- Vi bruker mer enn før - og det er ikke noe galt i det - men spørsmålet er hvor langt vi skal tøye strikken. Jeg synes vi har tøyd den vel langt, og ville hatt lavere overføringer, sier sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen til Børsen.

Han snakker om oljepengebruk og den, blant de fleste, bejublede handlingsregelen.

Handlingsregelen tilsier at politikerne ikke pøser inn mer enn 3 prosent av Oljefondets verdi i statsbudsjettet hvert år. Bakgrunnen for det er at man tror at fondets realavkastning, det vil si avkastning ut over inflasjonen, vil være 3 prosent over tid.

På den måten kan man ta penger ut av fondet, uten at fondet blir mindre fra år til år. I teorien skal det altså da vare evig.

Oljepengebruk overrasker: - Framstår merkelig

Voldsom vekst

Det oppstår imidlertid en ny situasjon når Oljefondet stiger kraftig i verdi, som det har gjort siden statsbudsjettet ble lagt i fjor. Verdien har steget hele 20 prosent. I kroner og øre betyr det at finansminister Trygve Slagsvold Vedum kan bruke 100 millioner kroner mer av Oljefondet når han legger fram statsbudsjettet på fredag enn han kunne i fjor, og fremdeles ikke overskride handlingsregelen.

- Fra 2023 til 2024 øker summen fra 370 til 470 milliarder kroner om man bruker hele rommet i handlingsregelen, påpeker Andreassen.

Selv når man korrigerer for at økonomien vokser, noe Andreassen anslår til rundt 25 milliarder kroner, så sitter man igjen med 75 milliarder kroner i rene økte pengeoverføringer - dersom man utnytter handlingsregelen til fulle.

- Det er et voldsomt stort beløp. Det er utenkelig at vi kan øke pengebruken så mye fra et år til det neste, fastslår sjeføkonomen.

De siste ti åra har oljepengebruken økt ganske kraftig. I 2013 brukte Norge 117,6 milliarder oljekroner, noe som var godt under handlingsregelen, som den gang var på 4 prosent.

- Urovekkende

- Må legge inn sikkerhetsmargin

Ifølge revidert nasjonalbudsjett som kom i vår er det lagt opp til en oljepengebruk på 373 milliarder kroner i år. Det er tett på 3 prosent. Fremdeles under handlingsregelen, men like fullt tre ganger så mye oljepenger som ti år tidligere.

Det er mindre enn i 2021, men det var et coronaår, og må således regnes som et år de fleste tenker det er greit å overskride handlingsregelen.

Siden i fjor har uansett oljefondets verdi økt kraftig, og Andreassen påpeker at det ikke er noen som har foreslått at store svingninger i Oljefondet skal føre til kraftig økning eller kutt fra ett år til det neste.

Ifølge Andreassen er tematikken oppe til diskusjon, og han har selv foreslått det han omtaler som en «glattingsregel». Det tar utgangspunkt i at fondet har steget mye, og plutselig er mye større, men at denne økningen er noe som fort kan reverseres.

- Da kan det være lurt å være på den sikre siden. Vi er ikke så rike som det står i boka - fondet har steget så mye at det er en stor risiko for at det ikke kan holde seg. Da må man legge inn en skikkelig sikkerhetsmargin på opptil 20 prosent av fondet. Hvis fondet er på 15 500, så kan vi late som det er 12 500, sier Andreassen.

Han mener at regjeringen ikke burde brukt så mye oljepenger som vi brukte i fjor.

- Stjeler pengene våre

Fondet kan falle kraftig

Sjeføkonomen er tydelig på at oljepengebruken må holdes nede i gode tider, rett og slett for at man skal forberede seg på dårlige tider. For det kan «gå surt» i verdensøkonomien. Oljefondssjef Nicolai Tangen har sagt at han er forberedt på at fondet kan falle opp mot 40 prosent.

- Det tror jeg er i meste laget, men man kan tenke seg det. Fondet blir verd mye mindre, så vi trenger egentlig i økonomien at du skal bruke mer, men man er tilpasset en høyere pengebruk, sier Andreassen.

Man får en utfordring om man har brukt for mye penger i økonomiske godværsdager den dagen uværet kommer, man må ta ut penger fra fondet, og kanskje mye mer enn man burde.

- Da er det ikke lett å si hva som er riktig. Er det alvorlig krise i økonomien, skal staten da ikke prøve å stimulere den med skatteletter og å sette i gang flere offentlige prosjekter, spør Andreassen.

- Da har vi et problem, og vi må løse problemet. Det betinger at man har den handlefriheten.

Andreassen opptatt av at man i et klima der Norges Bank kjemper med nebb og klør for å holde inflasjonen nede, holder tilstrekkelig igjen.

- Det er alltid gode unnskyldninger for å bruke penger. Det er krigen, strømstøtta. Det er ikke lett å argumentere mot det. Men det er som med familieøkonomien. Du må tilpasse deg sånn at du tåler ruskevær og høyere renter. Dersom du ikke gjør det så får du det forferdelig.

Han er likevel optimistisk, og viser til at norske politikere, fra SV til Frp, stort sett har håndtert den norske oljeformuen på en god måte.

- Jeg er ganske optimistisk på at vi skal gjøre det bra i framtida. At fondet skal forbli stort. Men vi må holde tilbake i godværsdager.