Da Russland invaderte Ukraina 24. februar i år, svarte Vesten med knallharde økonomiske sanksjoner. Straffetiltak og svartelister har blitt stadig lengre i takt med krigens utfoldelse.

Raskt etter at sanksjonene ble innført så Russlands økonomi ut til å stagnere kjapt. Rubelen stupte i verdi. Landet har en rekke ganger stått i fare for å misligholde utenlandslån, og dermed bli statsbankerott. Fram til 27. juni klarte de å holde hodet over vannet, men så gjorde sanksjonene det umulig å gjennomføre en rentebetaling på 100 millioner dollar.

Så kom Russland med sitt eget økonomiske våpen.

Rubel-kravet

23. mars erklærte landet at det skulle ha betalt for olje og gass i rubler. Kravet satte særlig Europa på hodet, og flere nektet å forholde seg til dette. I mai stengte det statlig eide selskapet Gazprom gassledningen Yamal, som gir gass til Tyskland og flere andre europeiske land.

Gassledningen Nord Stream 1, som går fra Russland til Tyskland ble stengt i ti dager, før den fortsatte med bare 20 prosent kapasitet.

Så skrudde Russland opp prisene med flere hundre prosent. Flere europeiske landet stirrer i hvitøyet på en resesjon.