Da Vladimir Putin beordret sin blodige invasjon av nabolandet Ukraina i februar i fjor, svarte en rekke store, internasjonale selskaper med å trekke seg ut av Russland umiddelbart.
Den siste tida har dette igjen fått fornyet oppmerksomhet, da Putin regelrett har kuppet flere av de vestlige selskapene som har blitt igjen i landet. Selskapene som er kuppet, har havnet i Putins kategori for «slemme» selskaper.
Sist i rekken er den danske ølgiganten Carlsberg og det franske matselskapet Danone, som har blitt fratatt kontrollen over sine russiske datterselskaper. Carlsberg hadde igangsatt en prosess med å selge seg ut av landet, men rakk ikke å komme i mål med den prosessen før Putin tok tvangsgrep.
Kan åpne Putins pengekasse
Har tapt minst 1100 milliarder
Nå har også Financial Times foretatt en gjennomgang av regnskapene til 600 av de største europeiske selskapene som har operert i Russland, for å finne ut hvor mye de har tapt som følge av sine Russland-investeringer etter at krigen brøt ut.
Til sammen er det snakk om et tap på minst 100 milliarder euro - drøyt 1100 milliarder norske kroner. Gitt at selskaper den siste tida har blitt kuppet av Putins regime, kan det totale tapet bli langt høyere, mener avisas analytikere.
Årsrapportene og regnskapene viser at 176 selskaper har registrert verdifall, valutarelaterte kostnader og andre engangskostnader som følge av at de enten har solgt, lagt ned eller redusert sin virksomhet i Russland.
Selv om det var en lang, lang rekke med selskaper som nærmest lot alt av verdier ligge igjen i Russland og trakk seg ut i rekordfart i februar i fjor, så har over halvparten av de vestlige selskapene som opererte i Russland da krigen brøt ut, blitt i landet i større eller mindre grad, ifølge Kyiv School of Economics.
Blant dem finner vi italienske UniCredit, østerrikske Raiffeisen, Unilever fra Storbritannia, og den amerikanske giganten Mondelez, som eier norske Freia. Sistnevntes tilstedeværelse i Russland førte til at Freia sto overfor en massiv boikottaksjon på starten av sommeren.
Putins desperasjon: - Gitt opp
- Smartest å trekke seg ut
Nå viser det seg uansett at det aller smarteste valget å ta da krigen brøt ut, var å forlate Russland umiddelbart.
- Selv om et selskap tapte mye penger på å forlate Russland, så risikerer de som fremdeles er der mye større tap. Det viser seg at den beste strategien man kunne ta ved krigens utbrudd var å pakke sammen sakene og dra. Jo raskere du dro, desto lavere tap, sier Nabi Abdullaev, partner i konsulentselskapet Control Risks.
Selskapene som har måttet ta de største nedskrivningene og kostnadene er i olje- og gassektoren. BP, Shell og TotalEnergies rapporterte om tap på til sammen 40,6 milliarder euro knyttet til sin virksomhet i Russland.
Her er det riktignok verdt å merke seg at selskaper i olje- og gassektoren har tjent store summer på økte olje- og gasspriser, noe som bidro til et samlet overskudd på 95 milliarder euro.
Signerer ny lov - kan ramme nordmenn
Milliardtap for norske selskaper
Det er også norske selskaper som har måttet ta til dels store tap som følge av at de har trukket seg ut av Russland. Equinor tok et tap på 10 milliarder kroner da de trakk seg ut rett etter krigens utbrudd.
Også Oljefondet har tapt store summer på sine investeringer i Russland. Da krigen brøt ut satt fondet med investeringer i 47 selskaper. Samlet verdi av investeringene var rundt 27 milliarder kroner ved årsskiftet 2022/2023.
Allerede ei drøy uke etter Russlands invasjon kunne oljefondssjef Nicolai Tangen svare følgende på Børsens spørsmål om verdiene i Russland for alle praktiske formål er tapt:
- Ja, dessverre så er de det. Vi hater å tape penger i Oljefondet, og her har vi sannsynligvis tapt bortimot 27 milliarder kroner.
Oljefondet sitter fremdeles på investeringene i Russland, som de nå estimerer til å være verdt cirka 1,9 milliarder kroner per første halvår i år.
«Vi forholder oss til regjeringens beslutning og har fryst fondets beholdning i Russland, noe som innebærer at vi verken kjøper eller selger aksjer. Det er ikke laget noe plan for nedsalg ennå, det er noe vi må komme tilbake til», skriver kommunikasjonssjef Line Aaltvedt i Oljefondet til Børsen.
