- Vi har snakket med flere titalls barnehager som har vært interessert i å komme over til oss, men likevel ikke har gjort det. Hovedgrunnen er AFP-ordningen, sier Royne Berget til Dagbladet.
Han er avtroppende bransjeleder for ideelle barnehager i arbeidsgiverorganisasjonen Virke.
Ifølge Berget mister ansatte i alderen 55 til 62 «opptjent» avtalefestet pensjon (AFP) hvis barnehagen melder seg ut av Private barnehagers landsforbund (PBL).
Han sier at det da blir for dyrt for mange barnehager å kompensere ansatte for tapet.
- Barnehager som har ansatte i denne aldersgruppa er i praksis dermed fastlåst, sier Berget.
- Dårlig bortforklaring
Det synes Berget er frustrerende.
- Men det er vel minst like frustrerende for de barnehagene som mener at de hører hjemme hos oss, men likevel ikke kan tilsluttes oss, sier han til Dagbladet.
Dette kjøper ikke PBL.
- Det høres ut som et dårlig forsøk på bortforklaring. Kanskje ønsker Virke å skyve fokus bort fra sin egen vesentlig dyrere og dårligere tjenestepensjonsordning, svarer PBLs administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup til dette.
«Det stemmer at AFP-løsningen Virke har gjennom Fellesordninga er noe dyrere for arbeidsgiver og bedre for ansatte», repliserer Berget. Han skriver at «Forsikret tjenestepensjon Virke» er noe fagforeningene ønsker seg.
PBL-sjef Jørn-Tommy Schjelderup mener Berget misforstår når han snakker om «opptjent» AFP, og skriver til Dagbladet at PBLs gjeldende AFP-ordning er rettighets- og ikke opptjeningsbasert.
I brennpunktet
PBLs ordning for AFP var i brennpunktet for høstens barnehagestreik, og er fortsatt omstridt, slik Dagbladets finansnettsted Børsen skrev om tirsdag.
Kompromisset i streiken ble at PBL sikter på overflytting til Fellesordningen for AFP innen 2025.
Til forskjell fra Fellesordningen – som de store organisasjonene i arbeidslivet er sammen om – er ikke PBLs «gamle» ordning livsvarig.
Ifølge Berget er ikke alle problemer løst med kompromisset fra streiken.
- Da vil ansatte som er født før 1968 fortsatt ikke komme med i Fellesordningen, så jeg kan ikke helt skjønne at ting er løst da heller, sier Berget.
Han tror at problemene rundt PBLs ordning for AFP først vil være tilbakelagt når de som er født før 1968 er ute av arbeidslivet.
- Ikke god flyt
PBLs Jørn-Tommy Schjelderup skriver til Dagbladet at det ikke er helt klart hvilke uløste problemer Berget viser til, og at et av resultatene av høstens streik er at årskullene født før 1968 blir stående igjen på PBLs gamle AFP-ordning.
«I sum utgjør det antall ansatte som blir igjen i denne ordningen en liten andel av samlede årsverk/kostnader til AFP-ordning, men de skal tas hensyn til», skriver Schjelderup.
Han skriver at det i dag er hindringer i alle retninger hvis man vil gå fra en ordning til en annen, og at det ikke er noen god flyt mellom verken PBLs utjevningsordning, Fellesordningen, eller mellom disse og offentlig AFP.
«Dette er et vesentlig poeng for oss i PBL, og en av hovedgrunnene til at vi står så sterkt på behovet for å lande en fremtidig løsning basert på såkalt reformert AFP», skriver Jørn-Tommy Schjelderup.
- Utidig
- Mange skuffa
Berget forteller at bransjeområdet Virke Ideell og frivillighet, som organiserer private barnehager med et ideelt og ikke kommersielt formål, fra januar 2021 til nå har økt antall medlemsbarnehager fra 66 til 76.
Uten problemene AFP skaper for overflyttingen, tror han tallet på medlemsbarnehager nå ville ligget langt høyere.
Han har ikke et konkret forslag til hvordan problemet kan løses, men opplever dagens situasjon som frustrerende.
Berget forteller at mange blir skuffa, når de får vite hva en overflytting fra PBL innebærer hvis deres barnehage har ansatte over 55 år.
- Mange blir skuffa og fortvilte, fordi de føler at de verdimessig hører hjemme hos oss, forteller Berget.
