Nordmenn er i full gang med forberedelser av årets Halloween, der venner skal skremmes, dører skal bankes på og «knask eller knep» skal sies.

Vil dyrtida, med en skyhøy prisvekst og en styringsrente løftet til skrekkhøyder, legge noen demper på innkjøpene?

- Mat framfor fest

Litt, er dommen fra en av de største aktørene.

- Pågangen er stor. Det er fullt trøkk både på nett og i butikk, sier Jan Edgar Kingell, daglig leder for Festmagasinet Standard, til Børsen.

Omsetningsmessig tror han imidlertid butikken havner på samme nivå som i fjor - noe som innebærer at det er færre kunder.

- Det har vært en generell prisøkning. Hadde vi hatt like mange kunder, burde vi kanskje hatt en økning i omsetning.

Ifølge Kingell merker butikken at folk har mindre å rutte med:

- Gjennom året, og særlig etter sommeren, så har man sett at kunder kommer og skal betale, men det er ikke penger på kortet - så de må legge fra seg varene og gå. Det skjer ikke ofte, men det skjer oftere, sier Kingell og legger til:

- Du må jo prioritere mat framfor fest.

- Det skumleste med Halloween

I fjor brukte nordmenn svimlende 890 millioner kroner totalt på feiringen. Det fikk Natur og Ungdom-leder Gina Gylver til å rase:

- Det er et forbruk på steroider, på ingen måte i tråd med den livsstilen vi vet vi må over på, sa hun til Børsen.

«Skrekk»-tall: - Sinnssykt

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, sier i forbindelse med årets Halloween at folk bør tenke gjenbruk og unngå «billig juggel» og plast.

- Vi ser at ved Halloween og andre merkedager, som Valentines, så pushes det ut mye billige produkter i plast med veldig kort levetid, sier Bakken Riise til Børsen.

Det gjelder kostymer, pynteprodukter og til dels godteri pakket inn i mye plast, framholder miljølederen.

Riise mener å se et stort miljøengasjement i Norge, særlig blant de unge, men påpeker samtidig at «enkelte store aktører pusher reklame, der det er om å gjøre å ha det nyeste og kuleste».

- Vi trenger flere rollemodeller som viser at vi kan være vel så kule og spektakulære gjennom gjenbruk.

Veldig mange kjøper gresskar som de skjærer ut og pynter, påpeker Riise, som ber om at de ikke går rett i søpla.

- Innmaten er deilig å spise! Det finnes mange gode bruksområder, som suppe, scones eller pasta med gresskar og så videre. Bare fantasien setter grenser. Å ikke spise opp maten er det skumleste med Halloween! sier Riise.

Vin for 500 000 stjålet

- Kan slite enda mer

Varehandelen er blant bransjene som merker dyrtida som herjer i Norge, aller mest. På spørsmål om utsikter framover og om han er bekymret, sier Kingell i Standard:

- Ja, det er klart. Folk merker renteøkningene som har vært. Får vi like høye strømpriser til vinteren som i fjor, kan man slite enda mer.

Han trekker fram at det kan komme en renteheving til i desember. En svak krone er også en utfordring.

- Alt vi kjøper blir importert, og da blir innkjøpsprisen høy. Det kan du ikke legge over på kundene. Det er grenser for hvor mye folk er villig til å bruke på en kveld.

Dundrende underskudd: Stuper

Amerikanerne svir av sjokksum

Amerikanerne ventes å bruke rekordhøye 12,2 milliarder dollar på Halloween i år, ifølge National Retail Foundation (NRF). Hver amerikaner som skal markere dagen, bruker 108 dollar hver i snitt, ifølge BBC. Summene tilsvarer henholdsvis 136,8 milliarder og 1211 kroner.

Stacy Wood, professor ved North Carolina State University, har sine teorier om hvorfor:

- Mennesker elsker ritualer. Ritualer gir mening til livene våre.

Også USA sliter med økte levekostnader, og flere frykter at landet har økonomiske nedgangstider (resesjon) i vente.

Ifølge Wood er Halloween-forbruk - kostymer, godteri og gresskar - nokså «resesjonssikkert». Hun mener det er produkter folk vil kjøpe i stor grad, selv om det er tøffe tider økonomisk.