Den resirkulerte plasten var full av giftige kjemikalier, som spor etter plantevernmidler og legemidler, skriver Forskning.no.
Det går fram av en ny studie publisert i tidsskriftet Science Direct, som svenske, tyske og danske forskere står bak.
- Det kan rett og slett være farlig å jobbe med resirkulering av plast. Man kan bli forgiftet av kjemikalier. I neste ledd kan vi som bruker den resirkulerte plasten få dette i oss, hvis den brukes i for eksempel flasker, eller leker til barn, sier professor i toksikologi ved Göteborgs Universitet, Bethanie Carney Almroth, til Forskning.no.
Giftige kjemikalier
Sammen med sine forskerkolleger har hun samlet inn resirkulerte plastpellets, råstoff som brukes til å lage plastprodukter, fra 13 ulike land i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Øst Europa.
Resultatene er skremmende.
Blant 491 kjemikalier forskerne fant i den resirkulerte plasten var det en stor andel giftige kjemikalier. I tillegg fant forskerne spor av 170 kjemikalier som ikke lot seg identifisere.
Plastforsker Dorte Herzke i Folkehelseinstituttet (FHI) sier til forskningsmagasinet at den nye studien er god, men ikke helt representerer norske forhold.
- Vi har strenge regler i Norge for hva resirkulert plast kan brukes til.
.png)
Ellers vil ikke Herzke betegne funnene i studien som overraskende.
- Man må regne med at det er et mangfold av kjente og ukjente kjemikalier til stede i resirkulert plast, sier FHI-forskeren.
Problemet med den resirkulerte plasten, henger sammen med hvordan plasten i utgangspunktet blir laget, skriver Forskning.no
Foreløpige resultater fra NTNU-prosjektet PlastChem viser at over 16 000 kjemikalier blir brukt i plastproduksjon. Over 4 000 av dem, altså 25 prosent, er klassifisert som farlige. De resterende 12 000 kjemikaliene finnes det ikke gode data på.
Nedslående
I slutten av september slapp FHI en nedslående rapport.
En undersøkelse av 669 norske barn og ungdommer viser at svært mange har for høye nivåer av miljøgifter i kroppen.
Hele 99,6 prosent hadde et nivå som overskred det som anses som trygt for Bisfenol A (BPA), som brukes i emballasje for mat og drikke. For per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) var det 28, 6 prosent av barna som hadde utrygge nivåer i kroppen.
- Tallene fra undersøkelsen viser at det er behov for å innføre tiltak på samfunnsnivå for å redusere eksponeringen for BPA og PFAS i befolkningen, uttaler Line Småstuen Haug, leder for Miljøbiobanken og seniorforsker ved FHI, på instituttets hjemmesider.
I undersøkelsen ble til sammen 81 forskjellige miljøgifter målt i urin- og blodprøver fra barna.
Mat er den viktigste kilden til mange miljøgifter, og disse kan finnes i alle typer mat. Andre kilder til miljøgifter er luft, drikkevann og forbrukerprodukter, opplyser FHI.
- Miljøgiftene vi har undersøkt, er menneskeskapte syntetiske stoffer som har blitt brukt i en lang rekke produkter, fordi de har gunstige egenskaper. Det kan for eksempel være at de gjør plast myk, hemmer brann, øker holdbarhet eller gjør produkter vannavstøtende, sier Haug.
