Klimatoppmøtet i Dubai

Historisk klimaavtale: - Redde for å tape

Rett etter at klimatoppmøtet ble enige om overgang vekk fra fossil energi, kom pressemeldingen fra Offshore Norge om milliardinvesteringer på norsk sokkel. Ikke tilfeldig, mener Naturvernforbundet. Jo, svarer bransjeorganisasjonen.

LANDET AVTALE: For første gang siden FNs klimaforhandlinger startet, har landene blitt enige om et vedtak som tar til orde for en overgang bort fra fossile energikilder. Vedtaket ble møtt med applaus fra salen under klimatoppmøtet i Dubai. Foto: Giuseppe CACACE / AFP)
LANDET AVTALE: For første gang siden FNs klimaforhandlinger startet, har landene blitt enige om et vedtak som tar til orde for en overgang bort fra fossile energikilder. Vedtaket ble møtt med applaus fra salen under klimatoppmøtet i Dubai. Foto: Giuseppe CACACE / AFP) Vis mer
Publisert

Nær samtlige av verdens land stiller seg bak den historiske beslutningen som onsdag morgen ble tatt på klimatoppmøtet i Dubai.

Vedtaket tar til orde for en overgang bort fra fossile energikilder.

- Vi synes dette er et viktig skritt i riktig retning. Et helt klimatoppmøte har satt ord på elefanten i rommet, og fått til en tekst som omhandler den, sier Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet, til Dagbladet.

Det er første gang et slikt vedtak er blitt gjort i de nesten 30 åra FNs klimaforhandlinger har pågått.

- Det må være knusende for de 2500 oljelobbyistene som har vært med på møtet og se at, på tross av iherdig innsats, har de ikke klart å hindre en sterk formulering.

TIL STEDE: Nestleder Pernille Bonnevie Hansen var til stede under klimaforhandlingene i Dubai. Foto: Naturvernforbundet
TIL STEDE: Nestleder Pernille Bonnevie Hansen var til stede under klimaforhandlingene i Dubai. Foto: Naturvernforbundet Vis mer

- Neppe tilfeldig

Klokka 08.30, bare ett kvarter etter at nyheten om vedtaket ble kjent, tikket det inn en pressemelding fra Offshore Norge, med tittelen:

«240 milliarder skal investeres på norsk sokkel i 2024».

Bransjeorganisasjonen, som fram til i fjor het Norsk olje og gass, opplyser om at det de neste åra vil være «et gjennomgående høyt investeringsnivå på norsk sokkel».

- Det er neppe tilfeldig timing. Jeg tror Offshore Norge føler et enormt behov for å være på offensiven, når de egentlig er under angrep fra et samlet verdenssamfunn, sier Bonnevie Hansen i Naturvernforbundet.

- Tror de er redde

«Samlet kan prosjektene under de midlertidige skatteendringene gi staten inntekter på 747 milliarder kroner» skriver Offshore Norge videre i pressemeldingen.

- Jeg tror de er redde for at de er i ferd med å tape i debatten om norsk oljeutvinning. De har byttet navn, kanskje burde de bytte retning også.

Offshore Norge er forelagt kritikken fra Naturvernforbundet. De viser til at de legger fram investeringsanalysen hvert år i midten av desember:

- I fjor la vi den fram onsdag 14. desember, i år var det onsdag 13. desember, sier Torbjørn Giæver Eriksen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon.

Peker på havvind

Han viser til at klimatoppmøtet blant annet har blitt enige om å tredoble investeringer i fornybar energi.

- Vår industri jobber med å få på plass havvind i stor skala. Samtidig er det viktig at vi ikke fjerner tilbudet før alternativer er på plass. Norge skal derfor være en stabil og pålitelig leverandør av energi til Europa, produsert med lave utslipp.

Giæver Eriksen fortsetter ved å påpeke at Norge skal redusere utslippene ned mot null fram mot 2050, samtidig som det jobbes med løsninger som CO₂-fangst og -lagring, samt havvind og hydrogen.

- Investeringsanalysen viser at de totale investeringene for 2024 ligger på 240 milliarder, de vil gradvis falle mot 2027. Skal vi i åra som kommer greie å holde en stabil produksjon av energi, er vi avhengige av stabile rammevilkår, sier kommunikasjonsdirektøren.

- En svakhet

Selv om Naturvernforbundet er optimistiske til avtalen, er de ikke helt fornøyde. Det gjelder særlig delen i teksten som handler om overgangsløsninger.

- Dette er en svakhet, som mange vil bruke som unnskyldning til å fortsette business as usual.

Samtidig roser Bonnevie Hansen utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) for å ha inntatt en tydelig posisjon under klimaforhandlingene.

Hun trekker fram hans innrømmelse av at karbonfangst og lagring har avgrenset nytte:

- Den avgrensningen ble ikke vedtatt like sterkt av toppmøtet, men vi forventer at han snakker for regjeringen og at Norge legger seg på den linja på hjemmebane.

- Noen vil kanskje spørre seg om dere aldri blir fornøyde?

- Som internasjonal miljøbevegelse ser vi hvordan de enorme ambisjonene til majoriteten i salen, modereres av noen veldig få, med Saudi-Arabia i spissen. Heldigvis kan norske politikere ta med seg i kofferten de store ambisjonene, og forventningene verden har til oss som et rikt, oljeproduserende land.

- Viktig milepæl

Flere miljøorganisasjoner har uttrykt lettelse over klimavedtaket.

- Dette er en viktig milepæl i klimaforhandlingene, skriver generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond til NTB.

Sluttdokumentet tar til orde for en overgang bort fra fossile energikilder, men ikke utfasing. Det hadde mange land og organisasjoner håpet på.

- Vi skulle selvsagt ha sett en enda sterkere tekst rundt det viktigste enkelttiltaket vi har for å takle klimakrisen, skriver Andaur.

- Nitrist

Greenpeace er svært kritiske til avtalen.

- Vi har nå vært vitner til 28 år med internasjonale klimaforhandlinger, som alle har hatt som mål å kutte utslipp. Det er derfor nitrist at politikerne på klimatoppmøtet nok en gang ikke har klart å bli enige om et tydelig språk om utfasing av fossile brensler, skriver Norges Greenpeace-leder Frode Pleym.

Kirkens Nødhjelp omtaler vedtaket som tafatt.

- Det er gledelig nytt at det er enighet om en avtale, ordlyden er fortsatt for tafatt, skriver Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

TOGREISE: Gunhild Stordalen valgte alternativ transport til klimatoppmøtet COP26 i Glasgow, noe hun endte med å angre på. Foto: Daniel Kragset / Northstories Vis mer

Redd Barna bekymret

Vedtaket er godt nytt for vern av regnskogen, ifølge Regnskogfondet. Regnskogen her står ved et kritisk vippepunkt, påpeker Tørris Jæger, generalsekretær i forbundet.

- Derfor er det bra at klimaforhandlingene løfter fram stans av avskoging som det viktige klimatiltaket det er. Men regnskogen trenger også at olje, kull og gass fases ut.

Flere organisasjoner mener vedtaket legger en urettferdig stor bør på fattige land. Ifølge Redd Barna er det bekymringsfullt med manglende fokus på menneskerettigheter i vedtaket.

- For å involvere utviklingsland i den nødvendige energiomstillingen, må rike land støtte dem, ikke bare med grønn omstilling, men også tilpasning til klimaendringer og håndtering av klimarelaterte tap og skader, skriver Ida Morén Strømsø i Redd Barna.