Torsdag og fredag denne uka avholder Russland og president Vladimir Putin et toppmøte med afrikanske ledere i St. Petersburg.
Det er likevel verken Putin eller de afrikanske statslederne som får mest oppmerksomhet. Den tilfaller nemlig Wagner-leder og mannen bak det som av mange ble beskrevet som et kuppforsøk mot Putins regime i juni, Jevgenij Prigozjin.
Kuppforsøket endte med at Prigozjin inngikk en avtale om å trekke seg og flytte til Belarus, men torsdag dukket han øyensynlig opp i Russland igjen.
Møtte afrikanske ledere
Børsen har ikke verifisert når og hvor bildet er tatt. men han er avbildet på det som skal være et hotell i St. Petersburg, sammen med det som ifølge Financial Times er Freddy Mapouka, protokollsjef for president i Den sentralafrikanske republikk, Faustin-Archange Touadéra.
Bildet er etter alle solemerker tatt i dag, men det er ikke offisielt bekreftet. Hotellet skal være eid av Prigozjins familie.
«Ambassadøren delte et av de første bildene fra det russisk-afrikanske-toppmøtet med meg. Vi ser kjente fjes», skriver Dmitrij Sytyj, en av Wagner-gruppas mest framtredende figurer i det afrikanske landet.
Wagnergruppa har vært svært viktig del av Russlands maktstrategi i Afrika. Leiesoldater fra gruppa har kjempet i flere afrikanske land, og spesielt viktige har de vært for Touadéra i Den sentralafrikanske republikk.
Han kan takke Wagners menn for at han overlevde et kuppforsøk i 2020.
Det er ikke det eneste kuppforsøket Wagner-gruppa har vært involvert i.
I juni marsjerte soldater fra gruppa mot Moskva. Prigozjin selv kalte det en rettferdighetsmarsj, men flere eksperter mente det var et kuppforsøk. I etterkant av dette ble det stilt spørsmål ved om Wagner-gruppa kunne fortsette å kjempe som leiesoldater for Russland-vennlige regjeringer i Afrika.
Til det har russiske myndigheter beroliget både Den sentralafrikanske republikk og andre med at de vil «fortsette sin aktivitet i det omfanget som er nødvendig».
Putins pengesluk: Må «kjøpe» velgere
Gratis korn
Under torsdagens møte i Russland, der altså Prigozjin lurte i kulissene, ble det kjent at Putin lover at seks afrikanske land skal få levert gratis korn de neste månedene. Det kommer etter at Russland for ti dager siden nektet å forlenge kornavtalen med Ukraina, som sikrer korntransport fra Ukraina og ut i verden via Svartehavet.
Morten Bøås, seniorforsker ved Nupi, sier til Børsen at de afrikanske landene likevel ønsker at Russland skal videreføre kornavtalen med Ukraina.
- Det er avgjørende for dem å få prisen på korn ned. Kornet fra Ukraina går stort sett ikke til afrikanske land, men det bidrar til at prisen på korn på det internasjonale markedet synker, som er det viktigste for dem, sier han.
- Ikke pålitelige
Ifølge Kreml er 49 av 54 afrikanske land representert på møtet. Likevel er det bare 17 av landene som er representert ved enten statsoverhode eller regjeringssjef i år.
Det er 26 færre enn på det forrige toppmøtet i 2019, da 43 land sendte statslederne sine dit.
Dmitry Peskov, talsperson for Kreml, mener det kommer av et «vanvittig press» fra USA og deres allierte, skriver Bloomberg.
- Putin imiterer Sovjetunionen, men Putins Russland er ikke USSR, Det har ikke makt eller penger til å kjøpe lojalitet. Putins nye venner i Afrika viser seg å ikke være pålitelige, sier Andrei Kolesnikov ved tankesmia Carnegie Endowment for International Peace, til nyhetsbyrået.
Raser mot oligark-«feiginger»
Nupi-forsker Morten Bøås mener derimot det er for tidlig å si om den lave toppsjef-deltakelsen viser at Putins makt i Afrika er svekket.
- Russerne har ikke en voldsom makt i Afrika. De er tungt inne noen steder, men da er det først og fremst i form av Wagnergruppen, sier han, og fortsetter:
- De afrikanske lederne sitter i en delikat skvis. De prøver å manøvrere mellom to parter de vil at skal støtte dem, Vesten og Russland. De ønsker å være til stede på møtet i Russland, men de ønsker heller ikke å få vestlige ambassadører på nakken.
Tida renner ut: - Vil presse Putin
- Må finne andre kort
Bøås forteller at Russland har hatt en diplomatisk front mot Afrika over lengre tid.
- Etter at de angrep Ukraina, og de vestlige sanksjonene traff dem, har Afrika blitt viktigere for dem. De trenger flere både politiske og økonomiske hester å spille på, og det gjør de så godt som de kan, sier han.
Russland kan likevel ikke erstatte Europa som handelspartner for Afrika, og de kan heller aldri bli en stor bistandsgiver, ifølge forskeren.
- Dermed må de finne andre kort å spille på, og finne land og markeder hvor de kan utkonkurrere Europa. Det gjør de enten ved å knytte seg til regimer vi finner så problematiske at vi ikke kan være involvert i dem, eller at det er en type støtte som vi av ulike grunner ikke vil gi dem, som for eksempel militærstøtte, sier han.
