Stortingsvalget

- Har tatt fullstendig av

Senterpartiet vil fryse lønna til ledere i staten som tjener mer enn 1,5 millioner. Høyre mener partiet «slår inn åpne dører».

LØNN: Statsminister Erna Solberg (H) tjener 1,7 millioner kroner i året. Skattelistene for 2019 viste at den daværende Nav-sjefen tjente over 2,4 millioner, mens Statsbygg-sjefen stod oppført med inntekt på 2,2 millioner, ifølge Frifagbevegelse. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
LØNN: Statsminister Erna Solberg (H) tjener 1,7 millioner kroner i året. Skattelistene for 2019 viste at den daværende Nav-sjefen tjente over 2,4 millioner, mens Statsbygg-sjefen stod oppført med inntekt på 2,2 millioner, ifølge Frifagbevegelse. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Publisert

Senterpartiet mener lederlønningene i staten har «tatt fullstendig av». Rett før valgdagen deler partiet deres plan for å snu forskjellsutviklingen i Norge, eksklusivt med Dagbladet.

Det aller første punktet er:

  • Nedsette en lavlønnskommisjon som skal komme med konkrete tiltak for å løfte yrkesgrupper med lave lønninger. Samt fryse lønna til ledere i staten som tjener mer enn 1,5 millioner kroner.

- Lover dere å fryse lønna?

- Det er et viktig punkt for oss. Mange ledere i staten tjener mer enn statsministeren, og det er etter mitt syn en ukultur, sier Sigbjørn Gjelsvik, stortingsrepresentant og Senterpartiets finanspolitiske talsperson.

SENTERPARTIET: Sigbjørn Gjelsvik avbildet sammen med partileder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Vidar Ruud / NTB
SENTERPARTIET: Sigbjørn Gjelsvik avbildet sammen med partileder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer

- Rett og rimelig

Gjelsvik mener det er for mange sjefer i staten med et for høyt lønnsnivå.

- Staten har etter hvert blitt organisert slik at det er mange på ledernivå, med et lønnsnivå som etter hvert har tatt fullstendig av. Det er behov for å fryse lønnsnivået til de som tjener 1,5 mill. Da har de lønna de har hatt før, et godt lønnsnivå, men det fryses slik at den ikke øker ytterligere.

- Er du ikke bekymret for kompetanseflukt?

- Når man ligger på lønnsnivå som er det samme som statsministerens, er det rett og rimelig å kunne nøye seg med det en allerede har, svarer Gjelsvik.

Dette er et forslag Senterpartiet håper at andre partier vil slutte seg til.

- Vi mener det er et fornuftig grep. Det er noe som burde kunne gjøres ganske umiddelbart, i tillegg til å sette ned det vi kaller en lavinntektskommisjon, som skal se på lønningene i samfunnet og hvordan man skal bidra til å få opp lønningene i yrkene som i dag har stagnert eller ikke hatt vekst i det hele tatt.

LØNNSTAK: Mudassar Kapur (H) påpeker at det er et lønnstak for ledere i staten som lønnes på kontrakt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
LØNNSTAK: Mudassar Kapur (H) påpeker at det er et lønnstak for ledere i staten som lønnes på kontrakt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Mudassar Kapur, leder av finanskomiteen og finanspolitisk talsperson for Høyre, mener Senterpartiet «slår inn åpne dører».

- Staten skal ikke være lønnsledende, men det er den heller ikke i dag. For det første, så finnes det allerede et lønnstak for ledere i staten som lønnes på kontrakt, nemlig to millioner kroner. For det andre, så opprettet regjeringen allerede i vår et utvalg som skal se på lederlønnssystemet i staten.

valgomat logo

Hvilket parti passer for deg?

Start testen

Peker på Høyre og Frp

Økonomisk ulikhet har vært et sentralt tema under årets valgkamp, og Senterpartiet kommer med en lang rekke punkter for å snu den negative utviklingen. Sigbjørn Gjelsvik peker på Høyre og Frp som syndebukker.

- Vi har hatt en høyreledet regjering med støtteparti i Frp, som har bidratt til å forsterke forskjellene. Det er behov for å ta grep på en rekke områder for å få forskjellene mellom folk ned.

