Håver inn på avdøde briter

En ordning fra middelalderen er med på å berike kong Charles.

HÅVER INN: Arven etter avdøde briter uten etterlatte skal ifølge The Guardian bidra til å gjøre kong Charles rikere. Foto: Leon Neal / Pool via REUTERS / NTB
HÅVER INN: Arven etter avdøde briter uten etterlatte skal ifølge The Guardian bidra til å gjøre kong Charles rikere. Foto: Leon Neal / Pool via REUTERS / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Britiske kong Charles håver inn store summer hvert eneste år på avdøde briter, skriver The Guardian.

Bakgrunnen for det må vi ganske langt tilbake i tid for å finne, til hertugdømmet som i middelalderen var kjent som Lancashire. Geografisk er det områdene i Nordøst-England som i dag utgjør deler av Merseyside, Greater Manchester, Cheshire og Cumbria.

Hertugdømmet, et kontroversielt land- og eiendomsforetak underlagt det britiske kongehuset, drar nemlig nytte av det som kalles «bona vacantia».

Det vil si at kongehuset får pengene til folk som dør i hertugdømmets geografiske område, og ikke har nære slektninger eller har etterlatt seg et testamente.

Store summer

De siste ti åra har hertugdømmet dratt inn over 60 millioner pund - over 800 millioner kroner - på denne måten.

Ellers i Storbritannia går penger fra folk uten etterlatte og testamente rett inn i statskassa, der midlene kan brukes på å velferdstjenester.

Det er ikke tilfellet i Nordøst-England. Hertugdømmet har i årevis hevdet at de, etter å ha trukket fra utgifter, har gitt pengene fra avdøde briter til veldedige formål.

Det stemmer ikke, ifølge dokumenter The Guardian har fått tak i. I et lekket dokument, datert 2020, som tar for seg retningslinjene for bruk av «bona vacantia»-midlene, kommer det fram at tjenestemenn som jobber for kongens foretak, får tillatelse til å bruke pengene på helt andre ting enn veldedighet.

Det dreier seg om eiendommer eid av monarken, som kongehuset tjener penger på. Kongens foretak får bruke pengene på både oppgraderinger og oppussing. I ett tilfelle har et gammelt gårdshus blitt omgjort til en eksklusiv bolig, ved et annet tilfelle har man omgjort en gårdsbygning til kontorlokaler.

Bruker penger på oppussing

Dette tjener kong Charles på. Ved å bruke disse pengene på oppussing slipper kongen å ta av sine egne midler for å gjøre eiendommene han eier via hertugdømmet mer verdifulle, slik at han kan tjene mer penger på dem.

Kong Charles arvet hertugdømmet av sin mor, dronning Elizabeth, og mottar store pengesummer derfra hvert år, inntekt som Buckingham Palace definerer som «privat».

Tidligere i år fikk kongen sin første utbetaling fra Lancashire etter at han tok over tronen. Den var på småpene 26 millioner pund.

- Lamslått

Praksisen med å bruke «bona vacantia»-midlene på kongens omstridte herredømme sjokkerer også vennene til flere av de avdøde hvis penger har gått til Lancashire.

- Det er sjokkerende og burde ikke skje. Det hadde vært ok dersom pengene gikk til noen som fortjente dem, men ikke når det går til en organisasjon som har mer enn nok, sier Charlie Biggs, venn av en avdød sykepleier ved navn Val Taylor, til The Guardian.

En annen venn, som ikke ønsker å bli navngitt, sier at hun er «fullstendig lamslått».

- Det er ikke etisk, det er ikke riktig, sier hun.

- Skal ikke berike kongen

En talsperson for hertugdømmet sier penger som kommer fra «bona vacantia», ikke skal bidra til å komme kongens private pengepung til gode.

- De skal primært brukes til å støtte lokalsamfunn, beskytte bærekraften og det biologiske mangfoldet, og bevare offentlige og historiske eiendommer på tvers av hertugdømmet, sier talspersonen, og fortsetter:

- Dette inkluderer restaurering av bygninger for å beskytte og bevare dem for framtidige generasjoner.

Talspersonen legger også til at før det deles ut penger til veldedige organisasjoner, settes litt penger inn på et fond, i tilfelle det skulle dukke opp noen gjenlevende slektninger som gjør krav på arven.

Kostnadene for å administrere «bona vacantia»-ordningen, og eventuelle kostnader forbundet med vedlikehold av offentlige bygninger og bygninger av arkitektonisk betydning, trekkes også fra før de veldedige organisasjonene får penger.