«Solskinnsvakter», der ansatte i serveringsbransjen bare får jobb og lønn om det er sol, er vanlig praksis ifølge både NHO og Fellesforbundet. De er imidlertid veldig uenige rundt lovligheten av praksisen.
Onsdag kunne Børsen fortelle om arbeidsforholdene på Hamar Beach Bar, en uteservering der ansatte får kansellert vaktene sine om det regner, uten full kompensasjon for den tapte inntekten.
Åpner sak mot Norge: - Rammer hardt
- Bindene hvis vi ikke avlyser
- Noen er helt væravhengige, og da må det være greit, sier direktør for arbeidslivspolitikk og leder i juridisk avdeling i NHO Reiseliv, Magne Kristensen.
Advokat i NHO Reiseliv, Kjell Ola Berg, hevder også at solskinnsvakter er lovlig for ansatte på ekstrahjelp-kontrakter.
- Hele poenget med ekstravakter er at dette forutsettes å være en lovlig midlertidig arbeidsavtale. Det vet man i prinsippet ikke før kort tid forut, det vil si når man har noenlunde oversikt over været. Godt vær betyr behov, mens dårlig vær betyr fravær av behov. Man kan derfor, for eksempel, avtale at dersom det blir godt vær så ansetter vi deg midlertidig på fredag. Denne intensjonsavtalen blir en bindende avtale med mindre vi avlyser denne innen torsdag kl. 23, sier Berg.
Leder i Fellesforbundet avdeling 10 for blant annet restauranter i Oslo, Merethe Solberg, er kritisk til denne vurderingen.
- Det er et problem at vakter endres på kort varsel. Mange i serveringsbransjen har ikke tariff, men de skal følge loven. Arbeidsmiljølovens paragraf 10.3 sier at man skal ha en vaktplan 14 dager fram i tid. Endres den ved å fjerne en vakt etter dette, skal den dagen kompenseres fullt, sier Solberg.
- Folk er fly forbanna
Solberg mener dessuten at prinsippene Berg legger til grunn for sin vurdering av lovligheten er feil.
- Arbeidsmiljøloven gjelder også ekstrahjelper. Ekstravakter planlegges ikke, fordi de er ekstra etter behov. Om man får planlagte ekstravakter er det behov for å ha dem fast uansett. Vi opplever sterk motstand fra dette i bransjen, fordi arbeidsgiverne vil ha den fleksibiliteten som bare er bra for dem selv, sier Solberg.
- Utnyttelse
Ifølge Solberg er det vanlig å ha problemer med vaktene sine for ansatte i serveringsbransjen. Hun mener dette handler om utnyttelse av unge arbeidere.
- Det er mange unge som jobber under slike vilkår, og det å ta det opp kan være veldig tøft. Disse arbeidsgiverne utnytter unge som kanskje har sin første jobb og ikke vet at dette er feil, sier hun.
Også Rødt politiker Mímir Kristjánsson reagerer kraftig på praksisen.
- Det er hårreisende. Den type arbeidsforhold skal vi ikke ha i Norge. Det er ikke sånn at du må se på værmeldinga for å se om du har jobb i morgen, det må arbeidsgiver ta høyde for. Sånn er det med vanlige butikker også. Om det ikke har kommet folk i butikken på hele dagen, så kan du ikke bare droppe å gi de ansatte lønn, sier Kristjánsson.
- Nektet adgang
- Ikke vårt anliggende
Hamar Beach Bar drives på areal eid av Hamar kommune. Kommunen vil likevel ikke ta noen stilling rundt lovligheten.
- Vi har et profesjonelt leieforhold til de som driver bodene på Mjøsfronten, og de er selv ansvarlige for driften. Det har ikke vi noe med. Vi forventer at de følger lovene som gjelder til enhver tid, men det er ikke vårt anliggende å følge opp om de gjør det, sier Lars Rostad som er fungerende kommunedirektør i sommer.
Hamar Beach Bar hevder at de kompenserer de tapte vaktene ved å gi 25 kroner høyere lønn enn tariffen for bransjen skulle tilsi. Det mener imidlertid Fellesforbundets Solberg er for dårlig.
- De bør tjene 25 kroner over tariffen uansett. Det der høres ut som en god ordning for arbeidsgiver, men som en dårlig en for arbeidstakeren, sier Solberg.
- Vil arbeidsgivere ha folk til å jobbe hos seg, må de gi en lønn til å leve av, legger hun til.
