Slakter regjeringens grensekontroll:

- Hadde ingen plan

Coronakommisjonen er på ingen måte imponert over regjeringens planer for å stoppe importsmitte til Norge.

KONTROLL?: Dagbladet besøkte grensekontrollen på norsk side av Svinesund dagen før regjeringen iverksatte strengere regler for corona-karantene etter besøk i Sverige i mars i fjor. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
KONTROLL?: Dagbladet besøkte grensekontrollen på norsk side av Svinesund dagen før regjeringen iverksatte strengere regler for corona-karantene etter besøk i Sverige i mars i fjor. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer
Publisert

Onsdag ble coronakommisjonens dom over Norges pandemihåndtering offentliggjort. Kommisjonen konkluderer overordnet med at «myndighetene samlet sett har håndtert pandemien godt».

Likevel mangler det ikke på krass kritikk av flere grep regjeringen har tatt det siste året. Blant punktene som vies mye plass er regjeringens arbeid for å stoppe importsmitte inn i Norge.

Kommisjonens konklusjon er brutal:

«Regjeringen manglet en plan for å stoppe importsmitte høsten 2020.»

Kommisjonen er gjennomgående kritisk til det som beskrives som regjeringens manglende plan for å håndtere importsmitte, i flere omganger:

Våren 2020: «Hadde ingen plan»

Coronakommisjonen legger stor vekt på at håndteringen av pandemien i betydelig grad har «vært preget av at små beslutninger har blitt løftet oppover i forvaltningshierarkiet», noe kommisjonen mener kan ha påvirket muligheten regjeringen har hatt til å gjøre helhetlige vurderinger.

«Da regjeringen lettet på smitteverntiltakene fram mot sommeren 2020, gjorde de mange vurderinger enkeltvis. Regjeringen vurderte ikke summen av lettelsene, og de hadde ingen plan for å håndtere økende smitte over grensene.»

OOPS: Her går det nesten galt, igjen. Her under statsminister Erna Solbergs pressekonferanse onsdag 14. april. Vis mer

Sommeren 2020: «Ga etter for press»

Kommisjonen mener også at regjeringen ved flere tilfeller har gitt etter for press fra interesseorganisasjoner, som har fått gjennomslag for unntak.

Blant annet vises det til at «ordningen med testregime som en erstatning for innreisekarantene for arbeidsreisende fra Europa kom på plass etter press fra Norsk Industri.»

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) avviste kategorisk den samme kritikken i vinter, da Aftenposten avslørte SMS-er som viste hvordan Norsk Industri presset på for å få åpnet opp.

- Regjeringen har hørt på helsemyndighetene, og vi har ikke latt oss presse, skrev Høie i en e-post til Børsen.

«FHI fikk svært kort tid til å utrede ordningen. Helse- og omsorgsdepartementet hadde sett for seg at det ville bli aktuelt å gi unntak fra karanteneplikt fra 1. juli, mens ordningen med testregime brått ble innført fra 22. juni 2020», fortsetter den ferske rapporten.

Kommisjonen viser forståelse for at stengte grenser har store kostnader for reiselivet og for bedrifter som har basert driften på utenlandsk arbeidskraft. De mener derfor det var viktig at myndighetene holdt kontakt med representanter for næringslivet for å forstå utfordringene de sto overfor.

«Det var også rimelig å forsøke å finne ordninger og unntaksløsninger som kunne ivareta næringslivets behov uten å utfordre hensynet til smittevern.»

- Fikk bare timer til å vurdere

Samtidig trekkes det fram at FHI og Helsedirektoratet i et notat fra 17. juni i fjor, vurderte at «importsmitte var en av de største risikofaktorene som har potensial til å skape en ny bølge i Norge».

I den sammenheng påpeker kommisjonen at regjeringens valg om å legge til rette for deler av næringslivet som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft, «økte … risikoen for at tiltakene innenlands måtte strammes inn. Det ville ramme andre deler av næringslivet og befolkningen i Norge.»

Derfor mener kommisjonen at risikoen tilsa at disse unntaksløsningene burde vært utredet grundigere, spesielt siden de ville omfatte mange personer.

«Vurderingen vår er at ordningen med testregime for arbeidsreisende fra EU/EØS som alternativ til karantene burde vært grundigere vurdert før det ble satt i verk. FHI fikk kun noen timer til å vurdere ordningen, og myndighetene hadde ikke noe anslag på hvor mange reisende ordningen ville omfatte.»

PANDEMIHÅNDTERING: Stener Kvinnsland, leder for coronakommisjonen, er ikke enig i statsminister Erna Solbergs beskrivelse av feilene i håndteringen som «skjønnhetsfeil». Video: Regjeringen Vis mer

Høsten og vinteren 2020: Brukte penn og papir

Blant smittebølgene som trekkes fram, var den kraftige smitteøkningen i Europa høsten 2020. Særlig er coronakommisjonen kritiske til myndighetenes håndtering av smitte som fulgte av unntakene som ble gjort for arbeidsreisende fra Europa.

- Regjeringen lagde regler for arbeidsreisende uten gode systemer for å kontrollere at de ble fulgt, sier coronakommisjonens leder, Stener Kvinnsland.

«Da regjeringen innførte strengere grensekontroll mot slutten av 2020, hadde de ikke verktøy for å gjennomføre den. Registreringer av reiser over grensen foregikk i starten med penn og papir», heter det blant annet i rapporten.

De regjeringen besluttet å gjeninnføre kontroll ved grensene i desember 2020, fantes ikke noe digitalt system for en slik kontroll, ifølge kommisjonen. Først i januar i år var en digital løsning på plass.

«Vurderingen vår er at regjeringen mot slutten av 2020 utviklet tiltak i takt med økt smittetrykk i Europa uten at det var basert på en helhetlig plan. I stedet for å se på tiltakene samlet, hadde regjeringen i for stor grad vurdert tiltakene ved gjenåpningen enkeltvis.»

Etter kommisjonens vurdering betydde det at regjeringen ikke var i stand til å vurdere hvordan summen av tiltakene holdt smittetrykket tilstrekkelig nede.

DOM: Coronakommisjonens leder Stener Kvinnsland overleverer kommisjonens sluttrapport til statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse på Statsministerens kontor. Video: NTB. Vis mer

Tar selvkritikk

Helse- og omsorgsminister Bent Høie reflekterte selv over dette i sitt intervju med coronakommisjonen 26. januar i år:

- I høst da vi lettet på nasjonale tiltak la vi en større byrde på kommunene knyttet til testing, sporing, isolering og karantene og, ikke minst, det å slå ned lokale utbrudd. I det store bildet har det fungert veldig bra. Kommunene har vært veldig flinke, sier Høie.

Likevel sier han at en viktig lærdom er at «summen av de flinke kommunene ikke var nok» i møte med den andre smittebølgen.

- Det betyr at vi fra nasjonalt hold gjennomførte for mange lettelser. Lettelsene var basert på gode faglige råd, men HDIR har også i sin rapport konkludert at det ble for mange vurderinger opp mot enkelttiltak. Man klarte ikke å vurdere summen av tiltakene.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer