Kraftig advarsel:

- Høyere og mer ustabile strømpriser

Bransjeorganisasjonen Offshore Norge har bestilt en rapport som viser at det gir klimagevinst å elektrifisere norsk olje- og gassproduksjon. Men hvis du synes strømmen er dyr i dag, er det bare å stålsette seg, ifølge Cicero-forsker Asbjørn Torvanger.

BALANSE: Kraftsystemet ligger an til å ha underskudd på balansekraft i løpet av få år. Elektrifisering vil øke problemet ytterligere, påpeker Cicero-forsker Asbjørn Torvanger. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
BALANSE: Kraftsystemet ligger an til å ha underskudd på balansekraft i løpet av få år. Elektrifisering vil øke problemet ytterligere, påpeker Cicero-forsker Asbjørn Torvanger. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert

Petroleumsnæringens egen organisasjon Offshore Norge, tidligere Norsk olje og gass, lanserte i dag en rapport som viser at elektrifisering av norsk sokkel ikke bare gir klimaeffekt i Norge, men også i Europa og globalt.

Hovedpoenget i rapporten er at når norsk olje- og gassindustri ikke lenger bruker klimakvoter, er det større sjanse for at de inndras og at det dermed blir lavere europeiske utslipp. Dette til tross for at det er en «lekkasje» som gjør at det også er en negativ effekt.

- Elektrifisering fra land er aktuelt der det er lønnsomt og fornuftig. Vi ønsker fortsatt olje- og gassvirksomhet og skaping av nye arbeidsplasser, da må kostnadene holdes nede for næringen og det krever elektrifisering, sier statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet (OED) til Dagbladet.

Det er ulike tall for hvor mye strøm som behøves for å elektrifisere norsk olje- og gassindustri, men Faktisk.no gjorde en gjennomgang i fjor som viser til Equinors beregning om behov for 10-12 TWh. Norwea har tidligere beregnet et totalt behov på rundt 15 TWh.

Til sammenlikning var Norges samlede kraftforbruk i 2021 på 140 TWh. De endelige tallene er ennå ikke klare for 2022, men det var en kraftig nedgang i forbruket i høst på grunn av de høye prisene i Sør-Norge.

- Balansekraften brukt opp

Cicero-forsker Asbjørn Torvanger var til stede da Offshore Norges rapport ble lansert. Han er kritisk til elektrifiseringen siden det inntil videre ikke er nok stabil grønn balansekraft i systemet.

- Rapporten gir få svar på hvor balansekraften i Norge skal tas fra når man elektrifiserer. Balansekraften er brukt opp på nordisk nivå, ifølge NVE, og blir brukt opp på få år i Norge. Dette forsterkes av at kontinentet også er interessert i den norske balansekraften som vi har i vannmagasinene, den er kjempeverdifull, sier Torvanger.

Enkelt forklart hjelper det ikke hvor mye vindkraft du har så lenge du ikke har nok kraft når det ikke blåser. Elektrisiteten som sikrer lys og varme i de tusen hjem og kraft til industrien må leveres uavhengig av om det blåser.

I regjeringsplattformen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet fra Hurdal heter det at elektrifisering «i størst mulig grad» skal skje med havvind eller annen fornybar strøm fra sokkelen.

Statssekretær Amund Vik i OED mener man må se elektrifiseringsprosjektene i et større tidsperspektiv. Havvinden kommer, lover Vik.

- Prosjektene som kommer nå har en varighet som er vesentlig lengre enn inneværende stortingsperiode, og det diskuteres viktige bidrag på sokkelen fra næringen som Tampen og Trollvind i tillegg til den statlige satsingen. Fram mot 2040 er det planlagt installert 30 GW havvind på sokkelen, som er vesentlig mer energi enn det sokkelen selv etterspør, sier Vik.

Den store flaskehalsen

Men havvind vil ikke løse hovedproblemet i kraftsystemet - mangelen på balansekraft, påpeker Cicero-forsker Torvanger.

- Ja, du kan håpe at du kan bygge ut havvind, som er dyrt og tar tid, men uansett er dette variabel produksjon. Flaskehalsen i systemet er balansekraften, hvordan man skal sikre nok energi når det er lite vindkraft og for lite balansekapasitet i norske vannmagasiner, sier forskeren, og da hjelper det ikke med storstilte havvindplaner:

STØTTE: Statssekretær Amund Vik i OED mener elektrifisering av sokkelen også gir positive effekter for landbasert industri. Foto: Jørgen Gilbrant / Dagbladet
STØTTE: Statssekretær Amund Vik i OED mener elektrifisering av sokkelen også gir positive effekter for landbasert industri. Foto: Jørgen Gilbrant / Dagbladet Vis mer

- Det vil ikke havvind hjelpe med, med mindre kraften kan lagres når det er overskudd og for eksempel omgjøres til hydrogen. Men hydrogen involverer store energitap og det er også dyrt å bygge ut.

Statssekretær Vik er enig i at balansekraft er det kritiske - derfor må alle spille på lag.

- Som følge av økt forbruk fra mange sektorer er det behov for mer kraft. På kort sikt på land, på lengre sikt havvind. Det er et stort behov for effekt og balansekraft. Her må flere kilder spille sammen. Oppgradering av vannkraft, batteri, hydrogen og andre kilder, sier Vik.

Prissjokk

Hvis du trodde strømprisene var høye i dag, er det bare å stålsette seg for framtida. Prisen vil både gå opp og bli mer ustabil med de politiske grepene som nå tas med høyt tempo i elektrifisering, framholder Cicero-forsker Asbjørn Torvanger.

- I alle scenarioer gir det to effekter: Prisen vil gå opp i Norge, noe vi alt ser, når vi er sterkere koblet til et marked i Europa der prisen ligger høyere og vil stige fordi hele samfunnet skal elektrifiseres. Etterspørselen vil gå opp uten at vi har vært i stand til å utvikle nok stabil grønn kraft, og dette blir vanskelig å få til over de neste tiåra. Da må man trå til med gass og delvis kull, eller mer kjernekraft, sier Torvanger, og kommer med følgende advarsel til slutt:

- Videre vil det gi langt større variasjon i kraftprisen. Det må både folk og industri innstille seg på. Bygger du ut vind, som Norge nå planlegger i stor skala, får du i snitt bare ut en tredjedel av det teoretiske potensialet til vindmøllene, derfor må du ha overkapasitet. Når det er mye vind får du overproduksjon og får lave kraftpriser. Men når det ikke blåser og balansekraften mangler, får du høy pris.

- Markedsmekanismen virker altså mot verdien av å bygge ut mer vindkraft, spesielt ved mangel på balansekraft og lagret energi.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer