Mandag slapp Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) rapporten Næringslivs-Norge har ventet på.
TBU-rapporten skal bidra til at partene i arbeidslivet og myndighetene har best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi før lønnsoppgjøret til våren.
Mindre å rutte med
Rapporten kaster lys over hvordan nordmenn fikk mindre å rutte med i fjor. Mens prisene økte med 5,8 prosent, økte den gjennomsnittlige årslønnen med 4,4 prosent i fjor - altså en solid reallønnsnedgang.
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson mener tallenes tale er klare. Utviklingen går særlig ut over minstepensjonister og uføre på minstesats, mener han.
- Ingen tør å gjøre det
- Det er ganske alvorlig, sier Kristjánsson til Børsen.
- De fattigste i Norge ble fattigere. De er dårligere stilt i år enn de var i fjor. Det er egentlig ikke så overraskende. Vi har sett det i matkøer og de som ikke har råd til alle måltider.
Mens vanlige lønnsmottakere har mulighet til å kanskje jobbe mer, eller kutte i fritidsaktiviteter, er det for disse gruppene kritisk, alarmerer han.
- Dette er grupper som ikke har råd til alle måltider. De har ikke muligheten til å vente til at det går seg til over tid.
H&M-arvingen avslørt
TBU anslår en konsumprisvekst på 4,8 prosent i 2023. Men utsiktene er usikre.
- Usikkerheten for 2023 er spesielt knyttet til krigen i Ukraina og effektene dette har på energipriser og kronekursen, opplyser utvalget.
- Går i motsatt retning
Tallene er godt bevis på å at minsteytelsene må økes så fort man klarer, ifølge Rødt-politikeren, som ber om «ekstraordinære tiltak for å løfte gruppene fort som fy».
Utviklingen går i motsatt retning av det alle politikere vil - og noe ingen går til valg på, framholder Kristjánsson.
- Du vil aldri få et politisk flertall for å senke minsteytelsene, men det som har skjedd. Da må man foreta seg et eller annet.
