For innsatsen i 2022 får Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnessen en bonusutbetaling på 800 000 kroner, ifølge årsrapporten.
Det er like mye som året før, og gir Statkraft-sjefen en samlet godtgjørelse for 2022 på 7,1 millioner kroner.
Til grunn for konsernsjefens bonus ligger ni strategiske mål satt av styret.
Et av målene han nådde «100 prosent» – både i 2021 og 2022 – var å selge vannkraften Statkraft produserer dyrere enn konkurrentene.
Det greide han ved å selge mest mulig strøm når strømprisen var høy.
– Ei kule varmt
«Det er ikke prisene i seg selv som gir uttelling på bonuskriteriene, men hvor godt Statkraft gjør det sammenliknet med resten av markedet», skriver Statkraft-pressetalsmann Lars Magnus Günther til Dagbladet.
I Norsk Industri, den største landsforeningen i NHO, er de syrlige i sine kommentarer om bonusordningen i statseide Statkraft.
Direktør Knut E. Sunde «registrerer» at en del av Statkraft-sjefens bonus er basert på en «vesentlig bedre prismargin» på vannkraft enn konkurrentene.
– Dette skjedde i et år hvor debatten om høye strømpriser gikk en kule varmt i landet, konstaterer Sunde, som leder Bransje- og industripolitisk avdeling i Norsk Industri.
– Artig med statlig eierskap, kommenterer Sunde.
Dette vil ikke Statkrafts pressetalsmann kommentere.
Sp: – Et dilemma
Siv Mossleth (Sp) i Energikomiteen på Stortinget er opptatt av å begrense bonusene i de statseide selskapene kraftig, og viser til Hurdalsplattformen mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet.
Hun kaller det et «et dilemma» at et av bonuskriteriene ifølge Statkraft oppmuntrer til å produsere mest når prisene er høye og behovet størst.
– De har et mål som de på mange måter følger, og det kan være i strid med målet om konkurransedyktige priser. Det er dilemmaet i kraftpolitikken, og vi må prøve å rydde opp i det, sier Siv Mossleth.
Hun sier at ekspertutvalget som skal vurdere dagens system for å fastsette strømprisen nå er i gang og skal levere strømprisarbeidet sitt til høsten.
Lars Magnus Günther mener Mossleth misforstår.
«Det er når prisene er høyest at behovet for vannkraft er størst, for eksempel på de kaldeste vinterdagene. Hvis vi ikke hadde produsert i disse periodene, ville prisene ha vært enda høyere», skriver han.
Vil stanse bonusfest: - Reagerer veldig
– Bra for begge
Günther skriver at det er streng markedsregulering, og trolig ville vært ulovlig å ikke produsere slik markedssignaler og modeller om framtidige vannverdier tilsier.
Han skriver at Statkraft sparer på vannet når prisene antas å stige, og produserer når behovet er størst, og mener at det som er bra for selskapet dermed også er bra for samfunnet.
«Vi ønsker å produsere mest mulig når behovet er størst, altså når prisene er høye», skriver Lars Magnus Günther.
Han skriver at dette gir jevnere og lavere priser, god ressursutnyttelse, og dessuten bidrar til god forsyningssikkerhet.
Statkraft-sjefen: Bonus for dyr strøm
Han vil ikke oppgi hvor mye dyrere Statkraft solgte strømmen enn konkurrentene, utover at prosentvis prismargin var «på et meget godt nivå».
Fra statssekretær Odd Steinar Åfar Viseth (Ap) i Næringsdepartementet har Børsen fått følgende generelle kommentar:
«Regjeringen er opptatt av at selskaper, både de som er eid av offentlige og private, utviser moderasjon når det gjelder lederlønninger og bonuser. Som eier ønsker staten en økt bevisstgjøring i styrene rundt moderasjon. Vi har gitt klart uttrykk for våre forventninger i eierskapsmeldingen, som har fått bred tverrpolitisk tilslutning i Stortinget. Blant annet forventer vi at maksimal bonusramme for ledende ansatte halveres fra 50 prosent til 25 prosent av fastlønn.»
Han henviser til selskapet for konkrete spørsmål om bonuskriterier.
