Hudflettes: - Bensin på inflasjonsbålet

Joe Biden planlegger å bruke flere tusen milliarder på å slette studielån. Det er ikke alle like begeistret for.

FÅR KRITIKK: Ikke alle er like fornøyd med at president Joe Biden vil bruke flere hundre milliarder dollarp å å slette studiegjeld. Foto: Jim Watson / Pool via AP / NTB
FÅR KRITIKK: Ikke alle er like fornøyd med at president Joe Biden vil bruke flere hundre milliarder dollarp å å slette studiegjeld. Foto: Jim Watson / Pool via AP / NTB Vis mer
Publisert

Denne uka annonserte USAs president Joe Biden en plan som gjør at millioner av amerikanere kan få slettet deler av studiegjelda.

Utgangspunktet for planen er at tidligere studenter kan få slettet 10 000 dollar, rundt regnet 100 000 kroner, av gjelda, under forutsetning at de har årslønn under 125 000 dollar.

De som er i en spesielt vanskelig økonomisk situasjon vil kunne få slettet 20 000 dollar.

- Bensin på inflasjonsbålet

Tanken bak ettergivelsen av deler av studiegjelden er å gi litt pusterom til amerikanere som har måttet se levekostnadene gå kraftig opp i det siste.

Studiegjelden har vært diskutert i mange år, ettersom mange amerikanere har svært høy studiegjeld, men det er likevel ikke sånn at alle er like imponerte over Bidens plan.

Enkelte økonomer mener at å bruke 300 milliarder dollar på å slette studiegjeld er en hasardiøs øvelse når landet ellers sliter med rekordhøy inflasjon.

Harvard-økonom, og tidligere rådgiver for Barack Obamas administrasjon, Jason Furman, er blant de tydeligste kritikerne, skriver Fortune.

- Å helle nesten en halv billion dollar med bensin på inflasjonsbålet som allerede brenner er uforsvarlig, skriver Furman på Twitter.

En del av kritikken til Furman går på at folk med ganske høye lønninger kommer til å få ettergitt studiegjeld.

«Hvorfor utforme politikk som vil gi 40 000 dollar til et gift par som tjener 249 000 dollar? Hvorfor inkludere juss- og handelshøyskolestudenter?», skriver Furman.

- Øker inflasjon

Obamas tidligere rådgiver er også bekymret for at planen kan gi universiteter et insentiv til å øke semesteravgiften, oppmuntre studenter til å låne mer, og at planen dermed til slutt slår tilbake ved at det er skapt en forventning om ettergivelse av studiegjeld også i framtida.

Ifølge Furmans anslag vil inflasjonseffekten av studiegjeldpakka kreve at sentralbanken hever styringsrenta med ytterligere 0,75 prosentpoeng.

Han får også støtte i sin kritikk av tidligere finansminister Larry Summers, som tidligere denne uka skrev på Twitter at «ettergivelse av studiegjeld er pengebruk som hever etterspørsel og øker inflasjon».

«Hver eneste dollar som blir brukt på å ettergi studielån er en dollar som kunne blitt brukt til å støtte dem som ikke får sjansen til å gå på college», skriver Summers, som også frykter at skolene kan øke semesteravgiften, og på den måten bidra til inflasjonspresset.

- Veldig liten effekt

Men det er på ingen måte alle som deler Furman og Summers syn på at ettergivelse av studiegjelden vil føre til økt inflasjonspress.

Årsaken er at myndighetene i mars 2020 innførte en frys på studiegjeld, som har gjort at mange amerikanere ikke har måttet betale ned på gjelda de siste drøye to åra.

Fra januar 2023 oppheves denne ordningen, noe som betyr at amerikanerne igjen må begynne å betjene gjelda.

- Dette vil hemme veksten og inflasjonen, mens ettergivelse av gjeld vil bygge opp under vekst og inflasjon. Summen av disse tverrstrømmene er omtrent lik null, sier sjeføkonom for Moody's Analytics, Mark Zandi, til CNN.

Ifølge Moodys anslag vil kombinasjonen av at studiegjeldsfrysen blir opphevet, og ettergivelsen av studielån, redusere bruttonasjonalprodukt med 0,05 prosentpoeng, senke arbeidsledigheten med 0,02 prosentpoeng og kutte inflasjonen med 0,03 prosentpoeng. Ikke all verdens, med andre ord.

- Vi snakker ikke om å heve eller senke inflasjonen med et prosentpoeng - ikke engang med et halvt prosentpoeng. Vi snakker om en veldig liten effekt. Men for personer gjør dette en stor forskjell. Det sletter over halve studiegjelda til mer enn halvparten av låntakerne. Det betyr ganske mye, sier Dean Baker, medgrunnlegger av Center for Economic and Policy Reasearch.

- En bøtte isvann på en skogbrann

Bidens pakke er uansett et kompromiss, da deler av det demokratiske partiet hadde ønsket seg en rausere ordning. Noen tok til orde for en ordning som sletter så mye som 50 000 dollar av amerikaneres studiegjeld.

Borgerrettighetsorganisasjonen NAACP er blant dem som mener Biden ikke går langt nok for å adressere problemet.

- Å slette bare 10 000 dollar er som å helle en bøtte isvann på en skogbrann, skrev organisasjonen i en kronikk hos CNN Business.

Baker på sin side omtaler Bidens plan som et «godt kompromiss», som unngikk å bli for ekstrem.

- Dette hjelper folk, men man gir ikke bort hele butikken, sier Baker.

Republikanerne er mot Bidens nye plan, ettersom de mener det vil være urettferdig for dem som i årevis har betjent sine lån og betalt store summer i renter og avdrag, skriver NTB.

«Studielånssosialisme», har den mektige republikanske politikeren Mitch McConnell kalt det, ifølge Financial Times, og sosialisme er ikke akkurat et honnørord i hans vokabular.

Biden på sin side har stor tro på den positive effekten gjeldsslettingen kan ha.

- Dette betyr at folk endelig kan krabbe fram fra under gjeldsfjellet. At de endelig kan tenke på å kjøpe et hjem, starte en familie eller en forretning. Og når dette skjer vil det gagne hele økonomien, sier Biden.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer