Like før jul ble det enighet i EU om et gasspristak på 180 euro per megawattime. Etter krig i Europa og en kraftig brems i gasseksporten fra Russland, har prisene løpt løpsk. Pristaket er et grep for å hindre ekstreme svingninger.

Det skal gjelde fra 15. februar. Begrensningen vil få effekt når gassprisen har vært over 180 euro i mer enn tre dager på gassbørsen TTF i Nederland. I tillegg må TTF-gassprisen koste 35 euro mer enn LNG (flytende naturgass) på verdensmarkedet i samme periode.

- Vil få konsekvenser

Etter bortfallet av russisk gass har Norge overtatt som EUs største gasselger.

På spørsmål om pristaket vil påvirke norsk gasseksport til Europa sier Amund Vik (Ap), statssekretær i Olje- og energidepartementet:

Brutalt nederlag: - Raknet

- Det er selskapene som opererer på norsk sokkel som selger gass, og jeg konstaterer at Equinor har indikert at det ikke vil få store konsekvenser.

Equinor tror nemlig ikke EUs gasspristak på 180 euro per megawattime vil påvirke produksjonen og eksporten av gass til Europa, fortalte de NTB før jul.

På spørsmål om hva som skjer hvis pristaket trer i kraft og Norge kan få mer av å selge gassen sin andre steder, framholder Vik igjen at det er selskapene selv som gjør disse beslutningene på kommersielt grunnlag.

Venter boligprisfall neste år

- Det vil få konsekvenser for markedet hvis prisene kommer opp mot taket, men det er selskapene på norsk sokkel som selger gass, fortsetter Vik til Børsen.

Mener regjeringen lar seg overkjøre

Energipolitisk talsperson i Fremskrittspartiet Terje Halleland reagerer på EU-pristaket, og peker på «forskjellsbehandlingen dette vil ha for Norge som ikke får begrense netto krafteksport til unionen med nøyaktig den samme begrunnelsen.»

Frp vil begrense krafteksporten til Europa.

- Det framstår urimelig at EU-landene skal innføre makspris på norsk energi på grunn av høyt prisnivå, uten at Norge har rett til å begrense netto krafteksport andre vei med nøyaktig den samme begrunnelsen, sier Halleland til Børsen.

«Dr. Doom» med dyster spådom

- Samarbeid og handel må skje på like vilkår. Mye tyder dessverre på at regjeringspartiene nå lar seg overkjøre i dette spørsmålet, legger Halleland til.

Han sier Frp forventer at regjeringen nå setter ned noen klare stolper, og i retur krever gjenytelser som lar oss begrense krafteksport til utlandet for å unngå lav fyllingsgrad.

- Samtidig må det på plass nye tiltak som kraftig begrenser prissmitten gjennom mellomlandsforbindelsene, sier Halleland.

Vik sier han ikke forstår Frps resonnement.

- Hvis de mener at vi bør kunne begrense eksporten av hensyn til norske kraftpriser, blir det en annen problemstilling.

- Det er ikke en makspris på norsk gass, det er en makspris på TTF. Norsk gass selges der. Men det er noe materielt ganske annet å begrense norsk krafteksport enn at Europa setter en makspris på gass i Europa.

- Derfor er prisen høy

Vik sier at Norge i dialogen med EU de siste månedene har understreket viktigheten av å velge tiltak som ikke risikerer å forverre situasjonen, og å gå for markedsmessige tiltak.

- Hva menes med det?

- Det som er problemet i Europa og verden er at det for lite gass. Markedet rammes av at det ikke eksporteres gass fra Russland. Det er for lite energi markedet, derfor er prisen veldig høy. Å endre på prismekanismen gjør ikke noe med de fysiske forholdene på markedet, sier han.

Tripler milliondusør etter uløst dobbeltdrap

- Hvis man frikobler prisen fra tilbud og etterspørsel mens man har energimangel, så kan man gjøre problemet verre, legger Vik til.

Han sier de tar EUs vedtak til etterretning.

- Vi er tilfredse med at det kommet inn styrket mekanisme for hindre at det får for store negative konsekvenser. Taket er lagt på et lavere nivå enn kommisjonen først ønsket, men det er høyere enn det som er jevne priser nå.

- Utkoblingsmekanismen og fleksibiliteten er en fordel, og er bra at er lagt inn.

Vik mener også det er en fordel at pristaket bare gjelder de såkalte forward-markedene og ikke fysiske og day ahead-markedet.