Hardt ut mot oljerikinger

Inntektene i norsk olje- og gassnæring etter invasjonen av Ukraina «kan sammenliknes med lovlig kontraktfestet tyveri», tordner økonomiprofessor Kalle Moene. - Fjernt og nedlatende, svarer Næringsforeningen i Stavanger.

KRITISK: - Disse sjefene har ikke lagt to pinner i kors for å oppnå disse resultatene, men skal både belønnes og applauderes, tordner økonomiprofessor Kalle Moene. Foto: Kristian Jacobsen / NTB
KRITISK: - Disse sjefene har ikke lagt to pinner i kors for å oppnå disse resultatene, men skal både belønnes og applauderes, tordner økonomiprofessor Kalle Moene. Foto: Kristian Jacobsen / NTB Vis mer
Publisert

Kort fortalt

  • Økonomiprofessor Kalle Moene mener Norge tjener store summer på energiprisøkningen som følge av krigen i Ukraina, og kaller det «lovlig kontraktfestet tyveri».
  • Han foreslår at overskuddet bør gå til et nødhjelpsfond for gjenoppbygging i Ukraina og land rammet av høye energipriser.
  • Moene kritiserer også bonusutbetalinger til oljetopper, som han mener ikke har bidratt til inntektene.
  • Næringsforeningen i Stavanger avviser kritikken og understreker energibransjens viktige rolle i å forsyne Europa med energi.

- Generelt er det slik at Norge, som land, er en ufrivillig krigsprofitør. På grunn av krigen av i Ukraina stiger energiprisene kraftig, og av den grunn tjener Norge svimlende summer.

Det sier Kalle Moene, professor emeritus ved Økonomisk institutt ved UiO, til Dagbladet. Han luftet først de kritiske tankene for Stavanger Aftenblad.

- Andre land har enorme kostnader i samme periode. Dette er egentlig ikke våre penger, og de burde ikke gå inn i Oljefondet.

Snarere burde overskuddet plasseres i et nødhjelpsfond, mener Moene.

Pengene bør gå til gjenoppbygging i Ukraina når freden kommer, mener professoren, samt land som er sårbare overfor høye energipriser, og som derfor nå opplever høye kostnader - for eksempel land i Sahel-regionen i Afrika.

- Nødhjelpsfond har verden fått mye mindre av i det siste, fordi de samme høye energiprisene gjør at mange land blir mer forsiktige med å støtte nødhjelptiltak. Samtidig får vi en supergevinst. Og vi tåler ikke engang en debatt om dette.

Ifølge Stavanger Aftenblad skjøt lederinntektene i oljeselskapet Aker BP i været i 2022. Selskapets årsrapport viser ifølge avisa at nesten alle av selskapets toppledere fikk mer enn én million kroner i bonus i fjor.

Disse summene burde vært skattlagt, og aller helst plassert i nødhjelpsfond, mener Moene.

- Dette er inntekter som skyldes krigen i Ukraina, og har ingenting med ledernes innsats å gjøre. Jeg går ut ifra at intensjonen med bonussystemet er å belønne innsats. I stedet belønnes tilfeldige inntekter. Det er dårlig markedsøkonomi - markedsøkonomien skal ikke belønne tilfeldige gevinster.

Moene spør retorisk hvorfor en toppleder i et oljeselskap skal belønnes for de store inntektene i bransjen, men ikke en renholdsarbeider.

- Å rengjøre en bedrift er en av de viktigste jobbene du kan gjøre. Skal de få millionbonus? Hva med en sykepleier? Disse sjefene har ikke lagt to pinner i kors for å oppnå disse resultatene, men skal både belønnes og applauderes.

- Fjernt

- Jeg kjenner meg ikke igjen i begrepet «ufrivillige krigsprofitører».

Det sier administrerende direktør Harald Minge i Næringsforeningen i Stavanger til Dagbladet.

- Å beskrive energinæringen i Norge på den måten, det mener jeg at er helt feil. Men Moene står fritt til å mene hva han vil.

- Hva synes du om Moenes situasjonsbeskrivelse om at «oljetopper blir rike uten egen innsats»?

- Det blir litt fjernt for oss. For næringslivet, og for våre medlemsbedrifter, er dette formuleringer og beskrivelser som vi ikke kjenner oss igjen i, og som vi ikke ville ha brukt. Å diskutere dette på denne måten er fjernt fra vår virkelighet.

