Mange nordmenn kjenner nå at det kniper.

En prisvekst som ligger langt over målet på to prosent, har fått Norges Bank til å hente fram et kraftig våpen i verktøykassa: rentehevinger.

Men er det egentlig nødvendig med rentehevinger i så stor skala?

Og hva har egentlig et stramt statsbudsjett å si for prisveksten?

Det var blant temaene i NRKs Debatten nylig.

Toppøkonom advarer: - Flyr i blinde

På plass for å diskutere inflasjon, finanspolitikk og pengepolitikk var et knippe fra den ypperste norske økonom-eliten:

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB og Kjetil Storesletten, foreleser ved universitetet i Minnesota, blant annet.

Angriper

Men det økonomene sa, begeistret likevel ikke alle.

I et innlegg i DN denne uka hentet Marcus Hagedorn, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, fram sin skarpeste penn.

«Mange meninger, men ingen peiling», lyder angrepet fra Hagedorn, der han hamrer løs mot sine kollegaer.

Hagedorn går også i strupen på Martin B. Holm, postdoktor ved Økonomisk institutt ved UiO, som altså er ansatt ved samme institutt som ham selv.

Han problematiserer at Holm hevder økte offentlige utgifter påvirker inflasjonen i svært liten grad.

På spørsmål fra programleder Fredrik Solvang om hvor stor effekt regjeringens stramme statsbudsjett, med 18 oljemilliarder mindre, har å si for inflasjonen, sa Holm:

- Den effekten er svært liten.

Hagedorn mener kollegaens teorier er utdatert, preget av beregningsfeil, manglende kunnskaper og teorifremkalt blindhet.

- Ikke sett på over et tiår

Martin B. Holm ønsker ikke kommentere kritikken overfor Børsen, men skriver i et DN-innlegg:

- Jeg tror det er mer fruktbart om Marcus Hagedorn legger fram hvilken forskning han mener overses og som er relevant for dagens situasjon. Opplys oss! Hva sier den? Og hvordan er den relevant for utformingen av politikk i Norge i dag?

Men institutt-kollegaen er ikke den eneste som får gjennomgå:

• Han mener Harald Magnus Andreassens syn «er både utdatert og kynisk».
• Han mener Kjersti Haugland «synes å vite svaret uten å ha analysert saken skikkelig».
• Han mener Kjetil Storesletten «vet at dette utsagnet ikke har noen rot i forskningen, og utelukkende er basert på et haukaktig narrativ».

Kraftig advarsel

- Forklar oss

Overfor Børsen viser Harald Magnus Andreassen til at han svarte på kritikken i et innlegg i DN. Der skriver han, blant annet:

- Jeg kunne godt ha forsvart det han kritiserte meg for å si, at for stor mangel på arbeidskraft kan føre til inflasjon, men jeg lar det ligge nå.

Han fortsetter:

- Jeg vil heller utfordre professor Hagedorn til å forklare oss som ikke har peiling, i enkle ordelag, hva de som nå er på der ute på forskningsfronten, mener om dagens inflasjon og hvordan den bør håndteres, både i Norge og andre land.

Kjetil Storesletten viser også til et innlegg han har på trykk i DN torsdag.

- Mine innlegg argumenterer for at det er usikkerhet om hvor lenge den høye inflasjonen vil vare, og at vi for all del må unngå en lønns- og prisspiral slik Norge og andre land opplevde på 1970-tallet, skriver han der.

Storbank advarer: Senker prognose

- Grunnen til at inflasjonen økte den gangen var at penge- og finanspolitikken ikke var tilstrekkelig stram og at folk etter hvert mistet troen på at sentralbanken ville få bukt med inflasjonen. Derfor er det viktig at Norges Bank sikrer at inflasjonsmålet forblir troverdig, fortsetter han.

Kjersti Haugland skriver til Børsen i en kort kommentar:

- Jeg ser fram til å se Hagedorn legge fram sitt eget syn på inflasjon, finanspolitikk og pengepolitikk!

- Fungerte dårlig

Hagedorn opplyser at han er i gang med å skrive et motsvar til økonomene. Likevel utdyper han til Børsen hva han mener økonomene har fått galt for seg.

- Inflasjon er åpenbart et viktig tema. Men debatten på NRK fungerte dårlig. Den ene gruppa sa at vi må gjøre det vi kan for å få ned inflasjonen, og at man derfor ikke bør ha en finanspolitikk der man bruker mer og øker inflasjonen, mens den andre gruppa sa at det at myndighetene bruker mer har en liten effekt på inflasjonen, sier han, og legger til:

- Det virkelige spørsmålet er at man må ta et valg: Vil man forbedre levestandarden til folk, eller vil man at inflasjonen skal gå ned?

Det er i samme leie som også sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, har messet om det siste halvåret. Andreassen er også den eneste Hagedorn mener tok opp de riktige spørsmålene på NRK-debatten.

Sjeføkonom om rentehevingen: - Tragisk

Hagedorn mener at mye av den høye inflasjonen i Norge er importert fra utlandet.

- Det har uansett Norge ingen innflytelse på, sier han, og fortsetter:

- Norge har mye penger på grunn av de høye energiprisene. I Tyskland, for eksempel, gir myndighetene mer støtte til folk selv uten de økte inntektene. Det kan man gjøre i Norge også, spesielt siden statens inntekter er så høye på grunn av høye priser på olje og gass. Norge er et rikt land, ressursene er der.

- Gi det tilbake til oss

Hagedorn argumenterer for at Norge er i en relativt unik posisjon, på den måten at Norges Bank ikke må heve styringsrenta dersom myndighetene bruker mer. Han mener likevel at ytterligere renteøkninger er å anbefale om valutakursen fortsetter å svekkes.

- Høye energipriser er bra for Norge. Vi som bor i Norge betaler egentlig myndighetene for prisveksten. Så gi det tilbake til oss, sier han.

- Jeg er den største taperen

At konsekvensen da blir at inflasjonen ligger langt over målet på to prosent, mener han ikke er et stort problem.

Hagedorn innrømmer at han har fått kommentarer fra andre kollegaer på at språkbruken i DN-innlegget var krass.

- Norge er et lite land, der alle kjenner alle. I sånne samfunn kan det ofte være sånn at det er vanskelig å få til forandring eller progresjon. Men man må kritisere dem som står for status quo selv om det utgjør en kostnad, sier han.