksen.

- USA sliter med å komme opp i tre i året. Russland klarer en eller to, sier han - og fortsetter:

- Hvis Kina får den russiske teknologien samtidig som de har bygget opp produksjonskapasiteten sin, så kan styrkeforholdene mellom USA og Kina forandre seg mye raskere i Stillehavsområdet enn noen hadde tenkt på forhånd.

Medvedev med truende melding

- Mye å si

Resultatet vil være at USA må bruke flere ressurser i Stillehavet - og ditto færre i Atlanterhavet, ifølge Ulriksen.

- Det vil svekke USAs evne til å forsterke Europa, rett og slett. USAs strategiske ubåter hører til Ohio-klassen, og er fra 1980-tallet. De nye russisk-designede ubåtene er antakeligvis mer stillegående og har bedre sonarer.

I kinesiske hender har de potensial til å endre bildet på et «veldig høyt strategisk nivå», mener han.

- Det har ganske mye å si hvor mange ubåter de allierte har i Atlanterhavet. Det spiller også en rolle for oss når vi skal utvikle forsvaret vårt. Hvis de allierte ikke klarer å levere, skulle vi ha bygget flere ubåter selv?

- Har utfordret sterke krefter­

- Gir liten mening

Muligheten til å stasjonere strategiske atomubåter på Russlands ubåtbaser i nord - som Gadzhiyevo nord for Murmansk - vil også være attraktivt for Kina, ifølge Ulriksen.

- Vi har troverdige kilder som sier at kineserne tidligere har spurt russerne om de kan bruke disse basene. Russland har sagt nei - foreløpig. Om noe slikt skulle skje, vil det endre situasjonen i nord dramatisk, noe som selvfølgelig vil påvirke Norge.

Stålhane Hiim har ikke tro på at Russland kommer til å tilby - eller at Kina kommer å ønske - å bruke russiske ubåtbaser. Kina har ingen interesse av å operere strategiske ubåter fra russiske baser, framholder han.

- Russland har heller neppe noe ønske om å være et mål hvis Kina havner i krig med USA. Det amerikanske forsvarsdepartementet er tydelig på at Kina sannsynligvis vil operere dem fra blant annet Sør-Kina-havet med et såkalt bastionskonsept, sier han, og fortsetter:

- De har utviklet et nytt missil som gir dem muligheten til å nå USA fra Sør-Kina-havet. Å operere disse ubåtene i Arktis gir liten mening.

Nordøstpassasjen

Nordøstpassasjen - den cirka 3000 nautiske mil lange sjøveien mellom Atlanterhavet og Stillehavet langs nordkysten av Euripa og Asia - er en kilde til friksjon mellom Kina og Russland, ifølge Ulriksen.

- Kina vil at det skal defineres som et internasjonalt strede hvor alle har lov til å seile. Russland vil at det skal være nasjonalt farvann hvor de har kontroll.

Sjøveien omfatter det Russland definerer som Den nordlige sjøruten.

En avtale som gir Kina muligheten til å seile langs Nordøstpassasjen - uten at de må betale store gebyrer for det - kan være attraktiv for Kina, ifølge Ulriksen.

- Det vil i så fall også påvirke oss - for da blir det større trafikk og aktivitet langs vår kyst. I sum betyr det at det blir mye heitere enn det har vært i nord.

Så var det fiskekvotene.

- Kina har verdens største fiskeriflåte, den opererer over hele verden. Det er attraktivt for Kina å få tilgang til fiske i nord. Kan Russland gi fiskekvoter til Kina? Dersom de skulle avslutte samarbeidet med Norge - og gi kvoter til Beijing - hva gjør vi da?

- Mener du at det er sannsynlig at russerne legger disse kortene på bordet i en eventuell forhandling på bakrommet med Kina?

- Jeg tror ikke at de har lyst til å gi Kina noen ting. Men hvis de trenger den hjelpen - og virkelig vil ha den - så må de nok gi noe tilbake.