Russisk gass til Europa

- Grusomhetene øker presset

Presset øker på at Tyskland kutter gassbåndene til Russland. Energiimport er «det store hullet» når det kommer til EU-sanksjoner, ifølge norsk ekspert.

NB! STERKE INNTRYKK: Den ukrainske militærenheten kjører inn i byen Butsja etter russiske styrker har trukket seg ut. Video: Privat. Reporter: Emma Dalen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Bildene av døde mennesker i sivile klær strødd gatelangs i Kyiv-forstaden Butsja har utløst sjokk, raseri og massive protester fra den vestlige verden.

- Dette er krigsforbrytelser, og det vil bli anerkjent av verden som et folkemord, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj da han besøkte byen mandag.

Øker presset på Vesten

Særlig opplever Tyskland nå et økt press, både fra egne rekker og fra utlandet, om å innføre et importforbud av russisk energi.

- Det er ikke tvil om at bevisene for grusomhetene i Butsja presser europeiske ledere til å øke sanksjonene ytterligere mot Russland. Import av energi er det store hullet så langt når det kommer til EU-sanksjoner, sier energianalytiker og partner Nadia Martin Wiggen i Pareto til Børsen.

Varslet nye sanksjoner

USAs president Joe Biden rykket mandag ut med krav om at Russlands president Vladimir Putin må stilles for retten for krigsforbrytelser.

Russland avviser alle anklager om krigsforbrytelser, og hevder bildene av sivile lik i Butsja ble «arrangert» av Ukraina, ifølge NTB.

UKRAINA: Et droneopptak nylig frigitt av det ukrainske forsvaret, viser det som tilsynelatende skal være en russisk panservogn skyte mot en sivil syklist i den ukrainske byen Butsja. Video: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer

Litauen åpnet deretter rekken av land som utviser russiske diplomater. Tyskland og Frankrike fulgte umiddelbart opp, og seinere har både Danmark og Sverige kunngjort utvisninger.

Frankrikes president Emmanuel Macron, Tysklands statsminister Olaf Scholz og Storbritannias statsminister Boris Johnson uttalt at det bør komme nye sanksjoner mot Russland som følge av hendelsene i Butsja.

Og tirsdag foreslo EU-kommisjonen at unionen skal forby import av russisk kull og stenge europeiske havner og veier for russisk og hviterussisk godstransport.

Men i Tyskland viser uttalelser fra høytstående politikere at det er delte meninger knyttet til hvorvidt den russiske gassimporten kan kuttes over natta eller ei.

For landet er svært avhengige av den russiske gassen, og kan ikke bare «trekke ut kontakten» uten videre, ifølge blant andre New York Times.

BORODJANKA: Natt til tirsdag advarte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj om at Butsja kun var starten. Nå gjøres det makabre funn i Borodjanka. Video: Reuters / AP / Telegram Vis mer

- Vil skade oss mer

Tysklands forsvarsminister Christine Lambrecht sa nylig at EU bør vurdere å stanse importen av russisk gass. Landets finansminister, Christian Lindner, mener imidlertid det ikke er mulig for EU å kutte russisk gassimport ennå.

- Vi må så raskt som mulig avslutte alle økonomiske bånd til Russland. Vi må planlegge tøffe sanksjoner, men gass kan ikke erstattes på kort sikt. Vi ville påført oss selv mer skade enn dem, sa Lindtner i forkant av et møte med EUs finansministere.

Presset på Tyskland kommer spesielt fra nabolandet. Polens statsminister, Mateusz Morawiecki, hevder Tyskland «står i veien» for å innføre hardere sanksjoner mot Russland, ifølge The Guardian.

- Alle som leser notatene fra EU-møtene, vet at Tyskland er det største hinderet når det gjelder mer avgjørende sanksjoner, sa Morawiecki til journalister i går.

Avhengige

De harde tallene tegner et klokkeklart bakteppe for den tyske nølingen og interne debatten - når man ser hvor de får gassen sin fra.

Tyskland er nemlig landet som er mest avhengige av russisk gass i Europa. Totalt får Europa rundt 40 prosent av gassen sin fra Russland. I Tyskland er tallet 55 prosent, ifølge The Guardian.

Pareto-partner og analytiker Nadia Wiggen peker på at EU planlegger å vedta en lov om at 80 prosent av eksisterende gasslagre skal være minst 80 prosent fylt opp innen 1. november - som et tiltak for å demme opp for energikriser av det kalibret vi så i høst og i vinter.

- I tillegg skal ikke-sertifiserte operatører tvinges til å gi opp kontrollen over europeiske lagre, noe som spesifikt retter seg mot Gazproms lagre i Tyskland, Nederland, Østerrike og Tsjekkia. For å nå fyllingskravet, vil EU samlet måtte fylle opp 20 prosent mer enn det som ble tilført mellom 1. april og 1. november i fjor. USAs lovte eksport av flytende gass kan dekke noe av dette, men langt fra alt, sier Wiggen.

Dermed må gassprisene i Europa kraftig opp - igjen - for å tiltrekke seg flytende gasslaster beregnet på Asia og USA.

Tar grep

Norges rolle i dette er å levere all den gassen vi har kapasitet til å få sendt av gårde, og der stanger vi allerede i taket.

- EU og Europa vil måtte basere seg mer på kull, kjernekraft og fornybar energi, hvor de to førstnevnte er de mest pålitelige. Tyskland må nok skru på gamle atomreaktorer, slik Japan har gjort. Og med tanke på at det har vært lite snø i Alpene i vinter og den lave vannstanden i tyske elver, må vi bare håpe på perfekte vindforhold og masse sol, sier Wiggen.

- Hvordan er utsiktene til å nå målet om 80 prosent fyllingsgrad, som kan være en viktig milepæl for å skru av russiske gassleveranser?

- Det vil bli vanskelig å nå. Dessuten kan etterspørselen neste vinter fort kreve enda mer gass. Dermed kan EU bli nødt til å rasjonere energibruken. Jeg registrerer at flere politikere uttrykker vilje til rasjonering og høye priser, sier Wiggen.

Tjener store summer

Russland anslås å tjene 321 milliarder dollar, tilsvarende 2800 milliarder kroner, på energieksport i år, over 30 prosent mer enn i fjor, ifølge NTB. Årsaken til inntektsøkningen skyldes de skyhøye gass- og oljeprisene på verdensmarkedet.

Wiggen sier at det er forventet store svingninger i gassprisene som følge av diskusjoner om nye sanksjoner.

- Vi står allerede i en vanskelig situasjon nå i april, hvor russerne har presset på for at gassen skal betales i rubler framfor i dollar eller euro. Forsyningssikkerheten er mindre pålitelig enn tidligere, sier Wiggen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer