Torsdag satt som ventet Norges Bank opp styringsrenta med en «kvarting» - 0,25 prosentpoeng, og varslet samtidig at vi trolig må tåle enda et rentehopp allerede i september.
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen tror folk må belage seg på en boliglånsrente på 6 prosent rundt årsskiftet.
Og om det stopper der, er han usikker på.
- Jeg vil si at alt kan skje. Det kan både bli mer rentehevinger, og det kan bli store rentekutt. Jeg vil planlegge for uendrede renter ut neste år, for man må jo ha en plan.
Prisveksten biter seg fast
- Veldig tøft
Han mener Norges Bank burde droppet å sette styringsrenta ytterligere opp nå.
- Jeg tror dette har gått altfor langt. Dette er veldig tøft for barnefamilier.
Han var denne uka til stede på Arendalsuka, og mener politikerne har fokus på helt feil ting.
- Jeg lurer på hvor den politiske debatten om dette er? Det er mye snakk om ting som ikke er relevant for folk. Mens rentehevinga blir en ny festdag for pensjonister, så er det ufattelig store byrder vi legger på barnefamiliene. Det kommer det norske samfunn til å ta sterk skade av, mener han.
Også sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom mener Norges Bank nå har tatt for hardt i.
- Jeg er redd for at rentene har steget så raskt at mange husholdninger nesten ikke har fått sukk for seg, sier hun.
«Big Short»-investor satser på ny kollaps
- Redd de tar for mye i
Reserven mange sparte opp under pandemien, vil etter hvert være brukt opp, og resultatet kan bli en svakere utvikling i norsk økonomi, fordi flere ser seg nødt til å stramme inn, tror Due-Andresen.
- Jeg er redd for at Norges Bank påfører oss en hardere landing enn vi hadde trengt å ha.
Hun tror en tydelig nedkjøling i økonomien utover vinteren, vil gå hardt utover både husholdninger og bedrifter.
- Jeg er bekymret for at Norges Bank er litt for harde i klypa.
Hun peker på at Norges Bank styrer etter et inflasjonsmål de har hatt i cirka 20 år. I løpet av den perioden har prisveksten aldri vært så høy som nå.
- Så dette står nok litt på Sentralbankens omdømme, om de klarer å få den prisveksten ned. Dette er egentlig første gang inflasjonsstyringer har blitt testet for å få ned prisveksten. Men jeg er redd de tar i litt for mye enn for lite, for å være helt sikre på at inflasjonen går ned.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa torsdag at Norges Bank er enig i at renta har gått opp både raskt og mye, men at de mener renta fortsatt må noe opp for at det skal være mulig å komme ned mot målet om en prisvekst på nær to prosent.
Dagbladet har forsøkt å få en kommentar fra Norges Bank fredag, men har ikke lyktes.
Rentegrepet: Fikk 29 000 raskt
Bankene må ikke følge
I alt har Norges Bank økt styringsrenta med 16 ganger «kvartinger», 0,25 prosentpoeng, siden pandemiens nullrente. Bankene har på sin side fulgt opp med å øke renta med 12 kvartinger - 13 om mandagens ventede økning kommer.
Den gjennomsnittlige boliglånsrenta vil da ha steget med cirka 3,25 prosent siden rentegaloppen startet.
- Det betyr at bankene har spist tre av de 16 rentehevingene som har kommet fra Norges Bank. Kundene har betalt 13, og tre av dem har banken liksom tatt fra egen lomme, forklarer sjeføkonom Andreassen.
Renteøkningene i ferd med å ta igjen inflasjonen
Bankene er altså ikke nødt til å følge styringsrenta slavisk, og har latt tre av kvartingene passere.
- Det vil si at det har blitt vesentlig lavere boliglånsmargin, det påslaget bankene tar, i løpet av denne perioden, sier Andreassen.
Fordi bankene allerede har redusert marginene sine, tror han derfor at bankene vil følge Norges Bank denne gangen.
«Bankran»
Hittil i år har bankene tjent rekordhøye summer på økte renteinntekter.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at renteinntektene til norske banker i første halvår var 62,4 milliarder kroner høyere enn renteutgiftene, skrev NTB tidligere i august.
I partilederdebatten i Arendal torsdag ble bankene anklaget av SV-leder Kirsti Bergstø for å drive med et «bankran» av folk med lån. Hun tok til orde for hardere regulering.
Statsminister Jonas Gahr Støre ønsker imidlertid ikke å gripe inn på den måten, og sier til NTB at han oppfordrer folk til å følge med på hva bankene gjør og vurdere om det finnes et bedre alternativ.
Eikas Andreassen forklarer at bankene styrer etter å få en viss avkastning på sin egen egenkapital.
- Så bankene er ikke ute etter å flå noen. De er ute etter at de skal nå sine egne mål på innskutt egenkapital, og så betale ut utbytte til aksjonærene.
Det sagt, man kan alltid diskutere om bankene burde ta litt mer eller litt mindre, sier Andreassen.
- Men det er fornuftig at bankene er sunne, slik at de tåler en støyt i dårligere tider. Da må de tjene penger i de gode.
Kari Due-Andresen ønsker ikke å kommentere bankenes praksis, men mener at bankene etter hvert kunne satt opp innskuddsrentene mer.
- Men det folk kan gjøre nå, om de ønsker å påvirke, er å være mer aktive med tanke på å bytte bank, og sjekke betingelser på både innskudd og utlån. Det er det relativt få som gjør.