Minge fortsetter:

- Vi har et næringsliv med flotte bedrifter som står på hver dag, og vi har en energinæring som nå har en helt avgjørelse rolle i å forsyne et Europa i krig med energi - spesielt gass, men også olje.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl møter pressen etter at NSM-direktør Sofie Nystrøm har bedt om å fratre etter ulovlig låneavtale. Video: NTB. Vis mer

- Nedlatende

I tillegg står næringen midt oppe i en dreining mot det grønne skiftet, framholder han.

- Når man tenker på hvor viktig rolle norsk energinæring har - nasjonalt, og spesielt her i regionen - mener jeg at dette er beskrivelser som ikke passer. Vi kjenner Moenes utgangspunkt, når det gjelder syn på fordeling og på marked og markedskrefter. Det får stå hans regning.

Moene er åpen om at han har politisk tilhørighet på venstresiden.

- Men disse beskrivelsene av næringslivet - som jeg synes er ganske nedlatende - det er ikke noe vi kjenner oss igjen i.

SVARER: - Jeg kjenner meg ikke igjen i begrepet «ufrivillige krigsprofitører», sier administrerende direktør Harald Minge i Næringsforeningen i Stavanger til Dagbladet. Foto: Terje Bendiksby / NTB
SVARER: - Jeg kjenner meg ikke igjen i begrepet «ufrivillige krigsprofitører», sier administrerende direktør Harald Minge i Næringsforeningen i Stavanger til Dagbladet. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

Skattleggingen er allerede høy, mener Minge. Oljeselskaper betaler en samlet skattesats på 78 prosent.

- Og vi vet jo en del om hvordan næringslivet responderer på skatter som plutselig blir presentert over natta. Dette er et næringsliv som trenger forutsigbarhet og langsiktige rammebetingelser - du kan ikke drive og flytte og ned på skatter i hytt og pine, sier Minge.

- Er det grunnrenteskatten du henviser til nå?

- Ja. Du har grunnrenteskatt både på vannkraft og havbruk, og skatt på arbeidende kapital. Du har nye avgifter - spesielt arbeidsgiveravgifter, som er veldig utfordrende for mange bedrifter. Det bedriftene ønsker er forutsigbarhet.

- Skyldes geopolitisk situasjon

Minge viser til at det historisk sett har vært store svingninger i energimarkedet.

- Det har vært bratte oppturer og bratte nedturer. Og det er noe denne næringen har vært nødt til å forholde seg til gjennom mange tiår. Det er klart: Store deler av de vanvittige resultatene som mange bedrifter har oppnådd, skyldes den geopolitiske situasjonen, sier han, og fortsetter:

- Men om staten skal gå inn i et åpent internasjonalt marked og konfiskere overskudd, det er jeg usikker på om det er så mange som mener. Det er ikke den norske energipolitikken. I Norge har vi en energipolitikk med bred forankring i Stortinget. Og det har vi heldigvis hatt så lenge vi har holdt på med olje og gass i 50 år, og vannkraft i 100 år. Det er realiteten, og det er det grunner til.

I hvilken grad dette overskuddet går til å utbetale bonuser til toppledere, er opp til selskapene - og ikke staten, mener han.

- Selskapenes lønnssystemer synes jeg ikke at staten skal legge seg opp i, nei.

- Lovlig kontraktfestet tyveri

Moene reagerer på det han mener er manglende argumenter fra Minge.

- Minge argumentere ikke mot mine karakteristikker av hvordan Norge og oljenæringen tar ut superprofitter - på fattige lands bekostning - av Russlands krig mot Ukraina, sier han, og fortsetter:

- Minge er dessuten for forutsigbarhet og mot statens innblanding, men nevner ikke den ekstremt lukrative oljeskattepakken som næringen fikk under pandemien og som den fortsatt nyter godt av. Til slutt avfeier han alt med en påstand om at han kjenner mitt «utgangspunkt, når det gjelder syn på fordeling og på marked og markedskrefter».

Det får professoren til å reagere.

- For det første har ikke mine eventuelle politiske sympatier noe med saken å gjøre. For det andre tror jeg ikke Minge kjenner mitt utgangspunkt - slik han påstår.

Moene konkluderer:

- De urimelige profittene i oljenæringen og de tilhørende bonusene har selvsagt ingenting med initiativ, innsats og markedskonkurranse å gjøre. De er et utslag av krig, grunnleie og direktørmakt. De kan sammenliknes med lovlig kontraktfestet tyveri, noe som på sikt underminerer folks tiltro nettopp til markedsøkonomien.