Vesten har ilagt Russland rekordharde sanksjoner etter at de invaderte Ukraina.

Russiske banker er kastet ut av det internasjonale betalingssystemet Swift, oligarker og personer med tilknytning til Putins regime har fått verdiene sine frosset og fått begrenset sine reisemuligheter, og halve krigskassa til den russiske sentralbanken er frosset.

Enorme inntekter

Likevel drar den russiske statskassa inn enorme summer om dagen. Årsaken er de skyhøye energiprisene.

Ifølge en beregning utført av Bloomberg Economics kommer den russiske staten til å tjene 321 milliarder dollar på energieksport i år, mer enn 30 prosent mer enn i fjor, ifølge NTB.

Økonomer vd Det internasjonale finansinstituttet (IIF), der alle vestlige storbanker er medlemmer, har regnet seg fram til at Russlands overskudd på handelsbalansen ser ut til å bli dobbelt så høy i år sammenliknet med i fjor.

- Vi venter oss et overskudd på 200–240 milliarder dollar i løpet av 2022, en betydelig økning fra 120 milliarder dollar i løpet av 2021, skriver IIF i en fersk rapport.

- Ved at dagens sanksjoner er uforandret, virker det som et omfattende tilsig av hard valuta til Russland vil kunne fortsette, sier IIF-økonomen Robin Brooks, ifølge Bloomberg.

Sjefanalytiker i Danske Bank, Anders Johansen, sier at «sanksjonene biter ikke helt som de skal».

- De slår mot menneskene rundt Putin, man har frosset reisemuligheter og verdier i utlandet. Rammer man olje og gass vil det slå hardere for russerne, men også betydelig hardere for Europa og Tyskland, sier Johansen.

Enige om Russland-grep

Avhengige av russisk gass

For det er det som er Europas store utfordring. De er svært avhengige av gassimport fra Russland. Årlig står Russland for opp mot 40 prosent av gassen Europa trenger. For Tysklands del er tallene enda høyere; opp mot to tredeler av det tyske gassforbruket har russisk herkomst.

Søndag sa den tyske forsvarsministeren Christine Lambrecht at EU må vurdere forbud på gassimport fra Russland, mens hennes regjeringskollega, finansminister Christian Lidner, avviser mandag det, og sier det vil skade Europa mer enn Russland.

- Vi må kutte alle økonomiske bånd til Russland, men for øyeblikket er det ikke mulig å kutte gassforsyningen. Vi trenger litt tid, sier Lidner, ifølge NTB.

Skepsisen er til å forstå, da full gasstans fra Russland vil gi Europa, og i alle fall Tyskland, økonomiske vanskeligheter.

- Det vil medføre resesjon i Tyskland. Det er helt i grenseland i dag - noen mener de er på vei inn i resesjon, andre ikke - men får man redusert tilgang på energi, så vil det føre til resesjon, sier Johansen.

Krever betaling med rubler

- Bråstopp

Bjørn Inge Vik, råvareanalytiker i Volue Insight, påpeker at det et importforbud nå ville føre til en «bråstopp veldig fort».

- Det blir rasjonering. Industrien, den som krever gass, kan ikke gå som før. Husholdninger må sitte og fryse mot neste vinter. Da blir det nesten umulig å bygge opp gasslagrene, sier Vik til Børsen.

Kommentarene fra den tyske forsvarsministeren om at også olje og gass må vurderes i kommende sanksjonspakker, kom i kjølvannet av påstander om russiske krigsforbrytelser i den ukrainske byen Butsja i helga.

- Utspillet er oppsiktsvekkende. De kommer nok som svar på det vi så i helga, og at sanksjoner på olje og gass nå må inn i diskusjonen, sier Johansen, og legger til:

- Det er et riktig steg å ta hvis man skal ramme dem økonomisk.

Russlands helomvending: - Ganske historisk

- Importforbud sitter langt inne

Så langt har det ikke vært vilje til å ta det grepet. Vik påpeker at selv om de ikke har noen tro på full gasstopp, så er markedet veldig nervøst.

- Det har alltid ligget en liten risiko for full stopp, men det har aldri vært hovedscenarioet. Ting roer seg i perioder, og gassflyten gjennom Ukraina går som før den. Når du får nye beskyldninger om krigsforbrytelser, og uttalelsene til forsvarsministeren, så holder vi på et spenningsnivå som aldri faller helt tilbake, sier Vik.

Johansen påpeker at det er lett for oss i Norge, med vår gasstilgang, å be Tyskland om tøffere sanksjoner, når det først og fremst går utover den tyske økonomien.

- Jeg tror importforbud sitter langt inne. Å påføre velgerne dine en resesjon med åpne øyne - det er en tøff beslutning, slår Johansen fast.

Johansen sier at han er overbevist om at Russlands energitilgang er bakgrunnen for at de kan gå til krig.

- Olje og gass er i prinsippet en valuta, og der har de veldig god kontroll på Europa og Tyskland. Det er en av grunnene til at de tør å gå til krig. De har det forhandlingskortet. På lang sikt er det trolig en strategisk feil, for før eller siden vil Europa gjøre seg mindre avhengig av olje og gass, og da har den russiske oljen og gassen mindre verdi, påpeker Johansen.

Gasscenario: «Vil treffe Russland hardt»

Vil kutte gassimport

EU-kommisjonen offentliggjorde i begynnelsen av mars en ny klimaplan, der de ønsker å kutte behovet for russisk gass med to tredeler innen året er omme.

- Det er en ganske ambisiøs pakke å skulle kvitte seg med to tredeler innen året er omme. Over tid så går det jo. Europa vil være kvitt russisk gass innen 2027, sier Vik, som påpeker at det blir kostbart.

- Det koster masse. De må skaffe seg dyr LNG (flytende naturgass) som erstatning, og der er det flaskehalser. En full stopp i russisk gass klarer ikke LNG å erstatte.