Norsk næringsliv:

Fryktet «blodbad». Nå kommer fasiten

Skatteetaten vil om kort tid begynne å kreve inn et samlet gigantbeløp for et fjell av utsatte regninger. Det vil kreve sine ofre i næringslivet, mener ekspertene.

- VIL BLI KONKURSER: Et samlet bedrifts-Norge skylder Skatteetaten 5 milliarder kroner i coronautsatte skatter og avgifter. Fra juli vil pengene bli krevd tilbake. Foto: Berit Roald / NTB
- VIL BLI KONKURSER: Et samlet bedrifts-Norge skylder Skatteetaten 5 milliarder kroner i coronautsatte skatter og avgifter. Fra juli vil pengene bli krevd tilbake. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Publisert

- Vi får sannsynligvis en formidabel økning i konkurser, men opp til et «normalt nivå», sier Per Fjærestad i kredittopplysningsbyrået Creditsafe, til Børsen.

I sin ferske kvartalsanalyse oppsummerer Creditsafe Norway og inkassoselskapet Fair årets tre første måneder.

- Ridd av stormen

Der fjoråret var preget av dystre spådommer om en konkursbølge av dimensjoner og skrekkfall for norsk økonomi, sitter man nå med et tydeligere bilde av pandemiens klamme grep.

- Det er absolutt en veldig anstrengt økonomi, og tøft for næringslivet nå. Men hvis vi spoler ti måneder tilbake, ble det tegnet et bilde av et blodbad. Nå har vi har ridd av stormen på et vis, sier Fjærestad.

Konkurstallet hittil i år er på oppsiktsvekkende 692, som er en nedgang på 32 prosent sammenliknet med 1020 konkurser i første kvartal 2020. Det er en fortsettelse av trenden gjennom hele pandemien, slår analysen fast.

Vil ikke klare det

Selv om norske bedrifter samlet sett har klart å styre unna en konkursbølge hittil, kan situasjonen endre seg raskt. Næringslivet står nemlig overfor et fjell av ubetalte regninger. Disse forfaller allerede i juni, og skaper dyp bekymring blant bedrifter og ekspertene.

  • Ved utgangen av februar hadde et samlet Bedrifts-Norge totalt 4,974 milliarder kroner utestående hos Skatteetaten, i form av utsatte skatter og avgifter, skriver Fair og Creditsafe i sin rapport.
  • Ifølge Skatteetatens foreløpige analyser tilsvarer gjennomsnittlig utsatt beløp et års ordinær drift.
  • Det forventes at bare 25-36 prosent av bedriftene vil kunne betale ned utsatt beløp innen fristen på seks måneder.

- Betydelig bidrag

Statens utsettelsesordning for skatt og avgifter har vært et livsviktig verktøy for å forhindre konkurser i bedrifter, som ellers ville vært levedyktige, gjennom coronapandemien.

- Ordningen har sånn sett fungert etter sin hensikt. Satt i sammenheng med øvrige tiltak har utsettelsene gitt et betydelig bidrag til å holde næringslivet i gang og sikre arbeidsplasser, kommenterer seksjonsleder Stian Solheim i Skatteetaten - organet som altså har ansvaret for å kreve inn pengene.

I kvartalsanalysen forklarer Skatteetatens mann videre hvordan de tror konkursutviklingen vil være i tida framover. Mye tyder på en dyster horisont.

- Vil slite

I løpet av det siste året har Skatteetaten mottatt 39 924 søknader om utsettelse av moms og arbeidsgiveravgift. Av disse har 33 250 blitt innvilget.

- Vi jobber fremdeles med å skaffe oss bedre innsikt, men ut ifra de foreløpige analysene kan det bli utfordrende for flere å betale tilbake kravene innen fristen på seks måneder. Spesielt den utsatte merverdiavgiften vil mange ha problemer med, uten å ta opp lån eller egenkapital i bedriften, sier Solheim til Børsen.

Dersom staten ikke bevilger nok en utsettelse, begynner innkrevingen av utsatte regninger om kort tid.

- Etter hvert som ordningen opphører vil vi nok derfor se en gradvis økning i antall konkurser. Vi forholder oss til nåværende frister, og vil begynne innkrevingen i juli, slår Solheim fast i rapporten.

- Holdes kunstig i live

Til Børsen presiserer Solheim at man vil se utslag på konkurstallene først etter en stund.

- Første innbetaling skal være i slutten av juli. Kravet må misligholdes, så må det purres, så en tvangsinndrivelsesprosess, før en eventuell konkurs. Det er gjerne noen måneders forsinkelse fra kravet blir misligholdt til vi begjærer konkurs.

Per Fjærestad tror vi vil se en økning i konkurser i andre halvdel av 2021, men stiller seg likevel tvilende til den varslede konkursbølgen.

- Mange har mistet hele omsetningen, men likevel klart å overleve. Det er nok mange som på grunn av støtteordningene nå holdes kunstig i live, sier Fjærestad til Børsen.

- Det vi trolig vil se er i stedet en konkurskorrigering tilbake til et nivå nærmere normalen før pandemien, mener han.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer