Matpriser:

- Holder kundene for narr

Stigende matpriser gir Rødt en vond smak i munnen. - Forbrukerne merker at de blir flådd, sier stortingsrepresentant.

- USMAKELIG: Matvareprisene fortsetter å stige. Det får Rødt til å reagere. Foto: Lise Åserud / NTB
- USMAKELIG: Matvareprisene fortsetter å stige. Det får Rødt til å reagere. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Nok en gang ser vi at dagligvarebransjen forsøker å holde kundene for narr, freser Rødt-politiker Geir Jørgensen, som sitter i næringskomiteen på Stortinget.

For på tross av at dagligvarekjedene har kjørt på med store priskuttkampanjer etter nyttår, så fortsetter prisene å stige.

Fra desember til januar har matprisene steget med 1,6 prosent, mens tallet for det siste året er 8,8 prosent.

- Det er ganske usmakelig å smykke seg med at man setter ned prisene, når SSB-tallene taler for seg selv, sier Jørgensen.

- Vanlig med økning

Børsen har tatt kontakt med de tre største dagligvareaktørene i Norge, for å høre hvordan de forklarer prisøkningene.

- Det har sammenheng med ganske omfattende priskonkurranse i desember, og at disse kampanjene ble avsluttet. Det er vanlig med en liten økning i januar, da desember er en periode med svært mye tilbud og hard priskonkurranse før jul, sier Kine Søyland, kommunikasjonssjef i NorgesGruppen til Børsen.

Ifølge henne har prisene falt med 1,9 prosent fra juli 2023 og fram til januar.

- Så det siste halvåret har prisene gått ned, og dette skyldes i stor grad at Kiwi har presset prisene mye, framholder Søyland.

- Spinnvill

NorgesGruppen hadde en resultatmargin på 2,4 prosent i første halvår 2023.

- Så høy kostnadsvekst og hard priskonkurranse legger press på marginene i bransjen, sier Søyland.

Kommunikasjonsrådgiver i Coop Norge, Simen Kjønnås Thorsen, sier til Børsen at kundene kan «være trygge på at vi ikke øker prisene mer enn vi må».

Han peker på at Extra var først ute med å kutte prisen på julevarer i november, noe han mener la grunnlaget for «en av de mest spinnville julepriskrigene på lang tid».

- Det førte til at mange varer var kunstig lavt priset i desember, sier Thorsen, før han fortsetter:

- Extra var også første kjede til å gjennomføre et større priskutt i 2024, der vi kuttet prisen på 150 populære hverdagsvarer. Priskuttet kom som følge av blant annet lavere innkjøpskostnader fra Extras leverandører, sier Thorsen.

Avviklet prisgrep

Ifølge Thorsen ga de den besparelsen direkte til kundene.

- Vi lover at vi vil fortsette med dette dersom kostnadene reduseres ytterligere, noe vi også forventer, sier Thorsen.

Extra har også avviklet sitt pristak, som de mener etter hvert ble et symbol på dyrtida.

- I 2024 er usikkerheten om framtidige priser ikke den samme, og vi ser at kundene opplever pristak som et mindre relevant og utdatert pristiltak, sier Thorsen.

VOKSENKJEFT: I oktober 2022 måtte XXL-toppene stå skolerett da sportsgigantens tidligere medgründer og toppsjef Robert Iversen, gikk til angrep mot ledelsen under en kvartalspresentasjon. Reporter: Edward Stenlund. Video: XXL Vis mer

Viser til inflasjonen

Børsen har stilt Rema 1000 spørsmål om hvordan det kan ha seg at prisene stiger, selv om butikkjedene lover å kutte prisene.

- Er ikke dette å lure forbrukeren?

- Rema 1000 skal være billigst på dagligvare i Norge og derfor fryste vi prisene på over 1000 varer, kuttet prisen på 200 varer og i første uka av 2024 hadde vi 30 prosent på all frukt og grønt. Vår største kostnad er innkjøp av varer fra våre leverandører, og 2023 har vært preget av global inflasjon som har påvirket matvareprisene, skriver Line Aarnes, kategori- og innkjøpsdirektør i Rema 1000 i en e-post.

Hun peker på at virksomheten også påvirkes av prisøkningen på for eksempel drivstoff, strøm og lønn.

- Vi jobber hver dag for å kutte prisene slik at kundene våre får den laveste sluttsummen i Norge, noe som VG, Nettavisen og Dagbladet har vist i sine pristester.

- Haster

Jørgensen i Rødt mener på sin side at dagligvarebransjen «skor seg på kundene, og har gjort det lenge».

- Vi har en usunn situasjon med tre dominerende aktører som gjør nesten som de vil, sier Jørgensen.

I Stortinget har man vedtatt en tipunktsplan for dagligvarebransjen, for å gjøre noe med det Rødts mann omtaler som «dysfunksjonell konkurranse».

- Det som haster er å gi Konkurransetilsynet de verktøyene de trenger for å gripe inn - spesielt overfor de største aktørene - som bruker sin markedsposisjon for å hindre sunn konkurranse, mener Jørgensen.

- Blir flådd

Han mener at dagligvarekjedene må være mer ærlige.

- Forbrukerne merker at de blir flådd, sier Jørgensen.

- Når dagligvarekjedene får kritikk for profitt så forsvarer de seg med at de har lave marginer, men store kvanta. Hva tenker du om det?

- Jeg kjøper den ikke. Det er superprofitt i den bransjen. Det er en grunn til at Reitan-dynastiet kan kjøpe seg privatfly etter privatfly og kan reise rundt til destinasjoner og leve fett. At marginene er så små går det ikke an å argumentere med når vi ser denne enorme rikdommen dagligvarebaronene kan smykke seg med.

Oppdatert 10.2.2024: Tidligere i artikkelen sto det at Kiwi hadde en resultatmargin på 2,4 prosent. Dette medfører ikke riktighet, da dette er tallet for NorgesGruppen.