Den galopperende prisveksten som har rystet store deler av verden, har i en rekke land medført reallønnsnedgang - en svekket kjøpekraft.

I 2022 steg prisene i Norge 1,9 prosent mer enn lønningene. Dermed gikk norske lønnstakere på et tap - altså en reallønnsnedgang på 1,9 prosent.

I Europa ser det verre ut, med en reallønnsnedgang på seks prosent i eurosonen, ifølge Goldman Sachs.

- Null tro

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, tror på at nordmenn vil få bedre lønn i tida framover. Inntektene som tilfaller arbeidstakerne har gått ned de siste åra, forklarer han.

- Det vi kan se framover er at inflasjonen topper ut, samtidig som lønnsveksten tar seg opp, sier Hov til Børsen.

Men lønnsvekst kommer imidlertid ikke helt uten risiko.

Inn i 2023 blir det ifølge eksperter en vanskelig balansegang for å unngå to stygge scenarioer for økonomien, skriver danske Finans.

Sentralt står lønnsveksten. Den skal ikke bli så høy at den driver inflasjonen videre opp, men heller ikke så lav at den er knusende for forbrukerne.

Oligarkens milliard-grep vekker oppsikt

Slår dette feil, er det en risiko for at økonomien havner i en av to grøfter, som begge vil være skadelige, advarer Carl-Johan Dalgaard, økonomiprofessor ved Københavns Universitet, overfor avisa.

Den ene «grøfta» er lønns- og prisspiral, der krav om høyere lønn fører til høyere priser som igjen fører til krav om høyere lønn. Den andre er en kraftig redusert kjøpekraft blant lønnsmottakerne.

Ifølge Hov er det ikke gitt at en økt lønnsvekst skal føre til nye runder med sterk prisvekst.

- Jeg har null tro på en lønns- og prisspiral i Norge. Det har bakgrunn i lønnsdannelsen i Norge, Frontfagsmodellen, som setter utgangspunktet for lønnsveksten, sier Hov.

De siste åra har bedriftene i stor grad greid å velte de økte kostnadene over på utsalgsprisen, ifølge Hov, og derfor har vi fått høy inflasjon. Men selv om lønnsveksten er på vei opp, har den ikke greid å holde tritt med prisveksten.

Mange bedrifter opplever økte kostnader som følge av høyere priser. Sammen med at forbrukerne får mindre å rutte med, øker risikoen for at økonomien havner i en av de to grøftene i 2023, ifølge Dalgaard.

- Veldig høye nivåer

Risikoen for en lønns- og prisspiral i Europa er ulik fra land til land, ifølge sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen.

- I Storbritannia er man allerede der at prisveksten har vært høy, men også lønnsveksten har tiltatt mye, sier han til Børsen.

- Og kravene er på høyeste ensifret eller tosifret. Kravene i fagforeninger i en del europeiske land er på veldig høye nivåer, legger han til.

Legendarisk restaurant tar drastiske grep

Han peker på at det er forskjell på hvordan arbeidsmarkedene er organisert, og om de er sentraliserte. I Norge spiller LO en viktig rolle. Han tror ikke på noen «lønnseksplosjon».

- Men den vil komme til å tilta hvis ikke noe gjøres, fordi arbeidsledigheten er lavest siden 1980-åra. Samtidig er det rekordmange ledige stillinger.

Han tror ikke det vil gå galt i Norge, både fordi man via frontfaget har en god kontroll, og at økonomien vil bli endret.

Sier opp folk: - Umulig

- I Norge vil man ha en økonomisk brems, de ønsker en nedgang i sysselsettingen og en økning i arbeidsledigheten. Det er derfor de setter opp rentene, i Norge, Sverige og i Eurosonen for å få ledigheten opp. Det er de helt klare på.

- Og da tror jeg at vi ikke rekker å sette i gang en lønns- og prisspiral. Men risikoen er der, sier Andreassen.

IMF-rapport gir håp

Hov på sin side viser til en forskningsrapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) i fjor høst, der det konkluderes med at en høyere vekst i lønningene ikke behøver å bety starten på en periode hvor inflasjonen kommer ut av kontroll.

- Det de finner der, er at i en situasjon hvor reallønna har falt kraftig som nå, i USA og Eurosonen og Norge, så er sannsynligheten forholdsvis lav for en lønns- og prisspiral, fortsetter Hov.

- Hvis ikke er de ferdige

Han forklarer videre at det man kan vente seg, er en «catch up» for at lønnsveksten har vært negativ. At lønningene blir høyere for å ta igjen en prisvekst som ikke har vært høyere på flere tiår.

- Jeg ville vært bekymret hvis reallønnsveksten var klart positiv, men det er det motsatte som er tilfellet. Prisveksten har vært sterkere enn lønnsveksten. Da er det rett og rimelig at du får en oppgang i lønningene framover.

Han mener det er rom for at lønningene kan øke, uten at bedriftene øker prisene mer.

- Nå har arbeidstakerne slukt noen kameler dette året. Så er det rom for å sluke noen kameler andre veien, slik jeg vurderer det, sier Hov.

Tirsdag kom nye inflasjonstall, og prisveksten de siste tolv månedene ligger på 5,9 prosent. Tirsdagens tall viser ingen indikasjoner på lønns- og prisspiral i Norge, ifølge Hov.

- Tallene viser ingen ny oppgang i prisveksten for norskproduserte tjenester med lønn som dominerende faktor. Der er også prisveksten etter forholdene lav.