- Så det er Høyre, i samarbeid med Frp, som har sviktet?

- Åpenbart. Når de eksempelvis innfører de største skattekuttene til de som har mest fra før, samtidig som arbeidsfolk får økte avgifter og innskjerping på en rekke ordninger, bidrar det til å forsterke forskjellene. Tjener man en direktørlønn, merker man ikke om avgiftene endrer seg.

- Ulikheten har også økt tidligere, under de rødgrønne?

- Det skulle åpenbart vært gjort mer for å få ned forskjellene sist vi satt i regjering. Men med Høyre og Frp i regjering har utviklingen eskalert i feil retning. Derfor er det nå behov for en kraftfull politikk for å redusere forskjeller. Da er Høyre og Frp sine løsninger helt feil vei å gå.

- Hvorfor er deres plan bedre enn den borgerlige sidens plan for å snu forskjellsutviklingen?

- Vi har målrettede grep. For det første, å reversere noen av de usosiale grepene som dagens flertall har gjennomført gjennom åtte år. Det er smålige kutt og innstramminger for vanlige arbeidsfolk.

Han viser eksempelvis til kutt i brillestøtten til barn, og tar til orde for å innføre tannhelse i egenandelssystemet.

VALG: Tre partiledere vil bli Norges neste statsminister. Vi forklarer og legger regjeringskabalen. Laget av Marte Nyløkken Helseth og Marie Røssland. Vis mer

Slår tilbake

Mudassar Kapur mener angrepet er «kunnskapsløst».

- Denne regjeringen har gitt skatte- og avgiftslettelser til alle inntektsgrupper og prioritert flere tiltak for lavtlønte. En vanlig familie betaler om lag 14 000 kroner mindre i skatt i år enn de ville gjort med reglene for 2013. I tillegg har vi økt barnetrygden, innført fritidskort og økt bostøtten.

Han hevder også at Gjelsvik «fører velgerne bak lyset» med løftet om tannhelse i egenandelssystemet.

- Forslaget koster mange milliarder kroner, men er ikke nevnt i deres alternative budsjett, til tross for at de der allerede har den høyeste oljepengebruken av alle partier i Norge. Det er useriøst.

Gjelsvik mener på sin side at Kapur bare presenterer deler av regnestykket.

- Det har blant annet blitt økt skatt for pendlere, 50 prosent økt elavgift og innstramming i bostøtte for svært mange. Fra 1. oktober dobles avgiften for de som reiser med buss, tog, taxi, fly og ferje.

Sp-politikeren mener partiet står for «en ansvarlig oljepengebruk».

- Der vi har holdt igjen i gode tider, samtidig som vi har brukt ekstra penger under pandemien for å bringe arbeidsfolk og bedrifter trygt gjennom krisa. Tannhelsereform er en ny reform som vi har programfestet og som vil bli fulgt opp i kommende budsjetter.

Innvandringspolitikk

Stortingsrepresentant Jon Helgheim (Frp) slår også tilbake mot kritikken.

- Å lage en plan for å fjerne økonomisk ulikhet uten å nevne den viktigste årsaken til økende økonomisk ulikhet, tilsier at folk ikke burde stemme på Senterpartiet om de vil løse problemet.

Helgheim, som er innvandringspolitisk talsperson for Frp, viser til at økningen i lavinntekt og fattigdom skjer i all hovedsak blant innvandrere.

FRP: Jon Engen Helgheim, innvandringspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet. Foto: Vidar Ruud / NTB
FRP: Jon Engen Helgheim, innvandringspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer

- En mangeårig naiv innvandringspolitikk der man har vært mer opptatt av å åpne Norges grenser framfor å stille krav til deltakelse for de som kommer til landet. Skal vi få ned ulikhetene, må vi få flere innvandrere i jobb og stanse ny innvandring inntil vil har klart å integrere de som allerede har kommet.

- Hvis Gjelsvik tror at det største hinderet for å få somaliske kvinner inn i arbeidslivet er at man reduserte brillestøtten for designerbriller til barn for noen år siden, så viser det fullstendig manglende forståelse for problembeskrivelsen.

- Dessverre velger Frp nok en gang å lukke øynene for den største utfordringen, ukontrollert arbeidsinnvandring fra EU og EØS som skaper press på lønns- og arbeidsvilkår for arbeidsfolk i svært mange praktiske yrker i Norge, svarer Gjelsvik.

INNTEKT: Det har vært mye diskusjoner under valgkampen om hvor mye topp-politikerne i Norge tjener, men hva er riktig? Faktisk.no har faktasjekket tallene. VIDEO: Nicolai Delebekk / Faktisk.no Vis mer

- Må være ærlige

Nylig var statsminister Erna Solberg på plass i Dagbladets valgbod på Eidsvold plass. Der avfeide hun deler av en SSB-rapport som hevder at ulikheten er betydelig større enn først antatt.

- Dette var en artikkel som veldig mange andre forskere gikk ut og sa «det kan du ikke gjøre», sa hun blant annet.

Torsdag slo Faktisk.no fast at påstanden er feil. Artikkelen har fått mye støtte fra toneangivende forskere innen fagfeltet.

- Jeg blir litt oppgitt, sier Gjelsvik og fortsetter:

- Å forsøke å late som en har hatt fokus på å redusere forskjellene, når man faktisk har tatt politiske grep for det stikk motsatte … Vær ærlig på politikken man har gjennomført og si at det var det man ønsket å gjøre: Å redusere skatt for de rikeste i Norge. Samtidig som de øker avgiftene, som rammer de som har mist, kan de ikke komme og si i etterkant at «vi er veldig opptatt av å redusere forskjellene». Man må være ærlige på politikken man har ført.

Mudassar Kapur viser til at SSB-rapporten også viser «en betydelig økning» i inntektsulikhet i perioden Senterpartiet og Vedum sist satt i regjering.

- Dessuten nevner han verken jobbskaping, skole eller integrering, som er avgjørende å prioritere for å skape et samfunn med muligheter for alle, sier Kapur.

Senterpartiets plan

- Vi trenger kraftfulle tiltak for å rydde opp etter åtte år med et flertall med Høyre og Frp i spissen, som har bidratt til å øke forskjeller. Det er mye å ta tak i, sier Sigbjørn Gjelsvik, Senterpartiets finanspolitiske talsperson.

Dette er Senterpartiets plan for å snu forskjellsutviklingen:

  • Nedsette en lavlønnskommisjon som skal komme med konkrete tiltak for å løfte yrkesgrupper med lave lønninger. Samt fryse lønna til ledere i staten som tjener mer enn 1,5 millioner kroner.
  • Redusere avgiftene på mat, strøm, drivstoff og transport, og ha en total gjennomgang av avgiftssystemet for å kutte i usosiale avgifter.
  • Øke åpningstidene og den lokale råderetten i NAV, slik at folk blir møtt av fagfolk som kan gi dem et tilpassa opplegg, samt styrke samhandlingen mellom NAV og helsetjenestene. Slik får folk hjelp raskere og et mer tilpasset opplegg. Dette vil gjøre at personer med nedsatt arbeidsevne og tilretteleggingsbehov får ta del i arbeidslivet på en tilpasset måte.
  • At alle som tjener mindre enn 750 000 kroner skal få lavere skatt. Samt øke skattefradragene for pendlere, bønder, fiskere, sjøfolk og fagorganiserte.
  • Gjøre tannhelse til en del av egenandelsordningen.
  • Sikre fulle pensjonsrett fra første krone, opprettholde etterlattepensjon og sette av en egen pott til bedring av minstepensjonene.
  • Ha et gratis skolemåltid i grunnskolen og videregående.
  • Oppjustere barnetrygden i takt med prisstigingen, og holde den utenfor ved utdeling av sosialhjelp.
  • Gi ungdommer som dropper ut av videregående tilbud om praktisk arbeid fra dag en. Slik kan vi snu utviklingen med flere unge uføre.
  • Ha regulert arbeidsinnvandring til Norge, fjerne den generelle tilgangen til midlertidige stillinger og styrke det organiserte arbeidslivet blant annet gjennom økte fagforeningsfradrag. Slik får vi et trygt og velorganisert arbeidsliv.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer