Strømbomba

- Helt vanvittig

Rødts Sofie Marhaug måper over hvor mye kraftselskapene har håvet inn under strømkrisa. - Folk opplever at de blir flådd, sier hun.

FLÅDD: Stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt mener folk opplever det som et ran å betale strømpriser i europatoppen for norsk vannkraft som er billig å produsere. Foto: Ihne Pedersen
FLÅDD: Stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt mener folk opplever det som et ran å betale strømpriser i europatoppen for norsk vannkraft som er billig å produsere. Foto: Ihne Pedersen Vis mer
Publisert

- Det er helt vanvittig. Det er nesten uten sidestykke.

Det sier Rødts Sofie Marhaug om den reale strømbomba Dagbladet kunne fortelle om fredag.

Bare i desember i fjor betalte nordmenn nemlig hele 41 milliarder kroner mer enn samme måned i fjor, skriver avisa Dag og Tid.

For ordens skyld var prisene i 2020 lavere enn normalt.

- Blir flådd

Marhaug mener monsterregningen havner i et særlig grelt lys fordi det er så billig å produsere norsk vannkraft.

Ifølge Olje- og energidepartementet koster det i snitt 11,4 øre å produsere én kWh elektrisitet. På det meste har prisen per kWh i vinter vært over 6 kroner. Det er dette Marhaug kaller kraftselskapenes «superprofitt».

- Det er derfor folk opplever at de blir flådd og opplever dette som et ran. Fordi de vet at det er billig å produsere vannkraft i Norge, og likevel selger man til samme prisen som noen av de dyreste prisområdene i Europa.

Rødt legger skylden for de høye strømprisene på utenlandskablene, som Marhaug mener fører til «prissmitte» med høye og ustabile priser fra Europa.

- Mens staten tjener penger på eksport gjennom de nye utenlandskablene, så importerer staten samtidig europeiske strømpriser til Sør-Norge. Den regningen sendes til husholdningene. Dermed får staten både inntekter fra eksporten, men også fra høye strømpriser her hjemme.

Eksperter og kraftbransjen har pekt på at det er sammensatte årsaker til de høye prisene, som lav fyllingsgrad i norske vannmagasiner, økte CO₂-avgifter, og mindre vind i Europa.

- Må reforhandle

Rødt er helt klare på hva de mener må skje for å snu trenden med galopperende strømprisene.

- Vi må reforhandle konsesjonsavtalene for utenlandskablene. Det er mulig å gjøre. Det står i de avtalene at vilkårene kan endres ut fra allmenne hensyn.

Rødt-profilen mener at et grunnlag for å reforhandle kan være å trygge forsyningssikkerheten for strøm i Norge.

IKKE ENKELT: Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) mener det ikke finnes enkle løsninger på den skyhøye strømregninga. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
IKKE ENKELT: Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) mener det ikke finnes enkle løsninger på den skyhøye strømregninga. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen har tidligere fortalt at Norge har startet dialog med Storbritannia og EU om kraftavtalene. Denne uka avviste hun imidlertid at de høye prisene er grunnlag for å strupe eksporten.

Ifølge Statnett og NVE er utenlandskablene mot Europa som åpnet i fjor samfunnsøkonomisk lønnsomme. Marhaug mener denne konklusjonen rett og slett er feil.

- Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge med reallønnsnedgang og det enorme prishoppet vi har hatt.

- Da beregner man samfunnsøkonomisk lønnsomhet på en veldig spesiell måte, for det er jo på ingen måte lønnsomt for norske husholdninger, fortsetter Marhaug.

- Grunnleggende misforståelse

I tillegg de vanlige strømkundene bekymrer Marhaug seg også på vegne av de mange norske industribedriftene som baserer seg på billig norsk vannkraft.

Hun frykter dramatiske konsekvenser når de skal reforhandle avtalen om fastpris på strømmen de bruker.

- Hvis prisene fortsetter å være høye og ustabile mister de sitt fremste konkurransefortrinn, nemlig billig, fornybar kraft. Da risikerer vi jo en storstilt utflagging og nedlegging av viktige hjørnesteinsbedrifter langs hele den norske kysten. Jeg forstår ikke hvordan det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

SVINGER SEG: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum fikk endelig svingt seg på dansegulvet etter lettelsene lørdag 12. februar. Video: Maja Walberg Klev. Reporter: Jon Even Andersen. Vis mer

Statnett står på sitt og mener det er hevet over tvil at utenlandskablene er lønnsomme for Norge.

- Alle beregninger viser at kablene er klart samfunnsøkonomisk lønnsomme, og det ligger til grunn for konsesjonene. Samtidig er det en grunnleggende misforståelse at det er kablene til Tyskland og England alene som har forårsaket de høye strømprisene vi ser nå, sier kommunikasjonsdirektør Henrik Glette til Dagbladet.

- Kablene vil over tid øke de norske prisene med 3-4 øre, men virkningen er nok høyere i den helt spesielle situasjonen i kraftmarkedet akkurat nå. Likevel er det en rekke faktorer som påvirker prisene, og vi ville helt klart hatt svært høye priser også uten disse kablene. Det norske kraftmarkedet påvirkes av landene rundt oss siden vi er knyttet til andre land, noe vi har vært siden 60-tallet, sier Glette.

- Ingen raske løsninger

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) viser til det nylig nedsatte kraftutvalget når hun svarer på kritikken fra Marhaug.

- Vi mener det nå er fornuftig å utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri, skriver Mjøs Persen i en e-post til Dagbladet.

Statsråden mener Rødt gjør det for enkelt når de krever makspris og reforhandling av betingelsene for kraftkablene.

- Den siste tiden har strømprisen i Europa økt betraktelig, noe som også slår inn på det norske markedet. Det finnes ikke noen raske løsninger på utfordringene vi nå står i, men regjeringen ønsker å snu hver stein i målet om å sikre stabilitet og rimelig kraft i Norge framover. I tillegg er sikker forsyning av kraft en helt avgjørende faktor, sier Mjøs Persen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer