Gasskrise:

Holder EU i et jerngrep

Flere land i Europa vurderer å rasjonere strøm inn mot vinteren. Norge kan bli et av dem.

PROXY-KRIG: I følge ekspert driver Putin proxy-krig med Europa. Foto: Aleksandr Zemljanitsjenko /AFP / NTB
PROXY-KRIG: I følge ekspert driver Putin proxy-krig med Europa. Foto: Aleksandr Zemljanitsjenko /AFP / NTB Vis mer
Publisert

Etter at det statlige russiske energiselskapet Gazprom reduserte tilførselen av gass gjennom rørledningen Nord Stream 1, har flere tyske byer tatt grep for å rasjonere gassen. Blant annet har de slått av varmtvannet i kommunale bygg.

Flere andre land har varslet liknende grep.

Tidligere i sommer var gassrørledningen Nord Stream 1 stengt i ti dager på grunn av vedlikehold. Rørledningen eksporterer russisk gass til Europa.

Under vedlikeholdet var flere bekymret for om den ville bli slått på igjen.

- Nord Stream slo seg på, men ble justert ned til 20 prosent av normalen. Russland skylder på tekniske problemer i turbinene, forklarer Ole Hvalbye, gassanalytiker i SEB.

Gazprom skylder på reduseringen som en teknisk feil. Tyskland mener derimot at det er et maktspill som følge av sanksjonene EU innførte mot Russland etter invasjonen av Ukraina.

Dette sier Russland ikke stemmer.

«Proxy»-krig

Hans kollega Bjarne Schieldrop, sjefsanalytiker for råvarer i SEB, mener det er en strategisk grunn til at ledningen faktisk ble åpnet etter de ti dagene med vedlikehold.

- Du kan si at Russland har to ting de er opptatt av: Det første er det geopolitiske trykket mot EU via en redusert eksport av gass.

- Russland styrer energikrisen i Europa. Slik det er nå, er det en «proxy»-krig mellom EU og Russland.

Den startet, ifølge Schieldrop, da EU valgte å sende våpen og utstyr til Ukraina. I Russlands øyne valgte Europa en side i krigen. Så selv om Russland og EU ikke direkte er i krig, slår Russland tilbake gjennom å kontrollere gassforsyningene til Europa.

- Dette er strategisk. Russland vil holde eksporten av strøm på et høyt nok nivå slik at de får inntekt, men også på et såpass lavt nivå at de holder EU i et jerngrep og kontrollerer energikrisen her.

JUNKIES: Gassekspert Karen Sund sier Tyskland nesten har blitt litt «junkies» på russisk gass. 27. april 2022. Reporter: Edward Stenlund. Vis mer

For det er nettopp det som er den andre tingen Russland er opptatt av, ifølge Schieldrop.

- Russland bryr seg om inntekt. Hvis de reduserer eksporten til null, går de også i null, sier han.

Schieldrop forklarer nemlig at normal gasseksport fra Russland til Europa ligger på mellom 3,5 og 4 terawattimer (TWh).

I første halvår var denne på 2 TWh i snitt, og da var gassprisen omtrent 100 euro per megawattime (MWh). Nå har volumet blitt redusert til 1 TWh per dag, og prisen har gått opp til 200 euro per MWh.

Kort forklart, pris ganger volum er fortsatt den samme til tross for redusert tilførsel av gass.

Stanser industrien

Noe både Schieldrop og Hvalbye peker på som en stor konsekvens av gassmangelen på tvers av hele Europa, er brems i industrien. Mye gass går til å holde Europas industri i gang.

- Så slik det er nå, må vi rasjonere konsumet vårt av gass og strøm. Dette kan bety lavere komfort, men det kan også bety at vi må redusere produksjonen, og dermed økonomien, i Europa, sier Schieldrop.

- Komforten bør ofres først. Det er én ting og ikke ha varmt vann overalt - det er en helt annen ting å stagnere industrien, om det er mulig å unngå.

Ifølge Schieldrop er det da vanskelig å se for seg at dette ikke vil føre til en resesjon både i Norge og i Europa.

Strømprisene

Norge har vært knyttet til kontinentet med kabler i mer enn 20 år. Ser man historisk på strømprisene her i Norge, så har de nærmest fulgt de tyske prisene hånd i hånd denne perioden.

- Så kraftprisene som nå er i Tyskland, må vi regne med å ha i Norge også, så lenge dette fortsetter, sier Schieldrop.

Og hvis vi får en tørr høst med lite regn til vannmagasinene, så kan norske strømpriser bli enda høyere enn i Tyskland. Dette gjelder særlig for Sør-Norge, ifølge Schieldrop.

På spørsmål fra Børsen om hvorvidt regjeringen kommer til å foreta grep for å rasjonere gass, svarer statssekretær i Olje og Energidepartementet, Elisabeth Sæther (Ap) at energieffektivisering er kjempeviktig for de husholdningene som har mulighet til å spare, om det er små ting som en tetningslist eller større investeringer.

Hun sier at det har mye i si i den vinteren vi står foran - både for lommeboka og for kraftbalansen.

- Men ingen skal være redde for å fryse i vinter, legger Sæther til.

Stortingsrepresentant fra Rødt, Sofie Marhaug, er derimot kritisk til at det skal være behov for strenge strømsparingsgrep i Norge.

- Det vil være bakvendt hvis vi skal innføre sånne tiltak som vi ser i Tyskland nå, når vi i utgangspunktet har nok ren energi, sier hun.

- Når det er sagt, dette kan være tiden for å investere i mer langsiktige energisparingstiltak som etterisolering og varmepumper.

Hun får støtte fra Schieldrop, som mener det er behov for å tenke annerledes om energi.

- Også må vi bygge ny energi med begge hendene. Fornybarenergi er veien ut av vår ut av avhengighet av Russland og deres naturgass, sier han.

Stoppe eksporten

Et alternativ Norge har, er ifølge Hvalbye å stoppe eller holde tilbake på Norges egen eksport ut i Europa. Dette er et alternativ man har om ting blir veldig alvorlig.

Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte fredag til NTB at han er klar til å ta grep.

- Jeg er statsminister i Norge. Det er norske interesser jeg er satt til å ivareta. Det er å sikre forsyningssikkerheten for Norge i en europeisk energikrise. Andre europeiske land er i dyp krise, verre enn her hjemme. Men vi skal sikre oss for ikke å komme i forsyningsproblemer. Og jeg kommer til å bruke de virkemidlene som trengs for å nå det målet.

Kutter 15 prosent

Tirsdag vedtok EUs medlemsland en plan om å frivillig kutte gassforbruket med 15 prosent fra 1. august til 31. mars neste år.

- Dette har vi aldri sett før. Det er store ord og alvorlige virkemidler, og viser nettopp hvor alvorlig situasjonen er, sier Hvalbye.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer