Norge har rundt én halv million hytter. Men norske kommuner ønsker dobbelt så mange hyttegjester. I hvert fall har landets kommuner satt av landareal for å bygge minst dobbelt så mange, viser nye tall som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hentet ut.

- Norske kommuner har satt av mer areal til hyttebygging enn til hus og næringseiendom. Disse hytteplanene er helt vanvittige. Alt for mye og på feil sted i en tid der vi opplever både i natur- og klimakrise, sier Christian Steel, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, til Dagbladet.

18 nye hytter dagen

I Naturkampen er helt ferske tall på norske kommuners hytteutbyggingsplaner, som Sabima har hentet inn, basert på NINAs data.

NINAs tall viser at summen av kommunenes hyttedrømmer er 987 000 dekar. Da mangler data fra 42 kommuner. Men NINA anslår at summen av utbyggingsplanene tilsvarer rundt et areal på 200 000 fotballbaner, eller fire ganger størrelsen på Mjøsa.

- Kommunene har en nøkkelrolle med å stanse tapet av natur. Skal de lykkes med det, må de ta bedre styring over planarbeidet, sier Trond Simensen, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I 2022 satte Norge foreløpig rekord i hyttebygging med 18 nye hytter hver eneste dag, ifølge Simensen.

- Det avhenger jo om man bygger spredt eller tett, men med arealet som er satt av, kan man i hvert fall doble til én million hytter innenfor arealene som er satt i kommunenens planer, sier Trond Simensen i NINA, som har ledet arbeidet med å hente ut informasjonen om norske kommuners utbyggingsplaner.

Lite gjennomtenkt

I desember i fjor ble verdens ledere i Montreal enige om en Parisavtale for naturen, som innebærer vern av 30 prosent natur på vann og i vann. Mål nummer én i avtalen er at tap av natur skal bringes ned mot null innen år 2030. Norge er langt unna det målet, med 17,6 prosent vern i 2022, ifølge Miljødirektoratet.

- Fantastisk julegave til kloden

- Mange av kommunenes planlagte hytteområdene ligger over skoggrensa, i hundremetersbeltet i strandsonen, i myr og innenfor villreinens leveområder: I områder hvor nasjonal politikk sier utbygging helst skal unngås, sier Simensen og fortsetter:

- Det er ikke veldig overraskende at kommunene har satt av store arealer til fritidsbebyggelse, men når vi ser summen av alle planene, ser vi at det er en utvikling som neppe er gjennomtenkt. Det er satt av mye større arealer enn det som er realistisk å bygge ut i en 20-årsperiode. Selv med et godt marked, sier naturforskeren.

Må justere planer

I tillegg har kommuner også satt av utbyggingsarealer i flom- og skredfare-soner.

- Mange planer er fra 80- og 90-tallet, og det er mye som bør bli justert og oppdatert med ny kunnskap, sier Simensen og legger til:

- Nå bør kommunene diskutere hva slags hyttebygging vi ønsker, hvor den bør foregå, og om det går an å bygge hytter for en ny tid med lavere forbruk av energi, mindre tap av natur og reduserte klimagassutslipp, sier Simensen.

I Naturkampen kommer det fram at Innlandet, Trøndelag, Viken og Agder er de fylkene som har satt av mest areal til hytteutbygging.

- Når vi ser at summen av alt som er planlagt er mye større enn behovet, kan det tyde på at det trengs sterkere regional planlegging og mer samarbeid mellom kommuner, sier Simensen.

- Skrinlegg hytter

NINA-forskeren viser til at det finnes nasjonale retningslinjer for hvor man bør unngå å bygge: I strandsonen, på dyrket mark, i karbonrike arealer som myr, over skoggrensa og i villreinfjell. Likevel planlegger kommuner bygging i slike områder.

- Med denne nye oversikten håper vi kommunene kan oppdatere planene og unngå bygging i de mest sårbare områdene, sier Simensen.

NINA har arbeidet med å hente inn kommunenes utbyggingsplaner for å få en helhetlig oversikt over hva som planlegges av bygging Norge rundt.

- Nå håper jeg på en kommunevalgkamp der lokalpolitikere sier at de vil redusere sine planlagte hyttefelt, og de sier nei til bygging på myr, i villreinområder og i strandsonen, sier Steel i Sabima og legger til:

- Til høsten er regjeringen forpliktet til å lande byggeforbudet på myr, og jeg forventer nye regler som gjør utbyggingsplaner eldre enn 10 år ugyldige, samt penSger til planvask i kommunene. Innbyggerne forventer og trenger å se klar endring i naturpolitikken nå. Å skrinlegge en mengde planlagte hyttefelt er en god start på å vise at politikerne tar naturkrisa på alvor.

- Groteske

Naturvernforbundets Per-Erik Schulze har tidligere i Dagbladet vært svært kritisk til moderne hytteutbygging i Norge, og stempler flere av prosjektene som «groteske og katastrofale».

- Verre enn under krigen

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sa nylig til Dagbladet at «samlet sett mener jeg det har vært for mye bygging og for få begrensninger». Samtidig er ikke ministeren imot at det bygges flere hytter. Det han ønsker er at kommunene først skal tenke: «Hvor mange hytter trenger vi?».

- Man kan jo få turister på andre måter. Du kan ha pensjonat, turisthytte, hotell, leieordninger og delehytter, som for en liten kommune kan være økonomisk om man tenker seg om, sa Barth Eide til Dagbladet.

Han viser til at dette kan skape flere arbeidsplasser rundt om i kommunene.

- Hvis du bygger pensjonat eller hotell, vil det være folk som skal lage mat og re opp senga. Det skaper flere varige arbeidsplasser, og du får det vi kaller varme senger. At ei uke er jeg på hotellet, og neste uke er det noen andre på det rommet. Da har du bygget mindre, men du får folk opp på fjellet eller til kysten, sier han.

• Sjekk Sabimas Naturkampen: Hvordan gjør din og andre kommuner når det gjelder planer for hyttebygging og utbygging av natur.