Putins nye elite:

Håver inn på krigen

Mens internasjonale selskaper trekker seg ut av Russland, kan flere landets entreprenører le hele veien til banken.

OPPKJØP: Konsernet Arnest Group har blant annet kjøpt opp den russiske bryggerivirksomheten til Heineken. Foto: AP Photo / Eugene Hoshiko
OPPKJØP: Konsernet Arnest Group har blant annet kjøpt opp den russiske bryggerivirksomheten til Heineken. Foto: AP Photo / Eugene Hoshiko Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Etter Vladimir Putins invasjon av Ukraina i februar 2022, svarte flere multinasjonale selskaper ved å trekke seg ut av det russiske markedet.

Dette har den russiske businessmogulen Alexei Sagal nytt godt av, skriver avisa Bloomberg.

Gjennom konsernet Arnest Group har Sagal den siste tida kjøpt opp rettighetene til flere av de utvandrede virksomhetene.

Han er ikke alene. Flere entreprenører har den siste tida kjøpt seg opp i tidligere internasjonale forretninger, og har nå blitt en del av Putins nye elite.

Solgt for 1 euro

Ifølge et estimat fra Bloomberg Billionaires Index er Arnests nye eiendeler verdt om lag 1 milliard dollar, altså rett i overkant av 10 milliarder norske kroner.

Selskapet skal ha vært blant de siste finalistene i budrunden om Carlsbergs bryggerivirksomhet i landet. Budet skal ha vært oppe på nær 800 millioner dollar - 8 milliarder norske kroner - da regjeringen valgte å overta styringen selv, og satte en av Putins nærmeste i sjefsstolen.

ANGREP SKIP: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at det ukrainske forsvaret har ødelagt et stort russisk skip på Kertsj-verftet på Krim-halvøya. Video: X @Geoconfirmed. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV. Vis mer

Én måned seinere kjøpte Sagal den russiske virksomheten til Heineken for bare én euro - med løfte om å betale ned en gjeld på 100 millioner euro, skriver det russisk-statlige nyhetsbyrået Interfax.

Da hadde selskapet allerede kjøpt opp virksomhetene til kosmetikkselskapet Oriflame og emballasjekonsernet Ball Corps for til sammen 530 millioner dollar.

Arnest Group spesialiserte seg tidligere på parfyme og kosmetikk.

Satt på sidelinja

Sagals nyvinninger er et eksempel på hvordan krigen påvirker forretningslandskapet i Russland, og gjør det mulig for nykommere å oppnå rikdom og makt.

For mens Sagal og andre entreprenører har bygget opp nye businessimperier, har mer etablerte forretningsmilliardærer blitt satt på sidelinja av internasjonale sanksjoner.

- De internasjonale selskapenes flukt fra Russland har gjort det mulig for Kreml å supplere klassen med magnater fra 1990-tallet med klassen fra 2023, sier Chris Weafer, administrerende direktør i konsulentfirmaet Macro-Advisory, til Bloomberg.

Et annet ferskt medlem i Putins elite er Alexander Govor, som var raskt ute med å slå til da de internasjonale selskapene begynte å trekke seg ut.

I mai i fjor fikk han fatt på McDonalds' russiske virksomhet, og tok over hurtigmatkjedens 850 restauranter.

REDESIGN: Alexander Govor kjøpte opp McDonald's sine filialer i Russland. Nå går de under navnet «Vkusno i tochka». Foto: Kirill KUDRYAVTSEV / AFP
REDESIGN: Alexander Govor kjøpte opp McDonald's sine filialer i Russland. Nå går de under navnet «Vkusno i tochka». Foto: Kirill KUDRYAVTSEV / AFP Vis mer

Den som har kjøpt opp flest selskaper, er imidlertid Ivan Tavrin, tidligere mobilselskapsjef og tidligere partner med oligark Alisjer Usmanov. Han kjøpte nylig opp annonsevirksomheten Avito for over 2 milliarder dollar.

Bidrar til statsbudsjettet

I 2022 kom Kreml med lover som forbød utenlandske selskaper å selge eiendeler i Russland uten godkjenning fra staten. Det kom i tillegg ordre om at eiendelene skulle selges med minst 50 prosent rabatt av markedsverdien, for å forsøke å hindre at selskapene forlot landet, ifølge Reuters.

Det var slik Sagal og flere andre entreprenører fikk fatt på eiendelene sine.

I år har det derimot blitt innført nye regler som krever et bidrag til statsbudsjettet på minst 10 prosent av markedsverdien til et selskap, dersom det ønsker å selge seg ut av Russland.

Myndighetene forventer å motta hele 114,5 milliarder rubler, nesten 13 milliarder norske kroner, i avgifter fra utenlandske selskaper som i år har solgt seg ut av landet.